Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #1 Skrevet 11. mars 2016 Jeg må bare spørre. Er det slik at det er vanlig blant menn å overlate alt husarbeid til kona, eller er det siviliserte menn der ute? Jeg gjør alt - og da mener jeg ALT hjemme. Blir jeg syk, eller er borte noen dager, så flyter det, det er null rutiner, barna kommer for sent på skolen.. Jeg føler rett og slett at jeg ikke kan være borte.. Jeg har forsøkt å konfrontere mannen med dette gang på gang, med sinne, med diplomati, med tårer.. han ser ikke hvor sliten jeg er, og har ingen evne til å se sine mangler på området. Mange sier jo at kvinnen gjør husarbeidet mens mannen ordner det praktiske ute og med oppussing. Arbeidet ute har jeg for lengst tatt over, det som jeg kan klare å pusse opp selv blir gjort - det jeg ikke klarer blir ikke gjort. Jeg må i så fall lære meg det om det skal bli gjort. Og jeg syns faktisk det blir feil.. Jeg får sikkert høre at det er slik fordi han vet jeg tar det - og at jeg syr puter under armene hans. Vel, jeg har forsøkt å la ting stå. Men etter to-tre uker så må jeg faktisk gjøre det. Jeg foretrekker å leve i et ok hjem fremfor å la ting stå av rent prinsipp. Så nå er jeg egentlig så drittlei, og tenker at det hadde vært bedre å leve alene, uten å fungere som vaskehjelp ved siden av full jobb. Romantikken er for lengst død, jeg sliter med å tenne på en lat mann. Er det bare meg? Eller er vi flere med menn av samme ulla? Og hva gjør man? Anonymous poster hash: f6ace...eec
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #2 Skrevet 11. mars 2016 Selvfølgelig er vi flere. Vi får nedlatende kommentarer om hborfor vi fikk barn med disse mennene,hvorfor vi gidder å leve som dørmatter osv. De damene som har orsentlige menn kan være glade for det. Langt ifra alle menn er huslige og hjelpsomme, og mange av oss må ta til takke med late menn for i det hele tatt å få barn og familie. Jeg gjør alt hjemme. Ellers går familien på trynet. Men mannen er ute med barna hver dag etter middagen så de får frisk luft og rast fra seg. Mens jeg styrer og ordner et par timer. Jeg er mye med barna ellers altså Han jobber 100%. Jeg gjør det også men er i perm med baby nå. Anonymous poster hash: d5edb...6e0
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #3 Skrevet 11. mars 2016 Jeg levde med en sånn mann. Det var også en av grunnene til at jeg gikk fra han. Anonymous poster hash: 6ff97...75b
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #4 Skrevet 11. mars 2016 Jeg gjør det, på mandagen tar jeg ut separasjon. I tillegg til null husarbeid bedrives det sexnekt, fyll hver helg med kompiser og null interesse for barna. Good riddance. Anonymous poster hash: a5f5c...ed7
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #5 Skrevet 11. mars 2016 Har levd med en slik mann selv, det var en av de mange grunnene til at jeg gikk fra han. Tror det er veldig vanskelig å endre, jeg prøvde mange ganger og mange forskjellige måter - men til ingen nytte... Anonymous poster hash: 54a95...db2
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #6 Skrevet 11. mars 2016 Jeg levde med en sånn mann. Han hjalp ikke til i det hele tatt, verken med hus, bil eller barn. En av grunnene for at jeg gikk. Dumme meg klarte å få en ny mann som ikke gjør særlig mye i hjemmet. Men han står opp med barna hver eneste dag (ikke hans barn engang, b-mennesket meg får sove!), tømmer oppvaskmaskinen hver morgen og brøyter ute. Det holder for meg. Eksen sto aldri først opp med ungene, jeg var konstant utslitt. Min nye mann lar meg sove minst en time ekstra hver morgen, jeg er ikke skapt til å stå opp kl seks. Dette gjør at jeg i løpet av dagen har ekstra energi og tar gledelig i litt ekstra. Anonymous poster hash: fb205...fbd
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #7 Skrevet 11. mars 2016 Jeg gjør det meste hjemme og med barna i tillegg til 80 % jobb (har lang reisevei, så de 20 % går til det...), og det er mannen fullt klar over. Han sliter med noen ting som medfører at det er en del ting han ikke kan gjøre. Jeg er i permisjon akkurat nå, men når den er ferdig må jeg nok sette noen flere krav til han (han klarte en god del mer da jeg var syk over en lengre periode). Jeg er utrolig trøtt og sliten pga 2 barn som ikke sover om natta. Nå er mannen her heldigvis en veldig snill og god fyr ellers Anonymous poster hash: 82c45...ac7
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #8 Skrevet 11. mars 2016 Jeg levde med en sånn mann. Det var også en av grunnene til at jeg gikk fra han. Anonymous poster hash: 6ff97...75b Samme her. Anonymous poster hash: a686d...52a
Anonym bruker Skrevet 11. mars 2016 #9 Skrevet 11. mars 2016 Ja, samboer har alltid vært lat. Eller rettere sagt, han har bare ikke lært seg hvordan et hus skal drives. Han er TOTALT ødelagt av svigermor som gjorde absolutt alt for han gjennom hele oppveksten. Svigermor er et omsorgsmenneske til tusen, og hjelper oss masse med barna, men jeg har sett mer og mer hvordan samboer har gått glipp av en vesentlig læringsprosess gjennom oppveksten. Problemet er.. Svigermor gjør alt uten å lage en lyd, alt fra klesvask til rydding til pynting og rengjøring og matlaging - hun gjør alt med glede og involverer ingen. Derfor tror samboeren min at alt i et hus på magisk vis ordner seg selv. Verst er det med rengjøring og skifting av sengetøy. Vi har snakket mye om det, og han vil skjerpe seg, men interressen og motivasjonen er lik null. Tok en test en gang. Snakket om viktigheten av å skifte på senga hver uke. Han var enig, og vi skulle hjelpe hverandre å huske på det. Så merket jeg meg datoen og ventet på at han skulle huske det. Det tok 7 uker. Jeg gikk nesten fea han og var dypt deprimert i to år pga mye håpløst i forholdet, men husarbeid har bok vært det vi har kranglet mest om. I de mørkeste periodene mine sov jeg bort dagene, og han gjorde mye mer i huset da. Rotete og skittent var det, fordi han ikke skjønner hvorfor det skal være rent og ryddig, eller jeg tror han innså hvor mye jobb det er å holde oversikten på alt og få gjort alt. Men han ble flinkere til å gjennomføre det viktigste. Jeg skal aldri skjemme han bort igjen. Det er ingen takk å få. Anonymous poster hash: aab5e...6c6
Gjest Antarctica Skrevet 11. mars 2016 #10 Skrevet 11. mars 2016 Jeg levde med en sånn mann. Han hjalp ikke til i det hele tatt, verken med hus, bil eller barn. En av grunnene for at jeg gikk. Dumme meg klarte å få en ny mann som ikke gjør særlig mye i hjemmet. Men han står opp med barna hver eneste dag (ikke hans barn engang, b-mennesket meg får sove!), tømmer oppvaskmaskinen hver morgen og brøyter ute. Det holder for meg. Eksen sto aldri først opp med ungene, jeg var konstant utslitt. Min nye mann lar meg sove minst en time ekstra hver morgen, jeg er ikke skapt til å stå opp kl seks. Dette gjør at jeg i løpet av dagen har ekstra energi og tar gledelig i litt ekstra. Anonymous poster hash: fb205...fbd For en feminist som meg sitter det langt inn å innrømme dette: det du beskriver er ikke så ille, tross alt. Et lite snev av hjelpsomhet er mye, mye bedre enn ingen. Det som HI beskriver syns jeg høres helt fælt ut. Det virker som om livet ville blitt lettere alene med ungene. Da er det færre å handle inn til, lage mat til, rydde etter, vaske klær for... Og man kan trekke ungene inn i arbeidet på en god måte. Så lenge de ser far slange seg på sofaen og aldri gjøre noe, er det verre å lære dem opp i "hvorfor alle skal bidra".
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå