Gå til innhold

Hvordan få "guts" til å gå fra samboer?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Selv om jeg klarer meg økonomisk, vil det blir veldig vanskelig med tanke på logistikk. En annen ting er at jeg bor på mannens hjemplass og har ingen andre venner og bekjente enn hans familie, som forsvinner fra min vennskapskrets ved brudd.Jeg vet også at siden det her er andre brudd for mine to eldste, vil jeg ikke involvere meg med noen ny mann før barna har flyttet ut. Minste er 1 år, så når alle er ute av redet er jeg 49 år og har da vært uten sex, kjæreste og mann i huset i SYTTEN (!) år. Hvordan manne meg opp til å bryte? Selv om det er drittskummelt?



Anonymous poster hash: b3d5e...810
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg synes du krisemaksimerer når du sier at du absolutt ikke kommer til å treffe en ny mann på 17 år. Er det en unnskyldning for å slippe å gå fra ham du bor sammen med?

 

Livet kan endre seg mye på 17 år. Det er flott at du ikke ønsker å skape store forandringer og risikere at barna ev. må oppleve nye brudd. Men ting kan skje. Du vet ikke noe om fremtiden. Kanskje du finner den perfekte mann som føler akkurat som deg og at dere blir kjærester med særbo? Eller kanskje møter du en mann som du vet det er trygt å flytte sammen med likevel.

 

Ikke vær så bastant på hvordan livet ditt skal se ut de neste nesten 20 årene, for det vet du egentlig svært lite om når alt kommer til alt...

 

Skal du bryte ut så vær sikker på at du bryter av riktige grunner. Og gjør det så på riktig måte. Du må rett og slett bestemme deg...



Anonymous poster hash: 4b1d8...5f6
Skrevet

Fokuser på hva du vinner ved å gå kontra hva du taper ved å bli. Praktiske utfordringer ordner seg alltid.

 

Anonymous poster hash: 34257...97f

Skrevet

Hva er grunnen til at du bryter? Skal helt ærlig innrømme jeg var nær flere ganger med å bli alene da jeg holdt på å bli gal av våkenetter og krangling mellom oss midt på natten litt tidligere. Nå er jenta snart 2 år og ting er bedre. Har også et barn fra tidligere forhold og vil helst holde dette stabilt sålenge jeg kan.. Men er du sikker må du bare bryte og ikke finne unnskyldninger

 

Anonymous poster hash: 800fc...94b

Gjest Antarctica
Skrevet

 

Selv om jeg klarer meg økonomisk, vil det blir veldig vanskelig med tanke på logistikk. En annen ting er at jeg bor på mannens hjemplass og har ingen andre venner og bekjente enn hans familie, som forsvinner fra min vennskapskrets ved brudd.Jeg vet også at siden det her er andre brudd for mine to eldste, vil jeg ikke involvere meg med noen ny mann før barna har flyttet ut. Minste er 1 år, så når alle er ute av redet er jeg 49 år og har da vært uten sex, kjæreste og mann i huset i SYTTEN (!) år. Hvordan manne meg opp til å bryte? Selv om det er drittskummelt?

 

Anonymous poster hash: b3d5e...810

Den tankegangen kan du bare legge vekk. Selvsagt kan du involvere deg med hvem du vil. Ungene trenger ikke være del av det før du er helt sikker på at det er rett.

Skrevet

Grunnen er at vi ikke lenger har et forhold. Han vil ikke ha sex, bruker mer tid på kompiser enn familien, bryr seg ikke om meg eller mine særkullsbarn og gjør ikke en dritt i huset. Han vet ikke hvilke regninger som skal betales, hva fellesbarna mangler i barnehagen, når det er foreldremøter osv. Og ikke vil vite det.

 

Tankegangen om at jeg forblir alene til ungene flytter ut kommer av at samtlige av mine kjærester og begge samboere har vært utro mot meg, og både min nåværende samboer og tidligere samboer endte opp med å drite i hvordan jeg har det, bedrive sexnekt og psykisk manipulering. Jeg orker ikke å gå gjennom noe sånt en gang til, og vil ikke at barna mine skal oppleve enda et brudd. Særboer med to barn jeg har 100 % ansvaret for uten avlastning går selvfølgelig ikke, og er ikke noe jeg ønsker. Enten er man sammen eller så er man ikke det. Å treffe hverandre et par ganger i måneden og kanskje ha sex et par ganger i året er ikke et forhold. Så for å beskytte meg selv og barna vil jeg nok ikke involvere meg med noen ny ved eventuelt brudd. Jeg har stor sexlyst og er veldig sosial og "forholdsmenneske" av meg, så det kommer til å bli helt jævlig. Like jævlig som de 4 år jeg tilbrakte alene etter brudd med tidligere samboer. Familien til samboer har vist meg en gang før at de ikke kommer til å ta min side eller støtte meg hvis noe går skeis. Så jeg mister nok hele min omgangskrets hvis jeg bryter nå og blir mutters alene. Å flytte er heller ikke et alternativ da barna har flyttet mye da jeg var alene (de to eldste) på grunn av jobben min, og har nå endelig etablert seg med aktiviteter, skole, venner og nærmiljøet. Jeg har en kjempegod stabil jobb som jeg heller ikke ønsker å bytte.



Anonymous poster hash: da8e8...8f8
Skrevet

Har du pratet med han om dette? Kan jo være det er en nedtur i forholdet. Her kan det fort gå 1-2 uker mellom hver gang og vi gjør det ikke slutt av den grunnen. Ta han med i terapi? Dette er faktisk ting som kan fikses.

 

Anonymous poster hash: 800fc...94b

Skrevet

Har du pratet med han om dette? Kan jo være det er en nedtur i forholdet. Her kan det fort gå 1-2 uker mellom hver gang og vi gjør det ikke slutt av den grunnen. Ta han med i terapi? Dette er faktisk ting som kan fikses.

 

Anonymous poster hash: 800fc...94b

 

 

Det er forskjell på 1-2 uker og 5-6 måneder. Han har sluttet å sove i samme seng som meg også. Han vil ikke i terapi, og siste gang han var der så løy han om flere ting til terapeuten, så jeg følte at det var fullstendig bortkastet. Nedtur i forholdet rettferdiggjør heller ikke at han ikke bryr seg om jeg er syk, sliten, ikke løfter en finger i huset selv om det er jeg som jobber og han er hjemme.

 

Anonymous poster hash: da8e8...8f8

Skrevet

Han har også begynt å drikke seg sanseløs hver eneste helg. Ikke noe ungene er vitne til siden han drikker hos kompiser og sover over der.



Anonymous poster hash: da8e8...8f8
Skrevet

Har du pratet med han om dette? Kan jo være det er en nedtur i forholdet. Her kan det fort gå 1-2 uker mellom hver gang og vi gjør det ikke slutt av den grunnen. Ta han med i terapi? Dette er faktisk ting som kan fikses.

 

Anonymous poster hash: 800fc...94b

 

1-2 UKER???

Oioioi, DET var lenge, du.......... :eeeh:

 

Anonymous poster hash: 887a1...858

Skrevet

 

Har du pratet med han om dette? Kan jo være det er en nedtur i forholdet. Her kan det fort gå 1-2 uker mellom hver gang og vi gjør det ikke slutt av den grunnen. Ta han med i terapi? Dette er faktisk ting som kan fikses.

 

Anonymous poster hash: 800fc...94b

 

1-2 UKER???

Oioioi, DET var lenge, du.......... :eeeh:

 

Anonymous poster hash: 887a1...858

 

 

For gubben er to uker tørke skjønner du ;) Jeg for min del kan gå måneder uten sex uten at jeg nødvendigvis ønsker gjøre det slutt med han. Noen er ikke like glade i sex som andre. 

 

Anonymous poster hash: 800fc...94b

Skrevet

 

Han har også begynt å drikke seg sanseløs hver eneste helg. Ikke noe ungene er vitne til siden han drikker hos kompiser og sover over der.

 

Anonymous poster hash: da8e8...8f8

 

 

Javel, da bør du dra fra han. Ikke lag unnskyldninger. Bestill time på familievernkontor og lag en plan for hvordan du skal få en egnet bolig, økonomi +++. Så drar du. Nettverk og slikt får du opparbeide deg etter brudd. 

 

Anonymous poster hash: 800fc...94b

Skrevet

Heller være virkelig alene enn alene i et dødt forhold. Høres ut som dere ikke engang har respekt for hverandre, ikke vennskap eller noe som er felles man kan bygge på.

 

Jeg hadde ikke kaste bort livet mitt fordi jeg var for redd for fremtiden.

Skrevet

Hvor gamle er barna du har fra før da? Du trenger jo ikke å gå uten noe forhold i 17 år. Skjønner jo for barna sin skyld, at du ikke skal hoppe i noe nytt med en gang. Men de du har fra før blir større, så det blir lettere og date, og får du kjæreste trenger dere ikke å bo sammen på en stund.

 

Jeg har vært alene med mine 2 barn 100% i 8 år. Og dating har ikke vært lett. Men nå er største tenårig, og minste har startet å overnatte hos venner. Så da er det lettere å date. Så møtte en fantastisk mann i høst. Og vi tar det veldig langsomt da vi begge har barn.

 

 



Anonymous poster hash: 39441...9a2
Skrevet

 

Hvor gamle er barna du har fra før da? Du trenger jo ikke å gå uten noe forhold i 17 år. Skjønner jo for barna sin skyld, at du ikke skal hoppe i noe nytt med en gang. Men de du har fra før blir større, så det blir lettere og date, og får du kjæreste trenger dere ikke å bo sammen på en stund.

 

Jeg har vært alene med mine 2 barn 100% i 8 år. Og dating har ikke vært lett. Men nå er største tenårig, og minste har startet å overnatte hos venner. Så da er det lettere å date. Så møtte en fantastisk mann i høst. Og vi tar det veldig langsomt da vi begge har barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 39441...9a2

 

 

 

De er 12 og 10. Har også vært alene 100 % med dem før jeg traff far nr. 2, og det var helt jævlig.

 

Anonymous poster hash: da8e8...8f8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...