Dette med "det er foreldrenes ansvar" ...

[Anonym bruker]

Jeg har lagt merke til dette utsagnet flere ganger, men jeg stusser litt over det. Nå et jeg at vi er jo veldig mange ulike bruker her inne og har dermed veldig ulike barn, og ikke minst alder på barna våre, så kanskje det er derfor?

 

Dette ble litt rotete, jeg skal forklare litt nøyere hva jeg mener. Ta eksempelet om smågodt siden det er en dagsaktuell tråd her nå, men dette kan også gjelde mange andre teamaer. At barn kjøper med seg store poser med smågodt på butikken er foreldrenes ansvar. Ok, la oss se på det.

 

Barna som går på butikken alene er som regel over 10 år, de bor tydeligvis i nærheten av en butikk og de har åpenbart med seg penger. I hvert fall noen av dem.

 

Dere som har barn på 10 år +, vet dere alltid helt nøyaktig hvor barna deres er til en hver tid når de er ute med vennene sine? Har barna deres tilgang på penger? For eksempel noen kroner i en lomebok av enger som de fikk fra bestmor til å ha til en is på 17. mai el.? Bor dere i nærheten av en butikk?

 

Greien er bare den at når bara blir større, mister man også mer kontrollen over dem, og det skal vi! Det er ikke meningen vi skal fotfølge 11-12-13-åringer. Det er ikke meningen at vi skal vite om absolutt alt de foretar seg. Det er meningen at vi skal gi dem et godt grunnlag, gode verdier og gode vaner. I dette gitte tilfelle; et sunt kosthold og kunnskaper om hva (for mye) sukker kan gjøre med en. Lære dem til å forstå at det ikke er så smart å mumse innpå ubegrensede mengder med smågodt.

 

Når det er sagt, er det ikke litt vel naivt å tro at man dermed kan klappe seg selv på skulderen, ikke tilfreds og tenke at "mitt barn kommer aldri til å gå på butikken med penger i lommen for å kjøpe seg smågodt"? For noen vil det stemme. For meg stemmer det stort sett, mine på 11 og 13 år gjør stort sett ikke dette (men det hender), for andre vil det overhode ikke stemme.

 

Så når dere sier at det er foreldrene sitt ansvar dersom en gjeng med 10-12-åringer er innom butikken og kjøper smågodt, kanskje rett etter skolen, hvordan, rent praktisk, mener dere at det er foreldrene sitt ansvar da? Det er jo ikke sikkert de vet om det en gang. Det kan hende at akkurat de foreldrene har det sunneste kostholdet som er å oppdrive. Så hva skal en forelder da gjøre? For å ta ansvar altså.

Anonymous poster hash: af5e8...277

[Elsker livet]

Foreldrene skal gjøre det du sier først, gi dem gode vaner, kunnskaper og regler. Det er foreldrenes ansvar å kontrollere hva barna foretar seg etter skoletid, men selvsagt kan man ikke kontrollere alt om barna skal bli selvstendige. Så det betyr at de med stor sannsynlighet kommer til å bryte noen regler innimellom. En måte å få litt mer kontroll på barna uten at man er tilstede er å snakke med foreldrene til barnas venner. Er man redd for at barna bruker penger på ting de ikke har lov til, kan man kontrollere pengene deres, f.eks føre regnskap sammen med dem. 

Endret 10. mars 2016 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Foreldrene skal gjøre det du sier først, gi dem gode vaner, kunnskaper og regler. Det er foreldrenes ansvar å kontrollere hva barna foretar seg etter skoletid, men selvsagt kan man ikke kontrollere alt om barna skal bli selvstendige. Så det betyr at de med stor sannsynlighet kommer til å bryte noen regler innimellom. En måte å få litt mer kontroll på barna uten at man er tilstede er å snakke med foreldrene til barnas venner. Er man redd for at barna bruker penger på ting de ikke har lov til, kan man kontrollere pengene deres, f.eks føre regnskap sammen med dem. 

 

Ja, jeg er ikke uenig med deg, men jeg stusser litt over den bastante holdningen som ofte knytter seg opp til utsagnet. Jeg husker jo bare selv hvordan jeg i en periode i barndommen (da jeg var rundt 13-14 år) løy, stjal småpenger (for eksempel 5 kr til tyggis) og brøt mange småregler. Aldri mye eller noe voldsomt, jeg var ikke så rebelsk av meg egentlig, men noe ble det på meg også. Og jeg kan forsikre om at jeg vokste opp med trygge, gode rammer og hadde slinke foreldre.

 

Poenget mitt var nok mest å få fram at folk må ikke bli for naive og for raske til å løfte pekefingeren mot foreldrene. Selv om en del foreldre burde gjort en bedre jobb, er de fleste foreldre gode foreldre som gjør sitt beste, og selv barna deres vil nok gjøre ting innimellom som ikke er helt greit. Om det nå er å snike seg til å kjøpe smågodt som 10-11-åringer eller smugdrikke en øl på en fest som 13-åring. Det er kanskje feil, men jeg ser for meg at en de med de lengste pekefingrene er de som fortsatt bare har småbarn, eller som kanskje ikke er helt realitetsorientert om hva barnet deres egentlig gjør på noen av gangene de er ute med venner

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 57492...a3f

[Heihånåerdetjuligjen]

Jeg er veldig enig med deg HI. Godt skrevet!

[Elsker livet]

Mitt poeng med å si foreldrenes ansvar, er at man sjelden kan skylde på andre. Det er ikke butikkenes eller de som startet priskrigen sitt ansvar om barna mine kommer og kjøper posevis med smågodt. Det er mitt ansvar, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg bruker de virkemidlene jeg må bruke for å ha full kontroll på hva barna foretar seg. Men tar jeg barna mine i å bryte regler gang på gang vil jeg se meg nødt til å innskrenke friheten deres. 

[Anonym bruker]

Mitt poeng med å si foreldrenes ansvar, er at man sjelden kan skylde på andre. Det er ikke butikkenes eller de som startet priskrigen sitt ansvar om barna mine kommer og kjøper posevis med smågodt. Det er mitt ansvar, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg bruker de virkemidlene jeg må bruke for å ha full kontroll på hva barna foretar seg. Men tar jeg barna mine i å bryte regler gang på gang vil jeg se meg nødt til å innskrenke friheten deres. 

 

Ah, da skjønner jeg bedre Jo, det er jo ikke slik at foreldre skal drive med ansvarsfraskrivelse eller er hjelpeløse ofre heller, jeg bare har stusset litt over formuleringen innimellom. Det gjelder på mange andre temaer også, ikke bare dette.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 57492...a3f

[Anonym bruker]

Da jeg var 10 år fikk hverken jeg eller noen av vennene mine lov til å kjøpe godteri på hverdager. Jeg var den eneste som fulgte dette når ingen voksne så oss, så mine foreldre må jo ha gjort noe riktig. Eller kanskje jeg bare var sånn, jeg aner ikke.

 

Foreldrene mine lærte i alle fall fort at jeg fulgte alle regler og gjorde aldri noe galt, så meg kunne de stole fullt og helt på. Noe jeg visste å utnytte da jeg ble 15 og begynte å dra på fester.

Anonymous poster hash: 241b0...71a

[Anonym bruker]

 

Da jeg var 10 år fikk hverken jeg eller noen av vennene mine lov til å kjøpe godteri på hverdager. Jeg var den eneste som fulgte dette når ingen voksne så oss, så mine foreldre må jo ha gjort noe riktig. Eller kanskje jeg bare var sånn, jeg aner ikke.

 

Foreldrene mine lærte i alle fall fort at jeg fulgte alle regler og gjorde aldri noe galt, så meg kunne de stole fullt og helt på. Noe jeg visste å utnytte da jeg ble 15 og begynte å dra på fester.

 

Anonymous poster hash: 241b0...71a

 

Jeg var alltid veldig englebarn og gjorde stort sett som foreldrene mine sa.

Men å snike meg til å kjøpe godteri på butikken så fort jeg fikk sjansen kunne ikke fjorten ville elefanter ha hindret meg i.

 

Anonymous poster hash: eb317...97c