Anonym bruker Skrevet 9. mars 2016 #1 Skrevet 9. mars 2016 Vi bor i et stort hus og har tre barn. Det innebærer en del rot og mye som må holdes styr på til enhver tid. Da vi flyttet inn, ordnet vi slik at vi prøver å ha faste plasser til alt, slik at det er lett å finne ting og rydde ting. Samboer vet for det første ikke hvor disse faste plassene er, og om han tar inn noe fra bilen for eksempel, blir det lagt på en rar plass og han har ikke PEILING hvor han la det (dette gjelder ofte uteklær til barna). Han rydder aldri på plass noen ting. Han trenger å få beskjed om å gjøre det. Han sier av å til at han skal ta et skikkelig skippertak til helga. Akkurat som om det er en bra måte å holde et hus i orden på. Skippertaket skjer som regel ikke. Støvsuging er alltid en slags nød-støvsuging, når han får beskjed om å gjøre det rett før vi får besøk eller lignende. Men da er det alltid ´ta det verste´, og skikkelig rengjøring vet han ikke hva er. Rydde av middagsbordet har jeg tvingt han til å gjøre (fordi jeg liker å lage mat og står stort sett for middagslaging). Men det står ALLTID igjen ting på bordet og oppvaskebenken, fordi han sier han visste ikke hva jeg ville med disse tingene. Han bare forventer at ting skal ordne seg på magisk vis hvis han lar det stå. I løpet av en uke, flytter han på NULL, nada, absolutt ingenting i huset, med mindre han blir bedt om det. I løpet av en uke ligger absolutt ALT på samme plass det ble lagt. Han kommer inn i huset og er forsåvidt flink med barna, men huset og alt som flyter er ikke hans problem. Huset er en oppholdsplass. Akkurat som en ungdom har det, tenker jeg. Og fritiden min består i å flytte på rot. Rydde ting på plass, Kaste søppel og gamle leker som barna drar med seg inn. Jeg har ingen hobbyer, annet en å flytte på ting. Alt som blir lagt noe sted, blir liggende. Klær hoper seg opp på badet, fordi han sier han vet ikke om de er skitne eller rene. Gangen flyter av klær og sko fordi ´det skal uansett brukes i morgen tidlig´ sier han. Han sier han har nok med å holde styr på bilene og hagen og trening til barna. Og det skal sies at han har styring på økonomien vår, siden jeg hater alt som har med bank og forsikring å gjøre. Så han gjør ting. Men huset... det er kun en oppholdsplass for han. Og jeg er mora hans. Det føles sånn hele tiden. Jeg har prøvd så innmari mye å få han til å forstå at jeg syns han mangler et bevissthetsforhold til huset vårt. Han bare bor her, han bidrar ikke til en trivelig tilværelse rundt seg. Selv om han vet at jeg syns dette er viktig. Jeg har prøvd å overse rot, la husvasken være og se hvor lenge det går før noe gjøres. Det ble ulevelig da. Jeg er positiv og skryter når han gjør noe. Det medfører at han gjør enda mindre etterpå, fordi han syns vel han har gjort nok innsats for en stund. Han er alenebarn, altså. Og svigermor er et supermenneske, faktisk helt fantastisk. Hun gjør alt for alle, hele tiden, og elsker det (og vi er takknemlige). Men jeg frykter for at dette har ødelagt sønnen hennes. Jeg vet ikke om han hadde vasket et klesplagg før han traff meg. Vi ble sammen i ungdomstiden, og jeg føler han har stagnert i den epoken, da mora gjorde alt for han,. Hva i huleste skal jeg gjøre, eller tenke? Er jeg helt på bærtur, hadde dere klart å bo med en sånn ´ungdomsgutt´?? Jeg kjenner at drømmen er å ha en mann som har et bevisst forhold til huset han bor i, som bryr seg hvordan ting er og liker å ha orden på ting. Kanskje flytter om litt på ting fordi han har tenkt på at det kunne være bedre. Sånt skjer ikke her. Sånn som ting er nå, bidrar han mer til rot enn til rydding. Og det sliter på meg og mine følelser og lyst for han. Anonymous poster hash: 31d87...787
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2016 #2 Skrevet 9. mars 2016 Reis bort en helg, på jentetur e.l. La han se hva som skjer når du ikke ordner opp. Eller, ta dine og ungene sine ting. Hvis han ikke legger klærne sine i skittentøysdunken, blir de heller ikke vasket. Anonymous poster hash: c50e7...baf
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2016 #3 Skrevet 9. mars 2016 Hvis han jobber, tar seg av utvendig arbeid, følger barna på trening og er flinke med barna hjemme synes jeg jo egentlig at han gjør mer enn nok! Anonymous poster hash: 12172...fab
Pengetreet Skrevet 9. mars 2016 #4 Skrevet 9. mars 2016 Reis bort, men en helg er for lite, da kommer du bare hjem til en svinesti. Minst en uke tenker jeg. Er dessuten enig med henne over. Kun klær som ligger i skittentøyskurven blir vasket.
overlord Skrevet 9. mars 2016 #5 Skrevet 9. mars 2016 Jobber dere begge 100 prosent? Han har jo en del faste oppgaver han også slik som du beskriver det. Hvor gamle er barna? Kan ikke de hjelpe til? Her har barna hatt faste oppgaver fra ca. 6 år. Har dere råd til vaskehjelp? Lag en oversikt over alle faste oppgaver og fordel dem rettferdig er mitt beste forslag.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2016 #6 Skrevet 9. mars 2016 Hehe, jeg reiste faktisk bort i over ei uke i januar, for å få en pause. Han og de to eldste barna overlevde fint. Lettvinte middager og han hadde støvsugd. Men det påvirket ikke hverdagen etterpå. Tilbake til samme gamle. Altså, stort sett har jeg ingenting i mot vanlig husarbeid. Jeg liker å lage mat, har ingenting imot klesvask. Liker å tenne lys og ha det hyggelig rundt meg. Jeg kunne godt ha bodd alene med tre barn og fått til alt. Det handler mer om holdning til det huset vi bor i, tror jeg! At han rett og slett driter i det meste, fordi hele livet har alt ordnet seg. Jeg syns ikke jeg har skjemt han bort som hans mor gjorde, men jeg må faktisk sortere kleshaugen på badet når han ikke gjør det, slik at barnas klær i det minste blir vasket. Jeg må gå ut med søpla når det stinker på morgenen fordi han (igjen) ikke husket å tømme det før han la seg. Jeg må rydde stua litt før jeg kan se på tv (han driter i om det flyter av leker og skitne glass). Jeg må ha et ryddig og rent kjøkken før jeg starter på neste måltid. Han FATTER og begriper ikke at dette er arbeid som må gjøres. Hadde det vært opp til han, hadde klærne blitt vasket i ett stort skippertak til helga, kjøkkenet kan vaskes og ryddes etter behov (altså rett før man skal lage mat) og stua kan bare være som det fordi vi skal uansett bare se på tv´en.... Det er en holdning, et syn på tilværelsen som er helt på bærtur syns jeg! HI Anonymous poster hash: 31d87...787
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2016 #7 Skrevet 9. mars 2016 Reis bort en helg, på jentetur e.l. La han se hva som skjer når du ikke ordner opp. Eller, ta dine og ungene sine ting. Hvis han ikke legger klærne sine i skittentøysdunken, blir de heller ikke vasket. Anonymous poster hash: c50e7...baf Har selv prøvd dette, funket ikke. Vasker ikke klærne hans, han tar de kanskje 1 gang pr mnd. Han bryr seg ikke om det er skittent og rotete, så det nytter ikke å bare la det flyte... Eneste som funket her var å avtale at vi skulle gjøre husarbeid sammen 30 minutter hver dag. Anonymous poster hash: 24345...a87
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2016 #8 Skrevet 9. mars 2016 Jobber dere begge 100 prosent? Han har jo en del faste oppgaver han også slik som du beskriver det. Hvor gamle er barna? Kan ikke de hjelpe til? Her har barna hatt faste oppgaver fra ca. 6 år. Har dere råd til vaskehjelp? Lag en oversikt over alle faste oppgaver og fordel dem rettferdig er mitt beste forslag. Ja, jobber fullt begge to. Har hatt vaskehjelp. Det hjalp litt, men ryddinga før vaskehjelpen kom ble faktisk en større belastning. Siden det er JEG som rydder. Har prøvd opdgaveliste Godt råd, dersom begge vet hva oppgavene innebærer. Og husker å gjøre det. Og blir enige om hvor belastende hver oppgave er. For eksempel, han fikk i oppgave å støvsuge hele huset en gang i uka. Når han hadde gjort det den uka, var det han revnende likegyldig om barna hadde tråkket inn en hel sandkasse i gangen. Han hadde gjort det han skulle den uka. Søppel skal ha tømme hver kveld (fordi jeg syns hele huset stinker, ellers). Han syns dette er helt unødvendig og kjenner ikke søppellukt. Han syns jeg er overdramatisk om jeg står opp og blir kvalm av lukta i huset. Blir sur på meg. Jeg føler at vi er så ulike mtp holdninger til huset vi bor i. Er dette normalt!? HI Anonymous poster hash: 31d87...787
LivetErEnLek Skrevet 9. mars 2016 #9 Skrevet 9. mars 2016 Dere må kanskje justere dere begge to. Du forventer et hus der ting er på stell , pedantisk ryddet og rent til enhver tid. Samboeren din har ikke dette behovet og befinner seg kanskje på andre del av skalaen. Med fire barn og full jobb på begge to, har jeg beveget meg fra å forvente det samme som deg til å kunne klare å trives med litt rot rundt meg.
overlord Skrevet 9. mars 2016 #10 Skrevet 9. mars 2016 Jobber dere begge 100 prosent? Han har jo en del faste oppgaver han også slik som du beskriver det. Hvor gamle er barna? Kan ikke de hjelpe til? Her har barna hatt faste oppgaver fra ca. 6 år. Har dere råd til vaskehjelp? Lag en oversikt over alle faste oppgaver og fordel dem rettferdig er mitt beste forslag. Ja, jobber fullt begge to. Har hatt vaskehjelp. Det hjalp litt, men ryddinga før vaskehjelpen kom ble faktisk en større belastning. Siden det er JEG som rydder. Har prøvd opdgaveliste Godt råd, dersom begge vet hva oppgavene innebærer. Og husker å gjøre det. Og blir enige om hvor belastende hver oppgave er. For eksempel, han fikk i oppgave å støvsuge hele huset en gang i uka. Når han hadde gjort det den uka, var det han revnende likegyldig om barna hadde tråkket inn en hel sandkasse i gangen. Han hadde gjort det han skulle den uka. Søppel skal ha tømme hver kveld (fordi jeg syns hele huset stinker, ellers). Han syns dette er helt unødvendig og kjenner ikke søppellukt. Han syns jeg er overdramatisk om jeg står opp og blir kvalm av lukta i huset. Blir sur på meg. Jeg føler at vi er så ulike mtp holdninger til huset vi bor i. Er dette normalt!? HI Anonymous poster hash: 31d87...787 Vi har delt rommene mellom oss og har ansvar for at "våre" rom til enhver tid er ryddige. Så har vi vaskehjelp til renholdet som vi begge hater. Barna har ansvar for sine rom og lekerommet. Den ene har i tillegg ansvar for søppel og den andre for tømming av oppvaskmaskin. Jeg har ansvar for regninger og han for det som har med bilen å gjøre. Han har ansvar for barna aktiviteter og jeg for å handle.
Anonym bruker Skrevet 9. mars 2016 #11 Skrevet 9. mars 2016 Her er mannen trener for barna tre ganger i veka .2-3 timer pr gang pluss at han reiser med dei på samlinger og renn 2-3helger i mnd.då vert det naturleg at eg tek alt husarbeid. Anonymous poster hash: e8f75...8b7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå