Gå til innhold

Hvordan takler dere at kjæledyrene deres dør?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har nettopp mistet min beste venn og jeg er så lei meg. Det kom brått på også, så fikk ikke forberedt meg.

Er sikker på jeg aldri får en så snill og god kompis igjen.

 

Anonymous poster hash: 025e9...180

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har nettopp mistet min beste venn og jeg er så lei meg. Det kom brått på også, så fikk ikke forberedt meg.

Er sikker på jeg aldri får en så snill og god kompis igjen.

 

Anonymous poster hash: 025e9...180

Så vondt å hørre om tapet ditt.Vi var en hårspredd fra å måtte avlive vår hund som vi elsker og forguder.Noe av det tøffeste vi har vært gjennom.Du må finne trøst i at dyret ikke har det vondt lenger.Og finne trøst i fine stunder dere hadde sammen.Vet at når den dagen kommer og dyret har vondt og ikke mer å gjøre,kommer vi til å avlive .Har hørt skrekkhistorier om dyr som skulle vært avlivet 2 år før og blir holdt igjen pga vondt for eier....Hva er kjerlighet da?smerten for eierene eller dyret?

 

Anonymous poster hash: 15eb0...3dd

Skrevet

Leit å høre om dyret ditt :dagens-rose:  Klem til deg!

 

Jeg taklet det ikke så godt da katten min ble avlivet. Han hadde hatt et godt og langt liv, Han ble 17 år, var gammel, syk og hadde mye vondt. Det var til kattens beste at han ble avlivet. Likevel ble jeg utrolig lei meg, gråt masse og hadde det fælt en god stund. Angret på avlivingen, selv om det var til kattens beste. Rart med det. Man blir så ufattelig glad i dyret sitt.

Er 4 år siden han ble avlivet. Tenker fortsatt på katten, men nå er det bare gode minner. Han var en sær, snål og god katt :)

 

Det er nok langt verre når døden kommer brått på. Sjokket og savnet. Savnet blir kanskje aldri borte, men gode minner lindrer sorgen. Med tid og stunder.

Ta vare på deg selv og minnene dine. God klem!!



Anonymous poster hash: 4c861...413
Skrevet

Det er snart 1 år siden hunden her ble avlivet. Han var veldig syk, og operasjon og medisiner hjalp ikke så jeg måtte la han få slippe. Det jeg slet mest med var den følelsen av at jeg hadde drept han, jeg har hatt forferdelig dårlig samvittighet. Det var jo faktisk JEG som valgte at han skulle dø den dagen. Har grått mye, sørget lenge. Det går bedre nå, men fy så tøft det var en stund. Han ble kremert og jeg har tatt vare på urnen.

Jeg ser nå at det var til hans beste, og som med annen sorg og tap så blir jo hverdagen enklere etterhvert, men tiden det tar er veldig individuell. Kondolerer så mye <3

 



Anonymous poster hash: 43143...103
Skrevet

Det er trist, men ikke mer enn det. Selvsagt savner man dyret som er en del av familien og som du er vant til å ha rundt deg på godt og vondt, men det er et dyr.

 

 



Anonymous poster hash: d9aa3...2b9
Skrevet

 

Det er trist, men ikke mer enn det. Selvsagt savner man dyret som er en del av familien og som du er vant til å ha rundt deg på godt og vondt, men det er et dyr.

 

 

 

Anonymous poster hash: d9aa3...2b9

Du har ikke samme forhold til dyret ditt som mange andre. Dyr eller ei....jeg var helt i kjelleren da hunden min gjennom nesten 15 år døde.

 

Forventer ikke at du har forståelse.

 

 

 

Anonymous poster hash: 41edd...7c0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...