Min venninnes baby er så mye lettere enn min

[Anonym bruker]

Jeg og en venninne fødte med bare en ukes mellomrom, babyene våre er dermed jevngamle. Jeg blir nesten litt lei meg kjenner jeg. Babyen hennes er så mye lettere enn min, og jeg føler det forventes så mye av meg, fordi at hun får det til å se så lett ut. 

 

Hun fødte en uke før meg, og hun hadde besøk fra dag 1 på sykehuset. De første tre ukene var det kun to dager hvor de ikke hadde besøk. Etter dette har hun fartet rundt på kaffebesøk, hytteturer, bursdager, hatt besøk hjemme, steller alltid i stand med mat og dukker alltid opp slående vakker. Hun drar på besøk, både med og uten baby (babyen er selvfølgelig da hos pappaen).

 

Også er det meg da. Jeg hadde kun besøk av min mor på sykehuset, jeg hadde en lang fødsel, sov ikke på tre døgn og trengte å slappe av etter fødselen. Jeg ble nedringt av venninner som ville komme på besøk, men jeg sa det ikke passet. Flere ringte flere ganger og jeg fikk ganske dårlig samvittighet. De første ukene etter fødselen hadde jeg noe besøk (kanskje tre ganger?), men babyen var avhengig av puppen og jeg fikk sjelden stelt i stand med noe mat med baby på armen. Er alenemor så far kunne ikke hjulpet til her. Mest av alt ville jeg få det fort overstått og sende dem hjem, så jeg kunne sove når babyen endelig sovnet. Ca 3 uker etter fødsel fikk hun kolikk. Gråt, gråt og gråt, og sov nesten aldri. 

 

Jeg og venninnen min blir som regel invitert til samme hytteturer, bursdager osv. Nå er det 3 måneder siden fødsel og jeg har såvidt vært utenfor huset. Får endel negativitet fra venninner fordi jeg bare er hjemme, men jeg klarer ikke tanken på å skulle dra med meg skrikerungen min rundt (og hun er enda verre når vi er andre steder, med masse mennesker som vil holde og kose) 

 

Også sitter jeg hjemme da, og får bilder på snapchat av venninnen min som koser seg på hyttetur.

Kjenner jeg er en smule sjalu, og en smule lei meg fordi at de viser så lite forståelse for at jeg ikke orker å bli med. 

 

Så til spørsmålet mitt, er det jeg som er sær som orker såppas lite? 

Anonymous poster hash: d2dbe...9af

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke sær! Ikke alle orker å være med på alt. En fødsel er tungt, og man trenger tid til å hente seg inn..

 

Samtidig kan det være veldig godt for deg å komme deg ut, selv om du ikke orker, eller tror du orker. Sånn at du kan få litt luft, kanskje få en liten pause fra baby.. (Har du vurdert å be venninner gå tur eller noe med baby, slik at du kan få noen minutter for deg selv? )

Jeg tror en mellomting er lurt. Det er ikke bra å slite seg ut med barselbesøk, turer og alt mulig, samtidig er det heller ikke sunt å bare være hjemme og ikke orke noen ting.

Anonymous poster hash: 31226...d3f

[Anonym bruker]

Du må for det første ikke sammenligne deg venninnen din, hun er i en helt annen situasjon enn deg; lett baby og har mann.

 

For det andre så må du bare være ærlig med venninne dine og si at du er sliten. Dersom de har noe i topplokket forstår de det.

 

Når det er sagt syns jeg du prioriterer tiden din veldig riktig!

 

Anonymous poster hash: 8ffb3...0cc

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg. Det blir bedre.

 

Anonymous poster hash: db3b3...f7e

[Anonym bruker]

Drit i hva andre tenker og gjør det som passer DEG og babyen din best! Dersom de ikke klarer å forstå det, så er det deres problem. Og slutt å sammenlign. Alle babyer er unike:) Jeg hadde det litt som deg jeg, valgte sofaen og kos med babyen istedet for å bli med på alt mulig. Det kan man jo alltids gjøre senere. Hvem vet, det er ikke sikkert tilværelsen til venninnen er så rosenrød som den ser ut.

 

Og ja, det er helt normalt å være sliten etter fødsel. Jeg hadde en traumatisk opplevelse og endte opp med indre blødninger. Klarte ikke å stå oppreist lenge av gangen den første tiden. Men takket være mye kos og tid med babyen på sofaen fikk vi til ammingen.

 

Nyt den verdifulle tiden med babyen din istedet du, og ikke tenk så mye om hva andre måtte mene om dine valg. Klem til deg:)

 

Anonymous poster hash: 67874...26a

[Anonym bruker]

Første gang jeg ble mamma var jeg sliten og jeg var overhormonell, mye gråten og følte meg mislykket. Andre gang kom jeg meg kjempe fort etter fødsel. Vi reiste på huttetur når hun var noen uker gammel, hadde masse besøk... var så enkelt å nye babytiden. Så det er forskjellig fra gang til gang og fra person til person. Dere har deg ikke likt.

 

Anonymous poster hash: 1e16c...a7b

[Anonym bruker]

Hei!Jeg har hatt både kolikkbaby og nå denne gang en utrolig rolig baby.Med første barnet var det selvfølgelig utrolig slitsomt pga kolikk.Hun skreik hele tiden føltes det ut som.Vi kjørte i tillegg frem og tilbake 4 ganger i uka til kiropraktor(2 timer hver vei...galskap!)pga babyen hadde noe med nakken.Jeg var ute, det var jeg, men kuttet barseltreff og andre ting ganske fort og måtte legge opp dagen etter babyen.Var i tillegg sykehusinnleggelser osv så var rimelig påkjørt i den tida.Med barn nr.2 er alt så enkelt!Jeg var i kjempefin form rett etter fødselen, kunna springt maraton timer etterpå, babyen hadde ingen problemer med hverken å spise eller noe...sov gjorde han også.Det blir bedre kjære deg!Skulle ha skrevet mer til deg, men må stikke..hold ut, og ikke vær redd for å be om hjelp!🙏🏻Lykke til💕

 

Anonymous poster hash: 64bb1...5b0

[Anonym bruker]

Standard problem at de med greie barn ikke klarer å sette seg inn i at noen har krevende barn. De skjønner det vanligvis aldri før de får et slikt barn. De vil oftest tolke det dithen at de selv gjør alt riktig.

 

Det blir bedre! Husk at det er lov å be om litt hjelp!

 

Anonymous poster hash: 9e1fb...22a

[Anonym bruker]

Du må ikke sammenligne deg med din venninne..

Nå er jeg i permisjon med baby nr.3 som er rimelig krevende. Jeg har lært meg å nikke og smile pent når noen på barselgruppa forteller om babyen sin som sov rundt fra han var 2 uker. Det nytter ikke å sammenligne og bruke energi på å gruble på slike ting også har jeg endelig lært. Jeg har også lært at det stemmer det folk sier.. Det blir bedre :-)

 

Anonymous poster hash: 529f9...855

[Anonym bruker]

Mange babyer er nok vanskelige. Men tror nok mange gjør det vanskelig å. Man må bare prøve å ta med ungen rundt så blir den vant til det. Man Tror også det er tøft med et barn, men når nummer to kommer så ser man hvor enkelt alt egentlig var. Ser mange lar barna styre absolutt alt og gir de uvaner. Har man et barn med diagnose Så er det jo greit. Men de fleste barn kan formest litt. Man må bare gjøre ting litt enkelt ! Men var selvfølgelig sliten Selv og dulla bort ungene og ordna trøbbel for meg selv. Ser det godt nå

 

Anonymous poster hash: 1a39d...dbe

[Anonym bruker]

Mange babyer er nok vanskelige. Men tror nok mange gjør det vanskelig å. Man må bare prøve å ta med ungen rundt så blir den vant til det. Man Tror også det er tøft med et barn, men når nummer to kommer så ser man hvor enkelt alt egentlig var. Ser mange lar barna styre absolutt alt og gir de uvaner. Har man et barn med diagnose Så er det jo greit. Men de fleste barn kan formest litt. Man må bare gjøre ting litt enkelt ! Men var selvfølgelig sliten Selv og dulla bort ungene og ordna trøbbel for meg selv. Ser det godt nå Anonymous poster hash: 1a39d...dbe

Og du har tydeligvis aldri hatt et barn med kolikk...

 

Anonymous poster hash: 8ffb3...0cc

[Gjest Antarctica]

Jeg har hatt tre helt ulike forløp, og var mest som deg med nr 1 og 3 (orka lite besøk, var ikke nysminket hver dag osv osv), men med nr 2 var jeg i knallform, reiste på utenlandsturer med baby osv.

 

Gjør det som er best for deg selv.

[Anonym bruker]

De tre første månedene med det første barnet er unntakstilstand for de aller fleste. Når du legger til kolikk og at du er alene, så skjønner jeg godt at det er tøft . Slutt å sammenlign deg med venninnen din, og prøv å gjøre ting som gir deg overskudd og som passer for deg og babyen din!

 

Anonymous poster hash: d5e80...b0e