Min teori om rolige vs travle barn

[Anonym bruker]

Er at om foreldrene er rolige og easy going så blir babyen påvirket av det og sover og spiser bedre enn de som har litt engstelige og/eller stressa foreldre.

 

Man påvirkes jo av dynamikken og stemningen i et hjem og om mor og far er så redde for å gjøre noe feil og ikke følge boken er jeg sikker på at en sensibel baby plukker det opp.

 

Har andre samme erfaring?

 

Anonymous poster hash: 7ab14...980

[Anonym bruker]

barn påvirkes selvfølgelig av foreldre men er ikke passive mottakere i en allerede satt familiedynamikk. Bsrn har medfødt temperament og påvirker også sine omsorgspersoner.. teorien din er sludder - rett og slett

 

Anonymous poster hash: bb5ad...1f2

[Anonym bruker]

barn påvirkes selvfølgelig av foreldre men er ikke passive mottakere i en allerede satt familiedynamikk. Bsrn har medfødt temperament og påvirker også sine omsorgspersoner.. teorien din er sludder - rett og slett

 

Anonymous poster hash: bb5ad...1f2

Sludder er den ikke.

Stressa mødre FÅR ofte stressa babyer. Men ikke alle gråtende og urolige babyer har stressa foreldre, de kan gråte av flere grunner.

 

 

Anonymous poster hash: 7915c...621

[Anonym bruker]

Vi må ha samkjørt splitta personlighet vi da, som fikk en rolig og en fullstendig loco unge.

 

Anonymous poster hash: 398b2...6e4

[Gjest Antarctica]

Vi må ha samkjørt splitta personlighet vi da, som fikk en rolig og en fullstendig loco unge.

 

Anonymous poster hash: 398b2...6e4

En rolig og en loco forelder 😁

[Anonym bruker]

Teorien din er ikke korrekt.

 

Anonymous poster hash: 29c0f...904

[klg,2 boys now:)]

Vi har en av hver.og de var rolig og locco på foskjellige stadier i livet å.

[Anonym bruker]

Vi må ha samkjørt splitta personlighet vi da, som fikk en rolig og en fullstendig loco unge.

 

Anonymous poster hash: 398b2...6e4

 

Samme fikk vi. Ene barnet klin kokos gal, andre det roligste barnet jeg noensinne har sett. Både jeg og far er rolige mennesker. Jeg holder på med yoga og meditasjon.

 

Anonymous poster hash: 5c3d8...a48

[Anonym bruker]

Jeg er dødsstresset, dessverre, men begge barna er rolige og balanserte.

 

Anonymous poster hash: b43cf...31e

[Anonym bruker]

Den teorien hadde jeg glatt signert ifjor. Vi er rimelig laidback, og hadde en rolig baby. Spiste, sov og var blid.

Men så kom nestemann! Ikke en skrikebaby, men helt sinnsykt vill. All over the place, hele tiden.. Så nei, tror du tar feil ☺️

 

Anonymous poster hash: 88d9a...265

[Anonym bruker]

 

Vi må ha samkjørt splitta personlighet vi da, som fikk en rolig og en fullstendig loco unge.

 

Anonymous poster hash: 398b2...6e4

En rolig og en loco forelder 😁

😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 398b2...6e4

[Anonym bruker]

Hos oss og hos de rundt oss stemmer det. Vi og de venneparene våre som er rolige har rolige unger. De venneparene våre som er stressa og har "panikk" for å gjøre ting feil har unger som styrer og sutrer fælt.

 

Men alle teorier har et unntak.

 

Anonymous poster hash: b6144...035

[Fandens Oldemor]

Vi er så rolige som du får det, men har to barn som ikke akkurat er noen råtasser på å sove (for å si det mildt).

[Anonym bruker]

jeg var en rolig mamma... men dø og pine de ungene jeg fikk var stikk motsatt!!! nå er de eldre og ikke direkte rolige, men likevel enkle og greie

Anonymous poster hash: fca4a...cf2

[Anonym bruker]

At folk tar dette personlig er jo idiotisk. Selvfølgelig finnes det unntak. Men at foreldrenes stressnivå påvirker barnet vet man jo med 100% sikkerhet.

 

Anonymous poster hash: ed4c7...01b

[Anonym bruker]

Var passe nevrotisk med førstefødte, som var rolig, enkel, sov mye og lett håndterbar. Fordi den første var enkel fikk vi etter ikke veldig lang tid en ny baby (2 år aldersforskjell)

Totalt lave skuldre med nr 2, men en helt annen type baby: enkel og blid også; men opp og frem og aktiv og med lite søvn på dagen..

 

 

 

Anonymous poster hash: b2e9e...55e

[Anonym bruker]

Kan tenkes at foreldre med urolige babyer blir mer stressa, styrete og urolig selv også da...

 

Anonymous poster hash: 6fe53...e16

[Anonym bruker]

Man vet jo at man kan overføre redsel for feks hund videre på barn. Min far var veldig stressa på renhold, min mor helt motsatt, jeg er nok midt i mellom. Hva er stressa? Er det ad/hd så kan jo hvem som helst få det. Tror ikke teorien holder vann på generelt grunnlag

 

Anonymous poster hash: b1ff7...0f7

[Anonym bruker]

Arv og miljø.

Det er forsket på dette i årtier.

En hel periode innen litteraturen var viet til dette temaet.

 

 

Anonymous poster hash: 08dba...bfe

[Anonym bruker]

Hos oss og hos de rundt oss stemmer det. Vi og de venneparene våre som er rolige har rolige unger. De venneparene våre som er stressa og har "panikk" for å gjøre ting feil har unger som styrer og sutrer fælt.

 

Men alle teorier har et unntak.

 

Anonymous poster hash: b6144...035

I min omgangskrets har dette ingen sammenheng. Jeg ser ikke noe annet mønster enn at de som elsker babytida ikke syns noe er slitsomt uansett.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3c5e3...ce6

[Anonym bruker]

Mja. Da jeg fikk første hørte jeg dette ofte, at babyen var rolig fordi jeg var rolig. Jeg var kanskje rolig på utsiden, men inni meg var jeg en usikker, stresset hønemor. Babyen var ekstremt bedagelig og gråt så og si aldri. Jeg derimot synes jeg hørte babygråt hele tiden, og klarte feks ikke ta en dusj engang når baby sov, fordi jeg innbilte meg at jeg hørte babygråt.

 

Med nr to var jeg mer avslappet. Babyen var mye mer stresset enn eldste. Han begynte ikke å gå, han begynte å LØPE fra han var 9 mnd...

 

Nå med nr 3 er jeg maks avslappa. Baby derimot er den mest urolige jeg har hatt...

 

Anonymous poster hash: 87520...9f8

[Giss]

Jeg leste en gang at eldre mødre gjennomsnittlig fikk roligere barn enn unge mødre. Man kan lage teorier om mangt, men det er nok langt mer sammensatt enn bare at er man layd-back, så blir barna det også....

[Anonym bruker]

Det stemmer veldig ofte når barna kommer i skolealder. Før det er det så mye som spiller inn. Men ved skolestart er de veldig preget av hjemmet.

Jeg er lærer på lokalskolen i ei bygd, og ser veldig samsvar mellom lynnet til foreldre og deres barn.

Den herligste familien har fem rolige, høflige snille barn. Foreldrene er de mest behagelige menneskene jeg treffer.

Så har vi de elever som rett og slett er følelsesmessig ustabile og utagerende, og de har som regel foreldre som sliter med store ting.

Men ingen regel uten unntak, og unntakene er mange. Rolige foreldre med ville barn, og motsatt.

De verste er uansett barn av foreldre som mener skolen gjør alt galt. Disse kommer vi ingen vei med, fordi de barna gjør 'aaaldri noe galt'!

 

Anonymous poster hash: 6c0d4...083

[Anonym bruker]

Joda, noe kan det selvfølgelig være i teorien din. Om ikke kun miljømessig, men også genetisk. Jeg vil tro personlighet også er noe som ligger i genene. Når det er sagt; det utelukker jo alle barn med diagnoser; både psykiske eller fysiske, eller forbigående medisinske tilstander, være seg refluks, KISS, kolikk etc. Erfaringsmessig kan slike teorier være en stein til byrden for de foreldrene som opprinnelig er trygge og rolige foreldre, men som likevel har urolige og misfornøyde barn. Selv slike foreldre kan BLI urolige av å få høre at det sikkert er noe de selv utstråler. Og tro du meg; slike ting er det ikke sjeldent folk får seg til å si.

 

Anonymous poster hash: c8aaa...9eb