7 mnd og stadig mer krevende

[Anonym bruker]

Lurer litt på om det er bare meg som synes at babytiden blir mer og mer krevende?

De 3 første mnd hjemme med gullet var bare fryd og gammen,men etter dette har det blitt mer og mer slitsomt. Jeg mener ikke da bare at det blir mindre soving og slikt,men jeg klarer rett og slett ikke å underholde han i noe særlig lenger enn en time av gangen.

 

Han kan ligge alene på gulvet og leke i kanskje fem min,da må det skje noe nytt. Han har øvd seg på å åle/krabbe i 3 mnd (!!!) og er daglig fly forbanna over å ikke få det til. Jeg ligger på gulvet og leker med han,har han på fanget,synger og finner på alt mulig rart. Han er alltid med meg i det rommet jeg er og om jeg f.eks. lager meg frokost står jeg med en hånd på kjøkkenbenken og en hånd vinkende/tullende/syngende mot han for å holde han i sjakk. Han kan hyle av latter og smile masse for så å bli fly forbanna og grinete i neste øyeblikk. Det er ingenting fysisk som plager han,han er sjekket for det meste fordi han er prematur og derfor fått ekstra oppfølging. Dessuten merker jeg det fordi jeg alltid klarer å avlede hyling og grinete humør hvis jeg går skikkelig inn for være "superklovn".

 

Jeg blir så overrasket når jeg hører folk med baby på samme alder som har "tatt en lat dag hjemme". For meg er det mest slitsomme jeg kan gjøre å være hjemme en hel dag. Mellom 11-14/15 "MÅ" jeg være ute og trille,bære i bæresele eller være på aktiviteter. Ellers blir jeg totalt utslitt og han blir bare grinete. Ofte deler jeg opp en våkenperiode med en tur i butikken med bæresele,kanskje bare for å kjøpe en banan. Han er nemlig alltid fornøyd i sele eller vogn.

 

Han er en engel på natta og sover i ett fra 19.00-6.30 og sover tre fine dupper på dagen. Spiser og vokser godt,så ikke noe å utsette på dette. Han elsker mat,men om han er i det grinete hjørnet kan han hyle seg gjennom et helt måltid mens han gaper etter mat.

 

Jeg blir alltid stresset når venninner ellers barselgruppa vil møtes hjemme, fordi jeg aldri vet om han da vil være grinete og jeg må hoppe rundt og være klovn blant andre,hehe!

 

Jeg skriver ikke dette for å klage,for jeg har vært og er ekstremt heldig med babyen på så mange områder. Han er herlig og skjønn,ler og tuller masse og jeg gleder meg alltid til å se han igjen når jeg legger meg om kvelden. Jeg bare lurer på om andre har det slik siden det virker som alle andre jeg kjenner syns babytiden har blitt så mye enklere etter de første mnd. Jeg tenker på hva i all verden jeg ville gjort hvis jeg bodde litt mer avsides og ikke kunne tusle en tur i butikken eller ha tilgang til all verdens aktiviteter og selskap rett utenfor døra.

 

Noen i denne babyverden som kjenner seg igjen?Er det bare jeg som er utålmodig og høye forventninger?

 

Anonymous poster hash: cb514...4c3

 

Anonymous poster hash: cb514...4c3

[Anonym bruker]

Helt normalt at de er superfrustrerte før de knekker krypekoden.

 

Alt blir mye mye bedre når de endelig kan bevege seg. Og travlere. 😊

 

Anonymous poster hash: 3b60c...ed1

[Anonym bruker]

Men i 3 måneder liksom???

Min første krøp fra 5.5mnd. Og var blid og fornøyd hele tiden.

 

Min nr 2 kjeftet og sutret fra juni til koden ble knekket i september.. da ble livet fint igjen. Nå løperhan og ler konstant. 😊

 

 

Anonymous poster hash: 3b60c...ed1

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar!

 

Det eneste jeg ønsket var å høre at det finnes flere av disse temperament-trollene siden de tydeligvis ikke finnes i min omgangskrets

 

Anonymous poster hash: cb514...4c3

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg på en måte igjen og på en måte ikke. Min hadde kolikk fram til 2.5 mnd-alder. Dette var uten tvil en slitsom periode. Nå er hun 5 mnd og mye lettere sånnsett. MEN, hun må underholdes konstant og jeg går tom for måter å underholde på. Føler jeg konstant klovner rundt for å holde henne fornøyd. Hun kan av og til ligge på gulvet, men aldri mer enn 5 minutter alene. Så må jeg ned å vifte med lekene, synge, tulle og ja.. være klovn, føles det som.

 

Føler vi gjentar og gjentar den daglige rutinen og hun har gått lei. Sutrer og sutrer fordi hun kjeder seg og jeg blir frustrert fordi jeg så gjerne vil gjøre ting sammen med henne, men her vi bor er det verken babysvømming, kjøpesenter eller fine veier å trille tur på. Metervis med snø er det også, så vi er dermed "låst" inne. Får litt følelse av den filmen "Room" som jeg har sett trailer for. 

 

Uff, trenger sårt sommer nå! 

Anonymous poster hash: 47b4a...65b

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg syns ikke min datter på 10 mnd er mer krevende nå, men hun er krevende på en helt annen måte enn før.

Hver dag er også forskjellig, noen dager kan hun være ganske rolig mens andre dager er det mye frustrasjon.

Jeg sørger for at vi alltid er ute en gang om dagen. Handletur, trilletur, barseltreff, åpen bhg, babysang, babysvømming eller besøke venner/familie. Det virker som resten av dagen er ok hvis det skjer litt på formiddagen.

Jeg lar henne ta del i alt for da får jeg gjort mye mer. Hun får rote i klesvasken, holde skjeen, spise ventegrønnsaker, leke med sokkene mens vi kler på osv. Det gjør det stort sett lettere. Passer på å spise samtidig med henne, leke til faste tider, ut til faste tider.

 

Hun sover nesten ikke, hverken dag eller natt så mye tid å underholde henne på.

 

Anonymous poster hash: 41d28...103

[Anonym bruker]

 

Jeg kjenner meg på en måte igjen og på en måte ikke. Min hadde kolikk fram til 2.5 mnd-alder. Dette var uten tvil en slitsom periode. Nå er hun 5 mnd og mye lettere sånnsett. MEN, hun må underholdes konstant og jeg går tom for måter å underholde på. Føler jeg konstant klovner rundt for å holde henne fornøyd. Hun kan av og til ligge på gulvet, men aldri mer enn 5 minutter alene. Så må jeg ned å vifte med lekene, synge, tulle og ja.. være klovn, føles det som.

 

Føler vi gjentar og gjentar den daglige rutinen og hun har gått lei. Sutrer og sutrer fordi hun kjeder seg og jeg blir frustrert fordi jeg så gjerne vil gjøre ting sammen med henne, men her vi bor er det verken babysvømming, kjøpesenter eller fine veier å trille tur på. Metervis med snø er det også, så vi er dermed "låst" inne. Får litt følelse av den filmen "Room" som jeg har sett trailer for.

 

Uff, trenger sårt sommer nå!

 

Anonymous poster hash: 47b4a...65b

Kjøp vinterdress og ta med baby ut?

 

Anonymous poster hash: 41d28...103

[Anonym bruker]

 

Jeg kjenner meg på en måte igjen og på en måte ikke. Min hadde kolikk fram til 2.5 mnd-alder. Dette var uten tvil en slitsom periode. Nå er hun 5 mnd og mye lettere sånnsett. MEN, hun må underholdes konstant og jeg går tom for måter å underholde på. Føler jeg konstant klovner rundt for å holde henne fornøyd. Hun kan av og til ligge på gulvet, men aldri mer enn 5 minutter alene. Så må jeg ned å vifte med lekene, synge, tulle og ja.. være klovn, føles det som.

 

Føler vi gjentar og gjentar den daglige rutinen og hun har gått lei. Sutrer og sutrer fordi hun kjeder seg og jeg blir frustrert fordi jeg så gjerne vil gjøre ting sammen med henne, men her vi bor er det verken babysvømming, kjøpesenter eller fine veier å trille tur på. Metervis med snø er det også, så vi er dermed "låst" inne. Får litt følelse av den filmen "Room" som jeg har sett trailer for.

 

Uff, trenger sårt sommer nå!

 

Anonymous poster hash: 47b4a...65b

Kjøp vinterdress og ta med baby ut?

 

Anonymous poster hash: 41d28...103

 

 

 

Det skulle jeg gjort, men hun er jo litt for liten til å leke på bakken ute (har ikke en gang lært seg å krype), så alternativet er å gå utenfor døren, gå bort til postkassen og tilbake. Huset vårt ligger 20 m unna e6 og der nekter jeg å bevege meg med baby på disse trange vinterveiene :-) 

 

Anonymous poster hash: 47b4a...65b

[Anonym bruker]

Han sover jo hele natta!!! Og tre ganger på dagen!! Da har du vel overskudd og energi til å underholde og bære litt sånn innimellom? ;) Min sover DÅRLIG på natta og er likedan som din på dagtid, men det er min tredje og jeg husker det var likedan med de to første. Så jeg var vel på en måte forberedt, og har alltid syntes at den første babytiden er den enkleste, bare synd at den går så skummelt fort unna!

 

Anonymous poster hash: b2c93...f8b

[Anonym bruker]

Ja, da føler jeg virkelig med deg!!!Min redning er som sagt å ha alt tilgjengelig rett utenfor døra Men det blir likevel nydelig når vår og sommer kommer og man kan kose seg ute

 

Anonymous poster hash: cb514...4c3

[Anonym bruker]

Og jada,som sagt så vet jeg at jeg ikke skal klage og at jeg har vært sykt heldig på mange områder. Det var ikke ment som et klage-innlegg,bare nysgjerrighet om flere har det på samme måten

 

Anonymous poster hash: cb514...4c3