Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #1 Skrevet 7. mars 2016 Jeg har en gutt som begynner på skolen til høsten, han har mye tics som blunking, ta seg i ansikte, skulder heving, vri håndledd, dra i genser, snufsing, slurpe lyd, kremting og t t t lyd. Blir veldig sint hvor han tyr til vold, blir frustrert og gråter over bagateller. Ham er under undredning nå og det som gjenstår er lege undersøkelse og diagnose møte. Mye av dette blir ikke registert så veldig av barna i barnehagen, selv om noen har begynt å kommentere nå i det siste. Jeg er så redd han skal bli mobba på skolen og at han ender opp som uro kråka fordi det blir mye støy og slikt når han har mye tics og fordi han blir så rasende og frustrert i perioder. Barnehagen har hatt overflringsmøte med skolen nå så de vet hvordan ting ligger ann og hvordan han er. Dere som har barn med lignende utfordring, hvordan har skole hverdagen vært for barnet? Er det noe dere og skolen har kunne gjøre for å gi barnet en bedre skole dag? Hvordan forholder andre barn seg til tics, raseri, frustrasjon osv? Anonymous poster hash: 9c981...e0c
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #2 Skrevet 7. mars 2016 Har ikke selv men kjenner en gutt som har diagnosen og mange slike tics av forskjellig art. Så vidt jeg kan se har han det greit sosialt sett, har en fast vennegjeng han trives i - men mange voksne sliter med å godta ham/skjønne at det ikke hjelper å straffe ham for tics osv. Det er verst når han er sliten og han er skikkelig sliten etter skoledagen - men han er en skjønn gutt!!! Anonymous poster hash: 1e8f4...7f6
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #3 Skrevet 7. mars 2016 Kjenner til det med forverring når han er sliten ja. Er desverre sånn at det kan gå oss foreldre litt på nervene også når det er som værst. Dager hvor de er mye inne i barnehagen er helt grusomme på ettermiddagen. Han er jo verdens beste for oss uansett. Men er jo ikke alle andre som vil takle han like godt når tics og humør er på sitt værste. Ser ofte at de tinga henger sammen. HI Anonymous poster hash: 9c981...e0c
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #4 Skrevet 7. mars 2016 Jeg har en gutt på 13 år med TS (og adhd), men han har ganske skjulte tics ute blant folk, så skjulte at selv lærere som vet om det har problemer med å oppdage dem. Likevel er de der, og han kan glemme seg litt i friminutt og på skoleveien. En del av ticsene er store sammensatte motoriske tics, som hopping, priuett, "vindmølle" med ene armen osv, og disse klarer han stort sett å undertrykke. Han har også litt kremting, gaping og skulderruling og dise kommer mer jevnt, jeg tror ikke han merker alle selv en gang. Nå fikk vår diagnosen(e) ganske sent (11 år), men da hadde de andre i klassen reagert på en del ting, for eksempel det at han kan være ekstremt rigid til tider (med påfølgende raserianfall). Da vi fikk diagnosene hadde vi en lang prat med gutten vår og han ville gjerne være åpen om utfordringene sine. Vi fikk en psykolog fra BUP til å komme på skolen og forklare om diagnosene og elevene fikk stille alle mulig spørsmål. Gutten vår forklarte litt selv også. Etter det har det vært null problem. Alle godtar ham akkurat som han er og han har mange venner. Nå er jo sønnen din mye yngre, men jeg har tro på det å være åpen. Du/dere trenger ikke å bruke navnet på en ev. diagnose, men få læreren, dere selv eller en fra BUP til å komme og snakke med de andre. Barn er ofte utrolig gode på å akseptere at noen er annerledes dersom de bare får en forklaring på hvordan og hvorfor. Anonymous poster hash: 39c59...241
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #5 Skrevet 7. mars 2016 Så godt å høre at det går bra for ditt barn på skolen og at han blir akseptert sånn som han er. Har sett at det finnes en bok, Ole tikk takk eller noe i den duren, tenkte den kansje er fin for å forklare han mer om hvorfor han er som han er. Har ikke tenkt så mye på det med å informere elever og foreldre, men det er nok lurt som du sier å være åpen. Han fikk de første tics i en alder av 2.5 år og bare blitt mer og mer. Og jo mer han konsentrerer seg for å være stille jo mer lyder kommer det. Vi har vært i bup systemet i ett drøyt år nå. Både tatt ett foreldre kurs og for at de skulle kunne følge han og utviklingen over tid. HI Anonymous poster hash: 9c981...e0c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå