Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #1 Skrevet 7. mars 2016 Fordi småbarnslivet er så uendelig slitsomt? Frem til 3 år er det et ork. Mye kos ja, men slitsomt med lite søvn, 2 årstrass, unge som skal alt og vil alt... Den største er 7 år og store barn er enklere å ha med og gjøre. Samboer ønsker seg en til, men jeg kjenner smertegrensa mi er nådd!! Anonymous poster hash: 81012...ea7
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #2 Skrevet 7. mars 2016 Vi har to og stopper nok der. Minste er snart 3. Jeg kunne egentlig tenkt meg en til, men en fødsel til skremmer meg rett og slett.. Så kanskje det blir fosterbarn på oss med tid og stunder. De aller fleste av mine venninner tenker som deg. Og jeg er jo egentlig enig. Godt å komme litt ovenpå😊 Anonymous poster hash: 3c81d...6ad
☆☆☆ Skrevet 7. mars 2016 #3 Skrevet 7. mars 2016 Stoppar på to av fleire grunnar. Vi er to voksne To så mange vi tenker vi greier aleine om den andre skulle falle fra Dei fleste bilar passar best til tobarnsfamiliar Dei fleste hus passar tobarnsfamiliar Å følge opp to med skule og fritidsaktivitetar er overkommelig Orkar ikkje ein ny graviditet Orkar ikkhe ei ny babytid Gledar meg veldig til å vere ferdig med bleier, dagkvil og bering av barn
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #4 Skrevet 7. mars 2016 Jeg ønsker meg ikke flere barn nei, men jeg har 4 stykker da så det er kanskje ikke så rart Mine er store nå, fra 7 til 14 år, og jeg synes skoletiden er mye mer slitsom enn småbarnstiden. Nå skjer det noe hver eneste dag, det er fritidsaktiviteter, vennebesøk, lekser, konfirmasjonsundervisning og allverdens, ikke en eneste dag i uka uten forskjellige ting på ukeplanenen. Det er en vannvittig logistikk, det er kjøring, henting, levering i hytt og gevær. Tar meg i å savne barnehagetiden hvor vi bare kunne hente i barnehagen etter jobb og være hjemme resten av ettermiddagen/kvelden... Men som de sier, enhver alder har sin sjarm, og sine utfordringer. Jeg liker å være mamma, og å være mamma til 4 er helt fantastisk, selv om det selvfølgelig også er slitsomt Anonymous poster hash: cc21b...02f
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #5 Skrevet 7. mars 2016 Jeg ønsker meg ikke flere barn nei, men jeg har 4 stykker da så det er kanskje ikke så rart Mine er store nå, fra 7 til 14 år, og jeg synes skoletiden er mye mer slitsom enn småbarnstiden. Nå skjer det noe hver eneste dag, det er fritidsaktiviteter, vennebesøk, lekser, konfirmasjonsundervisning og allverdens, ikke en eneste dag i uka uten forskjellige ting på ukeplanenen. Det er en vannvittig logistikk, det er kjøring, henting, levering i hytt og gevær. Tar meg i å savne barnehagetiden hvor vi bare kunne hente i barnehagen etter jobb og være hjemme resten av ettermiddagen/kvelden... Men som de sier, enhver alder har sin sjarm, og sine utfordringer. Jeg liker å være mamma, og å være mamma til 4 er helt fantastisk, selv om det selvfølgelig også er slitsomt Anonymous poster hash: cc21b...02f Samme her! Synes det er like slitsomt med skolebarn som skal skysses hit og dit. I tillegg har jeg baby og en treåring som sover dårlig. Pluss gårdsbruk! Nå har det nettopp blitt slutt med mannen da (og bli alene med barna 100%), så en til er ikke aktuelt på noe slags vis. Men hadde uansett stoppet nå (skal steriliseres snart). Anonymous poster hash: 10a9d...145
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #6 Skrevet 7. mars 2016 Ja, jeg liker ikke baby- og småbarnsperioden med nattevåk, bleieskift, mye sykdom og trassalder. Vi har stoppet med to, men kunne jeg hoppet over de første tre årene (men samtidig vil jeg jo ikke egentlig det da, bare slitet) hadde vi nok fått en til. Anonymous poster hash: ea984...b4f
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #7 Skrevet 7. mars 2016 Da jeg møtte samboer for snart fire år siden hadde jeg to fra tidligere forhold. De er nå 7 og 9 år gamle. Samboern min sa han ønsket seg barn veldig, og uttykte at han etterhvert ville ha egne barn. Nå i disse dager virker det som han har endret mening. Han sier mine barn er så tore nå, og han vet ikke om det vil bli noe bra å få en ny baby i hus da den ikke vil få noen forhold til sine søsken. Jeg føler meg litt stygg som da sier nei kanskje du har rett". Jeg var aldri helt sikker på om jeg ville ha flere da jeg synes to er evig nok, men sa meg enig i at jeg ikke skulle fraskrive meg tanken helt. Er 33 år nå, så jeg tenker jeg er ganske ferdig. Bare tanken på å begynne helt på nytt, nei usj... Anonymous poster hash: 9d446...bdb
Førstemann Skrevet 7. mars 2016 #8 Skrevet 7. mars 2016 Jeg kunne gjerne tatt en babytid til, jeg. Syns tiden fra 0-1 har vært helt herlig. Fra 1-3 derimot, slitsomt og man blir så bundet ift rutiner og soving osv. Nå er våre 7 og 10, så ikke aktuelt med noen atpåklatt.
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #9 Skrevet 7. mars 2016 Jeg ønsker meg ikke flere barn nei, men jeg har 4 stykker da så det er kanskje ikke så rart Mine er store nå, fra 7 til 14 år, og jeg synes skoletiden er mye mer slitsom enn småbarnstiden. Nå skjer det noe hver eneste dag, det er fritidsaktiviteter, vennebesøk, lekser, konfirmasjonsundervisning og allverdens, ikke en eneste dag i uka uten forskjellige ting på ukeplanenen. Det er en vannvittig logistikk, det er kjøring, henting, levering i hytt og gevær. Tar meg i å savne barnehagetiden hvor vi bare kunne hente i barnehagen etter jobb og være hjemme resten av ettermiddagen/kvelden... Men som de sier, enhver alder har sin sjarm, og sine utfordringer. Jeg liker å være mamma, og å være mamma til 4 er helt fantastisk, selv om det selvfølgelig også er slitsomt Anonymous poster hash: cc21b...02f Jeg er faktisk helt uenig med deg. Vi har også fire barn i alderen 7 - 14 år og jeg synes det er så ufattelig deilig at de har blitt så store! Ganske ofte føler jeg faktisk på en takknemlighet for at jeg aldri noen gang igjen skal måtte amme, løpe etter min egen smårolling, hente (mitt) barn i barnehagen osv. Faktisk så håper jeg at 14-åringen venter leeenge med å bli pappe (de andre også bør vente så klart) slik at det er så lenge til jeg blir bestemor at jeg klarer å se på en baby/smårolling igjen uten å føle meg litt uvel. Det går litt bedre nå enn tidligere, men fortsatt får jeg faktisk litt småfrysninger av babyer og smårollinger. Ikke i seg selv, de er søte å se på, men minnene om hvor klaustrofobisk jeg følte meg på slutten av den tiden vi hadde småbarn selv. Det å kjøre barna hit og dit, følge opp lekser osv er jo bare kos og null stress i forhold til det å ha baby og småbarn. Så ja, HI, jeg skal definitivt ikke ha flere barn fordi jeg ikke hadde overlevd en babytid/småbarnstid til. Anonymous poster hash: 9b653...6fe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå