Den parten som blir forlatt. Følelser.

[Anonym bruker]

Har en venninne som gikk gjennom et brudd for to år siden. Mannen gikk. Jeg har bare hennes versjon men tror hun har fortrengt en del ting. Blant annet at hun nok er en stor del av skylden til at han ikke orket mer. Mer enn én gang har jeg overhørt at hun kjeftet på han, alt fra at han ikke hadde måkt når hun kom hjem til at han ikke hadde festet er ledning skikkelig etter de hadde malt en vegg. Skikkelig kjerringkjefting og blåst ut av proporsjoner.

Han er fortsatt singel og hverken venninnen og jeg har hørt noe om at det var pga en annen dame.

Uansett, det jeg lurer på er følgende. Hun er så utrolig bitter og sint på han. Han har ødelagt livet hennes, hun klarer ikke se han så all levering av barn skjer i barnehagen. Treffer hun på han så hilser hun ikke, helst går hun en annen vei. Hun gjør seg til offer og sier ofte at hun er så uheldig og møter bare drittsekker. Hennes eks var en virkelig fin fyr. Jobbet hardt, forsørget familien og tok seg godt av barna. Aldri opplevd han som ubehagelig og ufin. Jeg har spurt min venninne om hun fortsatt elsker han siden hun har så sinne mot han. Noe hun benekter. Hun sitter helt fast i denne bitterheten og jeg synes det er usunt for henne og barna.

Hva tenker dere? Er det noen følelser her hun undertrykker og benekter?

Jeg tenker hun burde fått hjelp, det er ikke bra å leve slik hverken for barna eller henne.

 

Anonymous poster hash: d078a...8c2

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er umulig for deg eller andre å se hva som egentlig foregikk innenfor husets fire vegger. Du så at hun kjeftet på ham for detaljer. Sannsynligvis lå det mye bitterhet under overflaten som resulterte i at hun fikk utbrudd for småting. Kanskje han aldri gjorde noe? Jeg har en sånn mann, som jeg må mase i ukesvis på før han gjør noe som helst. Det har gjort at jeg kan bli fullstendig rasende for en filleting..

 

Jeg syns du skal stole på at venninnen din sitter med det hele og fulle bildet av situasjonen..

Anonymous poster hash: cc43b...027

[Anonym bruker]

 

Jeg tenker at det er umulig for deg eller andre å se hva som egentlig foregikk innenfor husets fire vegger. Du så at hun kjeftet på ham for detaljer. Sannsynligvis lå det mye bitterhet under overflaten som resulterte i at hun fikk utbrudd for småting. Kanskje han aldri gjorde noe? Jeg har en sånn mann, som jeg må mase i ukesvis på før han gjør noe som helst. Det har gjort at jeg kan bli fullstendig rasende for en filleting..

 

Jeg syns du skal stole på at venninnen din sitter med det hele og fulle bildet av situasjonen..

 

Anonymous poster hash: cc43b...027

Selvsagt vet jeg ikke alt og det påstår jeg ikke heller. Hun har aldri sagt han var lat, voldelig, nedlatende eller noe slikt. Han er en drittsekk som har forlatt henne og barna. Det at jeg fortalte om kjeftingen er at jeg selv har reagert på at hun eksploderte på han foran meg, jeg syntes det var ubehagelig.

Spørsmålet mitt svarte du ikke på. Jeg er oppriktig bekymret for denne kraftige bitterheten som preger henne og selvsagt også barna. Og lurer på hva det skyldes, hva slags følelser har hun muligens og hvordan kan jeg hjelpe og støtte henne og barna?

 

 

Anonymous poster hash: eaeb4...367

[Anonym bruker]

Dette med bitterhet, selvmedlitenhet og manglende evne til å se egne feil og egen skyld i at ting ryker er et personlighetstrekk tror jeg, de dyrker slike følelser.

 

Man må være to for å danse tango som det heter, og selv om han kanskje var en drittsekk som gikk fra henne så er det gjerne begges skyld at et forhold går til helvete. Å være i et livslangt forhold krever mye, av begge parter, om ikke begge er villige til å gjøre en innsats, om ikke begge er villige til å gi i like stor grad som man tar, ja da går det ofte til helvete til slutt.

 

Jeg vet ikke hvorfor forholdet til venninnen din røyk, og det vet ærlig talt ikke du heller, men de klarte ikke gjøre jobben så begge var tilfredse og fornøyd så det endte med at han brøyt ut.

 

At hun dyrker bitterheten og nekter seg selv å gå videre i livet er ikke hans skyld, det må hun ta på egen kappe. Selv om han kanskje var en drittsekk er hun neppe en helgen selv heller...

 

Hva du kan gjøre for å hjelpe er jeg usikker på, slike mennesker er gjerne ikke så gode på å ta imot hverken kritikk eller gode råd. Min farmor var sånn. Min farfar gikk fra henne da min pappa var 9 år gammel, det var ikke lett å vokse opp hos en så bitter mor... Hun døde da pappa var 35 år (da var jeg 14 år), fremdeles like bitter, og da ganske ensom også for hun hadde ikke en venninne igjen. Hun hadde brukt opp alt og alle rundt seg med sin bitterhet og negativitet. Hun kom seg aldri ut av det.

Anonymous poster hash: 1e62f...40e

[Anonym bruker]

 

Dette med bitterhet, selvmedlitenhet og manglende evne til å se egne feil og egen skyld i at ting ryker er et personlighetstrekk tror jeg, de dyrker slike følelser.

 

Man må være to for å danse tango som det heter, og selv om han kanskje var en drittsekk som gikk fra henne så er det gjerne begges skyld at et forhold går til helvete. Å være i et livslangt forhold krever mye, av begge parter, om ikke begge er villige til å gjøre en innsats, om ikke begge er villige til å gi i like stor grad som man tar, ja da går det ofte til helvete til slutt.

 

Jeg vet ikke hvorfor forholdet til venninnen din røyk, og det vet ærlig talt ikke du heller, men de klarte ikke gjøre jobben så begge var tilfredse og fornøyd så det endte med at han brøyt ut.

 

At hun dyrker bitterheten og nekter seg selv å gå videre i livet er ikke hans skyld, det må hun ta på egen kappe. Selv om han kanskje var en drittsekk er hun neppe en helgen selv heller...

 

Hva du kan gjøre for å hjelpe er jeg usikker på, slike mennesker er gjerne ikke så gode på å ta imot hverken kritikk eller gode råd. Min farmor var sånn. Min farfar gikk fra henne da min pappa var 9 år gammel, det var ikke lett å vokse opp hos en så bitter mor... Hun døde da pappa var 35 år (da var jeg 14 år), fremdeles like bitter, og da ganske ensom også for hun hadde ikke en venninne igjen. Hun hadde brukt opp alt og alle rundt seg med sin bitterhet og negativitet. Hun kom seg aldri ut av det.

 

Anonymous poster hash: 1e62f...40e

Litt det som bekymrer meg. Bitterheten har tatt overhånd. Og det er ingen konkrete ting han har gjort utover å forlate henne. Han er dust, slem, egoist, tenker ikke på barna osv. Det er farlig å leve slik i bitterhet og sinne. Og jeg gruer meg til den dagen han får ny kjæreste.

Kjenner jeg selv blir sliten av å være for mye med henne også. Hun er helt forandret. Hun er sikkert deprimert også. Hun mistet et flott hus og bor nå i leilighet, dyre ferier og shopping kan hun ikke mer. Hun har jo også mistet en livsstil. Likevel tenker jeg hun er heldig. Hun er frisk og har friske barn. Hun har fin leilighet og alle har eget rom. De har råd til en ferie i året og klarer seg fint.

Det er kanskje ikke noe jeg kan gjøre her.

Trist å observere er det.

 

Anonymous poster hash: eaeb4...367