Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #1 Skrevet 6. mars 2016 .. og at du skulle ønske du aldri fikk de. Jeg fikk helt vondt da jeg leste hva du skrev. Vondt av deg og barna dine. Ser du har prøvd en del for å få det bedre, men kan ikke en mulighet for deg være å ha barna dine på avlastning, evt fosterhjem, adoptere de bort el? Ingen av dere kan jo ha det sånn her Anonymous poster hash: 16f60...a45
Anonym bruker Skrevet 6. mars 2016 #2 Skrevet 6. mars 2016 Stakkars barn....... Anonymous poster hash: a5a3e...f64
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #3 Skrevet 7. mars 2016 De er så store at det ville vært en større påkjenning at mamma ikke vil ha dem. Selv folk som blir adoptert bort som spedbarn fra lutfattige land sliter med tanken "hvorfor ville ikke mamma ha meg?". Og det er ikke til å stikke under en stol at det ikke akkurat er garantert at det går bra med fosterbarn. De vil heller ikke ha mer tid med pappaen, er veldig rigide på at de vil ha like mye samvær med meg. Hadde jeg ansett far som en betraktelig mye bedre omsorgsperson enn meg hadde jeg gitt ham full omsorg umiddelbart. Anonymous poster hash: 9c983...8eb
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #4 Skrevet 7. mars 2016 De er så store at det ville vært en større påkjenning at mamma ikke vil ha dem. Selv folk som blir adoptert bort som spedbarn fra lutfattige land sliter med tanken "hvorfor ville ikke mamma ha meg?". Og det er ikke til å stikke under en stol at det ikke akkurat er garantert at det går bra med fosterbarn. De vil heller ikke ha mer tid med pappaen, er veldig rigide på at de vil ha like mye samvær med meg. Hadde jeg ansett far som en betraktelig mye bedre omsorgsperson enn meg hadde jeg gitt ham full omsorg umiddelbart. Anonymous poster hash: 9c983...8eb Får du hjelp da? Anonymous poster hash: 9f988...161
Mulan :) Skrevet 7. mars 2016 #5 Skrevet 7. mars 2016 Hvor bor du hen da? Hvis du bor på det sentrale østland, send meg en PM! Vil gjerne avlaste deg litt om det kan hjelpe 😊
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #6 Skrevet 7. mars 2016 Tusen takk, så god du er! <3 Anonymous poster hash: 9c983...8eb
Tough Shit Skrevet 7. mars 2016 #7 Skrevet 7. mars 2016 Bor du i Hordaland? Jeg vil gjerne avlaste deg! Turer, vask, middag, overnattinger :D
Anonym bruker Skrevet 7. mars 2016 #8 Skrevet 7. mars 2016 Link til opprinnelig tråd? Anonymous poster hash: dae4d...937
Mulan :) Skrevet 7. mars 2016 #9 Skrevet 7. mars 2016 Tusen takk, så god du er! <3 Anonymous poster hash: 9c983...8eb Skulle bare mangle! 😉 trår til når det trengs, he he! Men hvilken del av landet bor du?
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2016 #10 Skrevet 8. mars 2016 Jeg synes du er en mor som ser og skjønner mye. Du betrakter din egen og barnas situasjon, og reflekterer over det. Allerede her har du nøkkelen til å være en god mor. Mest sannsynlig er du sliten eller deprimert? Har du snakket med legen din om alle følelsene dine? Jeg tror du har rett i at fosterhjem, adopsjon ikke er noen god løsning. Men avlastning synes jeg du skal tenke grundig over. Det vil nok ikke skade barna dine, men kanskje hjelpe dere alle til å få et bedre forhold om du får noen pusterom hvor du kan hente energi til å være den moren du egentlig skjønner at barna dine trenger. Har du prøvd meditering? Jeg tror du må tvinge deg til å ta noen timer hver dag hvor du legger bort telefon og data, gjerne skrur av TV'en og fokuserer på å se barna dine. Kos med dem og prat med dem, selv om det der og da krever mye av deg. Jeg tror du vil merke at de vil skrike mindre etter oppmerksomhet da, og forstå om du da siden forteller dem at nå trenger du litt mamma-tid. Jeg har troen på deg! Dette kan du klare å endre. Men snakk med legen, og be gjerne om avlastning. Det er helt greit Anonymous poster hash: 68cc3...0d4
Anonym bruker Skrevet 8. mars 2016 #11 Skrevet 8. mars 2016 Jeg synes du er en mor som ser og skjønner mye. Du betrakter din egen og barnas situasjon, og reflekterer over det. Allerede her har du nøkkelen til å være en god mor. Mest sannsynlig er du sliten eller deprimert? Har du snakket med legen din om alle følelsene dine? Jeg tror du har rett i at fosterhjem, adopsjon ikke er noen god løsning. Men avlastning synes jeg du skal tenke grundig over. Det vil nok ikke skade barna dine, men kanskje hjelpe dere alle til å få et bedre forhold om du får noen pusterom hvor du kan hente energi til å være den moren du egentlig skjønner at barna dine trenger. Har du prøvd meditering? Jeg tror du må tvinge deg til å ta noen timer hver dag hvor du legger bort telefon og data, gjerne skrur av TV'en og fokuserer på å se barna dine. Kos med dem og prat med dem, selv om det der og da krever mye av deg. Jeg tror du vil merke at de vil skrike mindre etter oppmerksomhet da, og forstå om du da siden forteller dem at nå trenger du litt mamma-tid. Jeg har troen på deg! Dette kan du klare å endre. Men snakk med legen, og be gjerne om avlastning. Det er helt greit Anonymous poster hash: 68cc3...0d4 Gjør dere ting sammen av og til? Går turer, spiller spill eller drar på bading? Personlig synes jeg svømming er en veldig fin bonding-aktivitet. Det er ingenting som konkurrerer om oppmerksomheten din i bassenget, man gjør noe kjekt sammen, og man har god tid til å se barna sine. Av og til må man bare tvinge seg til å gjøre ting man ikke vil for barnas skyld. Det kan ta tid og arbeid for noen å bli kjent med alle sidene til barna sine. Men jo mer man bygger forholdet, blir kjent, gir kos og klem, jo mer får man tilbake, og det blir lettere å elske barna sine. Anonymous poster hash: 68cc3...0d4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå