Treg mann, endelig en bedring?

[Anonym bruker]

Mannen min og jeg trives sammen og har det for det meste veldig fint, men som i alle parforhold er det noen irritasjonsmometer. Ett av våre er tid. Jeg er av den typen som liker punktlighet. Har man avtalt en tid, så holder man seg til den +/- et lite slingringsmonn (litt ettersom hva og hvem det gjelder). Jeg er laget slik at jeg blir skjempestresset av å ikke vite når ting sjer, ikke gjøre meg (og unger) klar i god tid og så heller lese/se tv/gjøre noe annet mens vi venter på at vi skal gå. Han er sånn som helst vil ta alt i eget tempo, ikke "skjønner" at ting tar mer tid enn han tror (det tar mer enn 5 minutter å få klar deg selv, meg og fire barn som både skal bytte til finklær, kle på oss yttertøy og komme oss ut i bilen) og helst hadde sett at klokker ikke eksisterte. Det å se på klokken er noe som åpenbart er vanskelig for ham.

 

Vel, dette resulterer jo selvsagt i noe kniving innimellom, for eksempel når jeg maser på at vi må begynne å gjøre oss klar til å gå f.eks.20 minutter før vi skal ut døren og han ikke helt skjønner hvorfor. Det tar jo bare maks 5 minutter å ta på sko og gå ut i bilen. Så jeg blir irritert for at jeg må mase og han ikke skjønner at ting tar tid med så mange og krymper meg av skam når vi da gjerne kommer for sent til ting. Han på sin side blir selvsagt irritert av mas. Vel, en dag fikk jeg nok.

 

De siste fire gangene det har vært besøk osv, alle i hans familie, har jeg ikke sagt ett ord. Verken om hva klokken er, mast eller noe. Ikke en eneste gang. Jeg har gjort helt likt som ham. Blitt sittende med en bok, mobilen, lest for et barn el. og ikke foretatt meg noe som helst før han da omsider har funnet det for godt å gi beskjed om at vi må komme oss ut døren. Da har jeg begynt å gjøre meg selv klar slik han alltid gjør og bare meg selv, noe som selvsagt resulterer i at han ble frustert fordi det tok så mye tid med fire barn som måtte på do, bytt klær osv. Ting jeg normalt får unna i god tid nettopp fordi jeg vet at ting tar tid.

 

Vel, enden på visen er at vi alle gangene har kommet for sent, opp til 30 minutter og han har vært superstresset. Nå i dag var det nytt besøk (mange bursdager på kort tid i svigerfamilien) og da kom han faktisk bort og spurte meg om jeg kunne gi beskjed om når vi burde gjøre oss klar. Jeg gjorde meg litt hard og sa bare klokkeslettet vi burde begynne å gjøre oss klar på fordi jeg mener at et voksent menneske faktisk må klare å se på en klokke. Da han ikke reagerte når klokkeslettet kom og gikk ventet jeg i 5 minutter før jeg minnet ham om tiden. Resultatet var en unnskyldning for at han tidligere har blitt sur over at jeg har mast på ham for å få oss ut døren. Han innrømmet at han synes det var flaut å komme så mye for sent så mange ganger, og at han innså at han trengte masingen min til å klare dette. Så får jeg bare håpe han husker på det i framtiden da

Anonymous poster hash: 4b310...599

[Anonym bruker]

Virker som om du har fått åpnet øynene hans litt nå

 

Fortsett samme taktikk hvis han ikke har forstått det helt og endrer adferd

Anonymous poster hash: e35b6...e4b

[Gjest Antarctica]

Herlig!

Typisk "mann", men kanskje på bedringens vei.

[Anonym bruker]

Ja, vi satser på bedring Han er fantastisk på de aller fleste områder, men akkurat dette har vært noe som har gått meg mer og mer på nervene. Derfor føltes det litt ekstra godt med en anerkjennelse på at det jeg har gjort faktisk er bra

 

HI

Anonymous poster hash: 4b310...599

[Anonym bruker]

Bra gjort! Eneste måten å få endring på i enkelte tilfeller...

 

Anonymous poster hash: 21df2...bff

[Anonym bruker]

Nydelig. Driver et lignende "prosjekt" med mannen min. Etter utallige alvorsprater om at jeg ikke orker å være organisator og pågangsdriver i hjemmet, mens han "hjelper til", har jeg nå bare lagt ballen død. Det som blir gjort er det han gjør, eller spør meg om å fikse. Ordner egne ting og noe mat. Ingen bedring ennå, men er håpefull.

 

Anonymous poster hash: 633aa...b38

[Anonym bruker]

Herlig, dette er det flere som skulle gjort. Husker mamma stresset lenge i forveien når vi skulle noe for å få oss alle klare, mens pappa reiste seg opp 5 min før, kledde på seg selv og gikk og satte seg i bilen og tutet på henne. Skjønner ikke at hun aldri eksploderte.

Anonymous poster hash: 83621...444

[Mamma til 2 søte]

Skikkelig tøft gjort av deg ☺

[Anonym bruker]

Min skulle absolutt dusje rett før vi skulle dra noen steder når ungene var mindre. De la seg tidlig, så ofte hadde vi kun noen tilmålte timer til besøk. Og han dusjer IKKE kjapt, mer som 30-40 min.

Løste det med at jeg også bare skulle dusje før besøk, og vips: vi rakk å være borte kun en halv time før vi måtte hjem å få ungene i seng..

Det virket veldig effektivt😁

Han dusjer nå om morgenen eller om kvelden, og ikke en ekstra gang før vi skal ut, som tidligere.

 

Anonymous poster hash: 2c4f6...122