Hver eneste dag sier mannen min:

[Anonym bruker]

"Å, dette må du lese/se. Dette vil du synes er kjempespennende!".

 

Også synes jeg som regel at det er kjempekjedelig! Han har andre interesser enn meg, og av en eller annen grunn tror han etter 10 års ekteskap at jeg liker det samme som han. Jeg kommenterer HVER gang at "jammen, du vet jo at jeg ikke interesserer meg for sånt?!". Svaret fra mannen er alltid det samme: "Jammen det er jo så interessant".

 

Dette blir ulv ulv for min del. Som regel sier jeg nei takk til det han på død og liv må vise meg, fordi jeg vet at JEG ikke er interessert i det. Og jeg gidder virkelig ikke bruke 15 minutter på å lese om Pytagoras (jepp, det er sååååå kjedelig).

 

Mannen min må ha problemer med sine sosiale antenner?

Jeg er interessert i mye, men ikke ALT. Skulle tro mannen min gjennom så mange år har fått med seg hva jeg interesserer meg for?

Anonymous poster hash: aabe2...ea5

[Gjest Antarctica]

Tving ham gjennom noe litteratur "i bytte" hver ENESTE gang. Hekleoppskrifter og rosablogger, for eksempel. Selv om du ikke engang liker det du heller!

[Surogvanskelig]

Jeg synes faktisk du bør kunne ofre 15 min hvis det er viktig for mannen å hvis deg noe. Men 15 min? Hva er det han viser deg?

[Anonym bruker]

Hvordan orker han en så uinteressert kone, tro...

 

Give and take. Tror dere begge ville fått det bedre hvis ikke du skøt ned alle hans tilnærminger...

 

Anonymous poster hash: b1d8e...187

[ærlig talt]

Er det ikke noe som heter "kjenn ditt publikum"?

 

Man trenger ikke dele alt, og i hvert fall ikke det man vet, eller burde vite, at kona ikke liker.

[Anonym bruker]

Jeg synes faktisk du bør kunne ofre 15 min hvis det er viktig for mannen å hvis deg noe. Men 15 min? Hva er det han viser deg?

Ofre 15 min hver dag på noe hi finner totalt uinteressant? Da hadde jeg heller tatt oppvasken.

 

Anonymous poster hash: f077e...6b4

[Anonym bruker]

Akkurat dette gjør mannen min og. Føler med deg!

 

Anonymous poster hash: 3666b...039

[sug lut]

Hva med å utvide horisonten sånn innimellom, da? Det gjør ikke vondt, og kunnskap er lett å bære.

[Anonym bruker]

Er det ikke noe som heter "kjenn ditt publikum"?

 

Man trenger ikke dele alt, og i hvert fall ikke det man vet, eller burde vite, at kona ikke liker.

Hva hvis kona ikke liker noe? Hva skal han Gjøre hvis han giftet seg med feil publikumer..?

 

 

Anonymous poster hash: b1d8e...187

[SuperFries]

Kanskje han ønsker å dele med deg, det han finner interessant? Det er jo noe positivt, som du gjør negativt.

[Anonym bruker]

Tving ham gjennom noe litteratur "i bytte" hver ENESTE gang. Hekleoppskrifter og rosablogger, for eksempel. Selv om du ikke engang liker det du heller!

Det er snakk om mannen hennes, ikke lekekamerat i sandkassa. Hva med en voksen tilnærming? Av og til ofte ham litt tid på noe som gir ham glede i å dele med henne? Kanskje hun også sier og gjør ting han egentlig ikke liker også, uten en sur mine? Give and take? Plutselig en dag gidder han ikke være der mer.

 

Anonymous poster hash: cef8a...dba

[Gjest Antarctica]

 

Tving ham gjennom noe litteratur "i bytte" hver ENESTE gang. Hekleoppskrifter og rosablogger, for eksempel. Selv om du ikke engang liker det du heller!

Det er snakk om mannen hennes, ikke lekekamerat i sandkassa. Hva med en voksen tilnærming? Av og til ofte ham litt tid på noe som gir ham glede i å dele med henne? Kanskje hun også sier og gjør ting han egentlig ikke liker også, uten en sur mine? Give and take? Plutselig en dag gidder han ikke være der mer.

 

Anonymous poster hash: cef8a...dba

Ja, jøss. Dette er jo den eneste samhandlinger de har i løpet av en dag. Så hvis hun ikke ofrer seg og leser om Pythagoras, er det nok skilsmissegrunn.

[Anonym bruker]

 

 

Tving ham gjennom noe litteratur "i bytte" hver ENESTE gang. Hekleoppskrifter og rosablogger, for eksempel. Selv om du ikke engang liker det du heller!

Det er snakk om mannen hennes, ikke lekekamerat i sandkassa. Hva med en voksen tilnærming? Av og til ofte ham litt tid på noe som gir ham glede i å dele med henne? Kanskje hun også sier og gjør ting han egentlig ikke liker også, uten en sur mine? Give and take? Plutselig en dag gidder han ikke være der mer. Anonymous poster hash: cef8a...dba

Ja, jøss. Dette er jo den eneste samhandlinger de har i løpet av en dag. Så hvis hun ikke ofrer seg og leser om Pythagoras, er det nok skilsmissegrunn.

Hadde det vært hun som ville vise ham noe og stadig ble avvist hadde det det! Det er jo noe med at en går lei når den andre er helt uinteressert i seg selv og ens interesser. Dette lærer du sikkert mer om etter ungdomsskolen.

 

Anonymous poster hash: cef8a...dba

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Tving ham gjennom noe litteratur "i bytte" hver ENESTE gang. Hekleoppskrifter og rosablogger, for eksempel. Selv om du ikke engang liker det du heller!

Det er snakk om mannen hennes, ikke lekekamerat i sandkassa. Hva med en voksen tilnærming? Av og til ofte ham litt tid på noe som gir ham glede i å dele med henne? Kanskje hun også sier og gjør ting han egentlig ikke liker også, uten en sur mine? Give and take? Plutselig en dag gidder han ikke være der mer. Anonymous poster hash: cef8a...dba

Ja, jøss. Dette er jo den eneste samhandlinger de har i løpet av en dag. Så hvis hun ikke ofrer seg og leser om Pythagoras, er det nok skilsmissegrunn.

Hadde det vært hun som ville vise ham noe og stadig ble avvist hadde det det! Det er jo noe med at en går lei når den andre er helt uinteressert i seg selv og ens interesser. Dette lærer du sikkert mer om etter ungdomsskolen.

 

Anonymous poster hash: cef8a...dba

Jøss, du er i alle fall en humørklump. Hvis du vil spesifikt meg noe, ta det på PM.

[Anonym bruker]

Hjelpes så seriøse svar og er dette virkelig så ille, synes det er mest komisk. Jeg er litt som mannen din HI. Kanskje ikke i like stor grad, og jeg respekterer at vi er forskjellige og har ulike interesser. Men om det er noe som jeg synes er kjempemorsomt eller veldig interessant så blir jeg veldig engasjert og vil gjerne dele det med mannen min. Om det ikke faller helt i smak hos han mens jeg viser min begeistring så sier han det og vi får vi oss gjerne en god latter 😂😂 Og han blir ikke lei og jeg blir ikke fornærmet

 

Anonymous poster hash: f4eba...ea4

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt. Min mann gjør dette med verdensrommet og planeter. Skal vise meg ditt og datt på pcen osv. Han vet jeg ikke interesserer meg for det, jeg har mange interesseområder han ikke bryr seg om. Og det er helt greit. Ville aldri "tvunget" på han mine greier. Og mannen min gjør det bare en gang i blant. Så skjønner deg godt!

 

Anonymous poster hash: eca2d...9b6

[Anonym bruker]

Hjelpes så seriøse svar og er dette virkelig så ille, synes det er mest komisk. Jeg er litt som mannen din HI. Kanskje ikke i like stor grad, og jeg respekterer at vi er forskjellige og har ulike interesser. Men om det er noe som jeg synes er kjempemorsomt eller veldig interessant så blir jeg veldig engasjert og vil gjerne dele det med mannen min. Om det ikke faller helt i smak hos han mens jeg viser min begeistring så sier han det og vi får vi oss gjerne en god latter Og han blir ikke lei og jeg blir ikke fornærmet

 

Anonymous poster hash: f4eba...ea4

Hehe! Enig med deg, ja. Stort sett er dette komisk. Men innimellom lurer jeg, helt seriøst, på om det er en stygg knekk på mannens sosiale antenner

I flere år var jeg "snill" og fulgte med på hva mannen ivrig viste fram. Men, jeg orker det ikke lenger! Det er så uuuutrolig kjedelig, jeg får antydning til angst når han kommer med noe "spennende"

 

Jeg vet ikke hvordan det er i andre forhold, men vi har god takhøyde mtp ærlighet og åpenhet. Vi kan begge si hva vi mener til hverandre uten at vi blir såret. Problemet mitt er at han ikke LÆRER Eller kanskje han faktisk ikke hører etter?

 

HI

 

Anonymous poster hash: aabe2...ea5

[Gjest Antarctica]

 

Hjelpes så seriøse svar og er dette virkelig så ille, synes det er mest komisk. Jeg er litt som mannen din HI. Kanskje ikke i like stor grad, og jeg respekterer at vi er forskjellige og har ulike interesser. Men om det er noe som jeg synes er kjempemorsomt eller veldig interessant så blir jeg veldig engasjert og vil gjerne dele det med mannen min. Om det ikke faller helt i smak hos han mens jeg viser min begeistring så sier han det og vi får vi oss gjerne en god latter Og han blir ikke lei og jeg blir ikke fornærmet

 

Anonymous poster hash: f4eba...ea4

Hehe! Enig med deg, ja. Stort sett er dette komisk. Men innimellom lurer jeg, helt seriøst, på om det er en stygg knekk på mannens sosiale antenner

I flere år var jeg "snill" og fulgte med på hva mannen ivrig viste fram. Men, jeg orker det ikke lenger! Det er så uuuutrolig kjedelig, jeg får antydning til angst når han kommer med noe "spennende"

 

Jeg vet ikke hvordan det er i andre forhold, men vi har god takhøyde mtp ærlighet og åpenhet. Vi kan begge si hva vi mener til hverandre uten at vi blir såret. Problemet mitt er at han ikke LÆRER Eller kanskje han faktisk ikke hører etter?

 

HI

 

Anonymous poster hash: aabe2...ea5

Jeg har øvd inn en fast replikk til min. Han har én million anekdoter fra en bestemt periode i livet. Hver gang han ser noe som minner ham om dette, i en avis eller på tv, kommer anekdotene. Hvis jeg gidder hører jeg på - men noen ganger parkerer jeg ham med "Takk, de gamle bekjentskapene skal ikke med i sengen vår i kveld!"

[Anonym bruker]

 

 

Hjelpes så seriøse svar og er dette virkelig så ille, synes det er mest komisk. Jeg er litt som mannen din HI. Kanskje ikke i like stor grad, og jeg respekterer at vi er forskjellige og har ulike interesser. Men om det er noe som jeg synes er kjempemorsomt eller veldig interessant så blir jeg veldig engasjert og vil gjerne dele det med mannen min. Om det ikke faller helt i smak hos han mens jeg viser min begeistring så sier han det og vi får vi oss gjerne en god latter Og han blir ikke lei og jeg blir ikke fornærmet

 

Anonymous poster hash: f4eba...ea4

Hehe! Enig med deg, ja. Stort sett er dette komisk. Men innimellom lurer jeg, helt seriøst, på om det er en stygg knekk på mannens sosiale antenner

I flere år var jeg "snill" og fulgte med på hva mannen ivrig viste fram. Men, jeg orker det ikke lenger! Det er så uuuutrolig kjedelig, jeg får antydning til angst når han kommer med noe "spennende"

 

Jeg vet ikke hvordan det er i andre forhold, men vi har god takhøyde mtp ærlighet og åpenhet. Vi kan begge si hva vi mener til hverandre uten at vi blir såret. Problemet mitt er at han ikke LÆRER Eller kanskje han faktisk ikke hører etter?

 

HI

 

Anonymous poster hash: aabe2...ea5

Jeg har øvd inn en fast replikk til min. Han har én million anekdoter fra en bestemt periode i livet. Hver gang han ser noe som minner ham om dette, i en avis eller på tv, kommer anekdotene. Hvis jeg gidder hører jeg på - men noen ganger parkerer jeg ham med "Takk, de gamle bekjentskapene skal ikke med i sengen vår i kveld!"

 

Ah, takk du! Nå kom jeg på standardkommentarene hans i tillegg. Mannen min er god på å fortelle historier fra ungdomstida. Dessverre er han ikke så god på å huske hvor mange ganger han har fortalt dem

 

HI

 

Anonymous poster hash: aabe2...ea5

[Anonym bruker]

 

 

 

Hjelpes så seriøse svar og er dette virkelig så ille, synes det er mest komisk. Jeg er litt som mannen din HI. Kanskje ikke i like stor grad, og jeg respekterer at vi er forskjellige og har ulike interesser. Men om det er noe som jeg synes er kjempemorsomt eller veldig interessant så blir jeg veldig engasjert og vil gjerne dele det med mannen min. Om det ikke faller helt i smak hos han mens jeg viser min begeistring så sier han det og vi får vi oss gjerne en god latter Og han blir ikke lei og jeg blir ikke fornærmet

 

Anonymous poster hash: f4eba...ea4

Hehe! Enig med deg, ja. Stort sett er dette komisk. Men innimellom lurer jeg, helt seriøst, på om det er en stygg knekk på mannens sosiale antenner

I flere år var jeg "snill" og fulgte med på hva mannen ivrig viste fram. Men, jeg orker det ikke lenger! Det er så uuuutrolig kjedelig, jeg får antydning til angst når han kommer med noe "spennende"

 

Jeg vet ikke hvordan det er i andre forhold, men vi har god takhøyde mtp ærlighet og åpenhet. Vi kan begge si hva vi mener til hverandre uten at vi blir såret. Problemet mitt er at han ikke LÆRER Eller kanskje han faktisk ikke hører etter?

 

HI

 

Anonymous poster hash: aabe2...ea5

Jeg har øvd inn en fast replikk til min. Han har én million anekdoter fra en bestemt periode i livet. Hver gang han ser noe som minner ham om dette, i en avis eller på tv, kommer anekdotene. Hvis jeg gidder hører jeg på - men noen ganger parkerer jeg ham med "Takk, de gamle bekjentskapene skal ikke med i sengen vår i kveld!"

Ah, takk du! Nå kom jeg på standardkommentarene hans i tillegg. Mannen min er god på å fortelle historier fra ungdomstida. Dessverre er han ikke så god på å huske hvor mange ganger han har fortalt dem

 

HI

 

Anonymous poster hash: aabe2...ea5

Haha dette hørtes veldig kjent ut! Her har mannen min virkelig korttidsminne. Han gjentar og gjentar og gjentar seg ofte. Da bare avbryter jeg ham med fortsettelsen av historien som beviser at jeg har hørt den før eller sier "jada jada har hørt det hør" 😂😉

 

Anonymous poster hash: f4eba...ea4

[Helene Harepus]

Kanskje han ønsker å dele med deg, det han finner interessant? Det er jo noe positivt, som du gjør negativt.

Det er akkurat det jeg tenkte.

[Anonym bruker]

 

 

Hjelpes så seriøse svar og er dette virkelig så ille, synes det er mest komisk. Jeg er litt som mannen din HI. Kanskje ikke i like stor grad, og jeg respekterer at vi er forskjellige og har ulike interesser. Men om det er noe som jeg synes er kjempemorsomt eller veldig interessant så blir jeg veldig engasjert og vil gjerne dele det med mannen min. Om det ikke faller helt i smak hos han mens jeg viser min begeistring så sier han det og vi får vi oss gjerne en god latter Og han blir ikke lei og jeg blir ikke fornærmetAnonymous poster hash: f4eba...ea4

Hehe! Enig med deg, ja. Stort sett er dette komisk. Men innimellom lurer jeg, helt seriøst, på om det er en stygg knekk på mannens sosiale antenner

I flere år var jeg "snill" og fulgte med på hva mannen ivrig viste fram. Men, jeg orker det ikke lenger! Det er så uuuutrolig kjedelig, jeg får antydning til angst når han kommer med noe "spennende"

Jeg vet ikke hvordan det er i andre forhold, men vi har god takhøyde mtp ærlighet og åpenhet. Vi kan begge si hva vi mener til hverandre uten at vi blir såret. Problemet mitt er at han ikke LÆRER Eller kanskje han faktisk ikke hører etter?

HIAnonymous poster hash: aabe2...ea5

Jeg har øvd inn en fast replikk til min. Han har én million anekdoter fra en bestemt periode i livet. Hver gang han ser noe som minner ham om dette, i en avis eller på tv, kommer anekdotene. Hvis jeg gidder hører jeg på - men noen ganger parkerer jeg ham med "Takk, de gamle bekjentskapene skal ikke med i sengen vår i kveld!"

Parkerer ham faktisk... Du hørtes trivelig ut ja ..

 

Anonymous poster hash: cef8a...dba