Synes dere jeg er egoistisk?

[Anonym bruker]

Har nå fortalt samboeren min alt: Jeg ønsker ikke bo her når utdanningen min er ferdig i 2019.. Vi bor her nå og har lav husleie, tilgang på barnepass (Besteforeldre som stiller opp for den minste). Mitt barn fra tidligere av trives godt på skolen, dette er nå 3 året vi bor her. Venner i nabolaget osv. Uansett, jeg trives IKKE. I det siste har jeg kjent meg så lei.. Så har min samboer oppfordret meg til å binde meg til kommunen og få et stipend, slik at vi da må bo her 2 år til etter utdanningen. Jeg har ikke tenkt til det. Han sier han sikkert er villig til å flytte på seg, selv om han egentlig ikke har lyst. Som sagt, enda flere år til. Ego av meg? Jeg har prøvd i 3 år nå, og klarer ikke like meg her... 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det egoistisk av deg. Barnet ditt trives, samboeren din trives og så ønsker du at de skal flytte fra alt dette for din skyld. Hva om dere ender et sted der du trives men de mistrives og lengter tilbake? 

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Siden dere har familie og venner, hus og barnepass? Hva gjør du aktivt for å prøve å finne deg til rette?

Anonymous poster hash: 4c651...35b

[Elsker livet]

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

[Anonym bruker]

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

 

Jeg jobber allerede, studerer kun deltid. Vi har f.eks ikke mulighet å kjøpe bolig her, da prisene er helt hinsides. Må ut med rundt 4-5 mill for en enebolig som ikke er oppussingsobjekt. 

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

[Anonym bruker]

Har det på samme måte. Mistrives etter 3 år her, og ønsker å flytte. Mann og barn trives og vil bli.

 

Jeg kikker litt på nytt bosted, og drømmer meg litt bort.

 

Jeg synes ikke det er greit at man skal bli værende for enhver pris. Hvis man mistrives så sterkt, så vil det gå utover psyken etter hvert. Det er ikke noe bra for noen av partene.

 

Egoisme er det muligens. Men noen ganger i livet er det kanskje bra å være litt ego også!

 

Anonymous poster hash: fd040...71f

[overlord]

Selvsagt er det egoistisk av deg når de andre trives og det meste ligger til rette for et bra liv. 4-5 mill for et hus er helt vanlig. Kjøp rekkehus eller leilighet om dere ikke har råd. Barnas trivsel kommer først.

[Anonym bruker]

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

Jeg jobber allerede, studerer kun deltid. Vi har f.eks ikke mulighet å kjøpe bolig her, da prisene er helt hinsides. Må ut med rundt 4-5 mill for en enebolig som ikke er oppussingsobjekt.

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

4-5 mill for et hus er jo vanlig pris.

 

Du er egoistisk.

 

Anonymous poster hash: 1750b...1c5

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det egoistisk av deg. Barnet ditt trives, samboeren din trives og så ønsker du at de skal flytte fra alt dette for din skyld. Hva om dere ender et sted der du trives men de mistrives og lengter tilbake? 

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Siden dere har familie og venner, hus og barnepass? Hva gjør du aktivt for å prøve å finne deg til rette?

 

Anonymous poster hash: 4c651...35b

 

Har f.eks prøvd å bli kjent med naboer. De fleste er noe innesluttet og slettes ikke på min alder. Vi er vel i forskjellige faser av livet da. De er jo normalt hyggelig når man møtes i barnehage og skolesammenheng, men er stortsett ikke mer enn det. Plassen er liten, og det er 30 min i bil til jobb. Det blåser alltid her, og er en grusom plass å bo i på vintertid. Plusset er jo at min datter bruker 5 min å gå til skolen. Er sikkert en fin plass å bo om man liker friluftsliv og alt det der, men det gjør ikke jeg. Huset er gammelt og slitt. Veggtepper på et av rommene... Gidder ikke engang dekorere med så mye fint interiør, for jeg tenker hele tiden i hodet mitt at jeg kun bor her midlertidig uansett. Jobben min er helt grei, men jeg tenker at når utdanningen min er ferdig skal jeg skifte beite. 

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

[Anonym bruker]

 

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

Jeg jobber allerede, studerer kun deltid. Vi har f.eks ikke mulighet å kjøpe bolig her, da prisene er helt hinsides. Må ut med rundt 4-5 mill for en enebolig som ikke er oppussingsobjekt.

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

4-5 mill for et hus er jo vanlig pris.

 

Du er egoistisk.

 

Anonymous poster hash: 1750b...1c5

 

 

Plassen er liten, og det fins ikke hus til salgs akkurat her   Kjøpe huset som vi bor i blir IKKE aktuelt. Rekkehus blir aldri aktuelt, det mener min samboer også. 

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig er det egoistisk av deg. Barnet ditt trives, samboeren din trives og så ønsker du at de skal flytte fra alt dette for din skyld. Hva om dere ender et sted der du trives men de mistrives og lengter tilbake? 

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Siden dere har familie og venner, hus og barnepass? Hva gjør du aktivt for å prøve å finne deg til rette?

 

Anonymous poster hash: 4c651...35b

 

Har f.eks prøvd å bli kjent med naboer. De fleste er noe innesluttet og slettes ikke på min alder. Vi er vel i forskjellige faser av livet da. De er jo normalt hyggelig når man møtes i barnehage og skolesammenheng, men er stortsett ikke mer enn det. Plassen er liten, og det er 30 min i bil til jobb. Det blåser alltid her, og er en grusom plass å bo i på vintertid. Plusset er jo at min datter bruker 5 min å gå til skolen. Er sikkert en fin plass å bo om man liker friluftsliv og alt det der, men det gjør ikke jeg. Huset er gammelt og slitt. Veggtepper på et av rommene... Gidder ikke engang dekorere med så mye fint interiør, for jeg tenker hele tiden i hodet mitt at jeg kun bor her midlertidig uansett. Jobben min er helt grei, men jeg tenker at når utdanningen min er ferdig skal jeg skifte beite. 

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

 

 

Kanskje dette er årsaken til at du ikke trives? Du har aldri gitt deg selv muligheten til å lande der du bor, si til deg selv at "her skal vi bo" og tilpasse deg og handle deretter. Du er på vei ut, konstant, og da er det jo ikke rart at du ikke liker deg og bare finner feil. Dessuten så mangler du kanskje litt bakkekontakt. Det er de færreste som kan gå rett på og kjøpe enebolig, og ihvertfall en som ikke må pusses opp. De fleste starter med en liten leilighet og jobber seg opp derfra. Vår første leilighet var en toroms i 5. etasje uten heis som måtte pusses opp noe. Så solgte vi og kjøpte en fireroms, oppussingsobjekt. Da vi solgte den, så hadde vi råd til et oppussingsobjekt til. Denne gangen en enebolig på landet. Så å tenke at det ikke er noe annet enn enebolig som er bra nok vil nok gjøre at dere vil streve med å komme inn på boligmarkedet mange steder. Om ikke dere har en million i egenkapital, da...

 

Anonymous poster hash: 4c651...35b

[Mostly Harmless]

Vel, om dere ikke er villig til å gå veien om rekkehus eller oppussingsobjekt for å komme inn på boligmarkedet, er det klart det blir vanskelig å finne noe. Det vil også gjelde om dere flytter mer sentralt, slik jeg oppfatter at du ønsker.

Jeg ville strukket meg langt for å prøve å trives et sted resten av familien liker seg.

[Gjest Antarctica]

Han er jo også egoistisk om han bor der kun for å henge i skjørtene til mor. Og 5 mill for en bolig er IKKE normalt...

[Nyttårs barn]

Her skal jeg gå mot strømmen.

Om du vet med deg selv at du ikke kommer til å trives så ville jeg insistert på å flytte.

 

Men vær ærlig med deg selv, hva er egentlig grunnen til at du ikke finner roen? Har du et idyllisert bilde av et annet sted kanskje? Hvor er det du kunne tenke deg å bo? Hvordan vil det være om dere flytter og flere i familien ikke trives der? Det med barnevakt er utrolig viktig, får dere det et annet sted?

[Anonym bruker]

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

Jeg jobber allerede, studerer kun deltid. Vi har f.eks ikke mulighet å kjøpe bolig her, da prisene er helt hinsides. Må ut med rundt 4-5 mill for en enebolig som ikke er oppussingsobjekt.

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

Synes 4-5 mill var billig for en enebolig. Her må du ut med minst det dobbelte for en ok enebolig.

 

Anonymous poster hash: 54e35...457

[Anonym bruker]

Typisk dib: mor skal være oppofrende og sette alle foran seg selv, egen trivsel er underordnet mann og barn.

Hadde mor trivdes men mann eller barn ønsker å flytte, DA skulle du se hi ble oppfordret til å slutte å tenke så mye på seg selv og bli med på flyttelasset!

 

I en familie er det viktig at ALLE trives, faktisk også den ubetydelige moren.

 

Anonymous poster hash: 563a9...3e2

[Anonym bruker]

 

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

Jeg jobber allerede, studerer kun deltid. Vi har f.eks ikke mulighet å kjøpe bolig her, da prisene er helt hinsides. Må ut med rundt 4-5 mill for en enebolig som ikke er oppussingsobjekt.

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

Synes 4-5 mill var billig for en enebolig. Her må du ut med minst det dobbelte for en ok enebolig.

 

Anonymous poster hash: 54e35...457

Du skjønner sikkert at selv om du bor i et vanvittig dyrt strøk, så er en pris for enebolig på 8-10 mill særdeles uvanlig i størsteparten av landet?

 

 

Anonymous poster hash: 563a9...3e2

[Anonym bruker]

Hvis mannen ville flytte da, du og barna trivdes godt og din mor bodde i nærheten. Ville du blitt med på flyttelasset? Bort fra det du og barna liker, med familie og venner. Ville du flyttet?

 

Anonymous poster hash: e0a9b...424

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

Jeg jobber allerede, studerer kun deltid. Vi har f.eks ikke mulighet å kjøpe bolig her, da prisene er helt hinsides. Må ut med rundt 4-5 mill for en enebolig som ikke er oppussingsobjekt.

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

Synes 4-5 mill var billig for en enebolig. Her må du ut med minst det dobbelte for en ok enebolig.

 

Anonymous poster hash: 54e35...457

Du skjønner sikkert at selv om du bor i et vanvittig dyrt strøk, så er en pris for enebolig på 8-10 mill særdeles uvanlig i størsteparten av landet?

 

 

Anonymous poster hash: 563a9...3e2

4 mill for en ok oppusset enebolig er ikke dyrt. Og det er ingen menneskerett å bo i enebolig.

 

 

Anonymous poster hash: d37f5...4fb

[Anonym bruker]

De prisene du kommer med på en enebolig er ikke dyrt i det hele tatt. Så om dere ikke har råd til det,så har dere vel ikke råd til enebolig så mange andre steder heller!? Hvor gammelt er barnet? Om dere skal flytte langt unna, så gjør det før barne blir så gammelt . Eller vent til barnet har gått ferdig skolen.

 

Anonymous poster hash: 3a9dc...8e1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

Jeg jobber allerede, studerer kun deltid. Vi har f.eks ikke mulighet å kjøpe bolig her, da prisene er helt hinsides. Må ut med rundt 4-5 mill for en enebolig som ikke er oppussingsobjekt.

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

Synes 4-5 mill var billig for en enebolig. Her må du ut med minst det dobbelte for en ok enebolig.

 

Anonymous poster hash: 54e35...457

Du skjønner sikkert at selv om du bor i et vanvittig dyrt strøk, så er en pris for enebolig på 8-10 mill særdeles uvanlig i størsteparten av landet?

 

 

Anonymous poster hash: 563a9...3e2

4 mill for en ok oppusset enebolig er ikke dyrt. Og det er ingen menneskerett å bo i enebolig.

 

 

Anonymous poster hash: d37f5...4fb

Men 8-10 mill er uvanlig dyrt de aller fleste steder, det var poenget mitt.

Jeg bor 20 min med tog unna Oslo, og selv her finner du knapt nok en eneste enebolig som koster 8 mill.

 

Anonymous poster hash: 563a9...3e2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hva er det som gjør at du ikke trives? Kan det endre seg når du begynner å jobbe? Jeg hadde ventet til jeg hadde begynt en nye fase i livet og sett hvordan trivselen ble da, spesielt med tanke på at mye ligger tilrette der dere bor, barnet trives og dere har mye av det praktiske på plass.

Jeg jobber allerede, studerer kun deltid. Vi har f.eks ikke mulighet å kjøpe bolig her, da prisene er helt hinsides. Må ut med rundt 4-5 mill for en enebolig som ikke er oppussingsobjekt.

 

Anonymous poster hash: 1e620...9e4

Synes 4-5 mill var billig for en enebolig. Her må du ut med minst det dobbelte for en ok enebolig.

 

Anonymous poster hash: 54e35...457

Du skjønner sikkert at selv om du bor i et vanvittig dyrt strøk, så er en pris for enebolig på 8-10 mill særdeles uvanlig i størsteparten av landet?

 

 

Anonymous poster hash: 563a9...3e2

4 mill for en ok oppusset enebolig er ikke dyrt. Og det er ingen menneskerett å bo i enebolig.

 

 

Anonymous poster hash: d37f5...4fb

Men 8-10 mill er uvanlig dyrt de aller fleste steder, det var poenget mitt.

Jeg bor 20 min med tog unna Oslo, og selv her finner du knapt nok en eneste enebolig som koster 8 mill.

 

Anonymous poster hash: 563a9...3e2

Litt utenfor tema, men hvor bor du da? 20 min til Oslo er en avstand jeg kan leve med, bor nå 15 min unna med banen og her er det ikke så mye som ett rekkehus til under 4,5 mill.

 

Kanskje vi kan flytte til ditt område vi vil gjerne ha enebolig

 

Anonymous poster hash: eacc0...523