Jeg har mistet mine foreldre og besteforeldre.

[Anonym bruker]

Kom plutselig til å tenke på at det ble mange stusslige minnerike begivenheter fremover for barna mine, som konfirmasjon, giftemål, dåp mm.. Jeg har hatt fokus på at de har fire flotte og engasjerte onkler som virkelig stiller opp og en bestemor som også ønsker å bidra så at barna ikke har besteforeldre eller oldeforeldre fra min side har liksom vært greit.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare at noen skal si at det kommer til p gå helt greit...

Er det andre som har lignende opplevelser?

 

 

Anonymous poster hash: 73c0c...627

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp med kun mormor. Pappas adoptivforeldre døde før jeg ble født, og min morfar døde da jeg var 11 mnd.

Det har aldri vært noe savn for meg selv ikke ved store begivenheter. Mormor har alltid vært en stor del av barndommen og det var en stor sorg da ho døde for 5 år siden.

 

Anonymous poster hash: 4a326...9a6

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen besteforeldre eller oldeforeldre da jeg vokste opp. Jeg var 7 da farfar døde, og han var den siste.

 

Jeg kan egentlig ikke si at jeg har merket på savnet av å ha dem rundt meg. Jeg husker jo bare farfar, så han savnet jeg til tider, men første gang jeg husker jeg tenkte på det, var i etterkant av bryllupet mitt. Men samtidig så hadde han vært i midten av 80 årene innen den tid, så da er det ikke sikkert vi hadde hatt han der uansett.

 

Jeg har kjempestor familie med masse søsken, tanter og onkler, og de har alltid stilt opp

 

Tror det går fint jeg! Klart det er naturlig å savne noen man har mistet og som man ser andre fortsatt er så heldige å ha i livet sitt, men sett heller fokus på de gode menneskene dere har rundt dere

 

Anonymous poster hash: aaf88...27f

[Anonym bruker]

Mitt barn har kun et sett besteforeldre, en oldemor, en onkel og en tante. Vel, det er nå bare dem vi ønsker å ha kontakt med hvertfall. Det eneste jeg savner er kanskje søskenbarn, litt morsomt med noen på sin egen alder. 

Konfirmasjon og lignende får bli hva man gjør det til, det skal nok gå så bra så selv med lite folk! Man vokser jo opp i og inn i familien man har, man kan jo ikke akkurat gjøre noe med det. 

Dine barn HI vil nok ikke "lide noen nød" av å ikke ha en stor familie. Det er mange som ikke har det av forskjellige grunner, men alt er like normalt. For dine barn er det jo dette som er normalen, så jeg tror ikke de vil ha noe spesielt savn. 

De har jo familie rundt seg som virkelig bryr seg. 

Er det kanskje du HI som savner disse personene og syns det er veldig synd at de ikke får oppleve disse merkedagene hos barna dine? 

Anonymous poster hash: 5afc9...5dd

[Anonym bruker]

Samme her. Vi har ikke kontakt med min familie. Det er en stor sorg, men det er nødvendig. Jeg vil ikke at barna skal vokse opp i en krigssone. Tenker mye på det, men det er best å prøve å la være. Og så må man jobbe litt for å få andre beskjentskaper som kan berike livet. Det blir ikke det samme, men det går bra.

 

Anonymous poster hash: c6948...f17

[Anonym bruker]

Mine barn har ingen besteforeldre eller tanter/onkler. Besteforeldrene er døde, far og jeg er enebarn. Familien vår teller 4 personer.

 

Anonymous poster hash: 27f16...90b

[Anonym bruker]

Jeg har vokst opp med kun mamma og hennes familie som bestod av bestemor, en onkel med kone og en tante med mann. Har ikke savnet noen i min oppvekst og er så takknemlig for den gode bestemoren jeg har hatt😊

 

Anonymous poster hash: 8b0a1...0ef