Er det ugreit med trusler til barn?

[Anonym bruker]

Bør man unngå trusler av typen: hvis du ikke rydder opp de lekene du har tømt ut så gjemmer jeg dem i kjelleren, eller hvis du ikke spiser middag så får du heller ikke dessert. Selvsagt ikke tomme trusler. Men er dette dårlig form for oppdragelse? Hva skal man ellers gjøre når små barn ikke vil høre eller gjøre det en sier?

 

Anonymous poster hash: e8bf9...6a4

[Anonym bruker]

Det er forskjell på en trussel og en konsekvens. En trussel for meg er " Kommer du ikke nå går jeg fra deg", når jeg ikke kommer til å gå fra ungen. En trussel er dermed tom og lite konstruktiv.

 

En konsekvens er " Når du leker slik med den leken kan den bli ødelagt og da får du ikke en ny". Dette lærer ungen å se at aksjoner skaper en reaksjon, som forhåpentligvis lærer dem å tenke fremover når de vokser til

 

Anonymous poster hash: 1b34d...ce0

[Anonym bruker]

Positiv forsterkning:

Hvis du rydder lekene kan vi spille et spill sammen etterpå.

Hvis du spiser opp middagen kan vi spise dessert sammen etterpå.

Etc.

 

Anonymous poster hash: 0e2e7...7d1

[Anonym bruker]

Positiv forsterkning:

Hvis du rydder lekene kan vi spille et spill sammen etterpå.

Hvis du spiser opp middagen kan vi spise dessert sammen etterpå.

Etc.Anonymous poster hash: 0e2e7...7d1

Det funker ikke hvertfall:/

 

Anonymous poster hash: e8bf9...6a4

[Anonym bruker]

Positiv forsterkning:

Hvis du rydder lekene kan vi spille et spill sammen etterpå.

Hvis du spiser opp middagen kan vi spise dessert sammen etterpå.

Etc.

 

Anonymous poster hash: 0e2e7...7d1

Så barnet lærer at alle vanlige rutiner og oppgaver skal gi en direkte belønning?

 

Anonymous poster hash: 0f7c7...2d8

[Anonym bruker]

Barna bør jo få vite hva som er konsekvensen av dårlig oppførsel. Jeg skiller mellom advarsler og trusler.

 

Anonymous poster hash: a0e7c...604

[Anonym bruker]

 

Positiv forsterkning:

Hvis du rydder lekene kan vi spille et spill sammen etterpå.

Hvis du spiser opp middagen kan vi spise dessert sammen etterpå.

Etc.Anonymous poster hash: 0e2e7...7d1

Så barnet lærer at alle vanlige rutiner og oppgaver skal gi en direkte belønning? Anonymous poster hash: 0f7c7...2d8

Vi prøvde dette etter anbefaling fra noen som skulle kunne sånt. Og ja, vi endte opp med at ungene ventet belønning for alt. Hva får jeg hvis jeg gjør det da? Kom det fra dem da... Nei, det der nytter ikke!

 

Anonymous poster hash: e8bf9...6a4

[Anonym bruker]

Barna bør jo få vite hva som er konsekvensen av dårlig oppførsel. Jeg skiller mellom advarsler og trusler.Anonymous poster hash: a0e7c...604

Hva anser du som trusler da?

 

Anonymous poster hash: e8bf9...6a4

[Anonym bruker]

En trussel ville for meg vært å si "hvis du ikke rydder bort bøkene så brenner jeg dem!". Altså en reaksjon som ikke står i stil til atferden som skal korrigeres.

 

 

 

Anonymous poster hash: c6ebc...d05

[Anonym bruker]

 

 

Positiv forsterkning:

Hvis du rydder lekene kan vi spille et spill sammen etterpå.

Hvis du spiser opp middagen kan vi spise dessert sammen etterpå.

Etc.Anonymous poster hash: 0e2e7...7d1

Så barnet lærer at alle vanlige rutiner og oppgaver skal gi en direkte belønning? Anonymous poster hash: 0f7c7...2d8

Vi prøvde dette etter anbefaling fra noen som skulle kunne sånt. Og ja, vi endte opp med at ungene ventet belønning for alt. Hva får jeg hvis jeg gjør det da? Kom det fra dem da... Nei, det der nytter ikke!

 

Anonymous poster hash: e8bf9...6a4

Sånn ble det her også!

Meg: gå ut med søpla, er du grei?

Barnet: hva får jeg for det, da?

Meg: ikke en skit!

 

Funka dårlig, gitt

Mine barn får ikke belønning for ting jeg anser som helt dagligdagse ting som å gå med søpla, rydde etter seg, spise mat uten tull osv.

Man skal så klart ikke skremme ungene, men de skal heller ikke "dulles ihjel". En mellomting hadde vært greit

 

Anonymous poster hash: 5d5dc...a5b

[Anonym bruker]

Jeg truet en gang tvillingene mine med at hvis de ikke sluttet å krangle og slåss i baksetet kom jeg til å kaste de ut av bilen. De var 8 år. De fortsatte, da stoppet jeg bilen og kommanderte de ut, før jeg kjørte hjem. Ble slutt på slåssingen etter denne episoden. Det var snakk om 1 1/2 km de måtte gå da, ikke hovedvei.

Syntes det var helt på sin plass i den situasjonen, selv om jeg er enig i at positiv forsterkning virker bedre.

 

Anonymous poster hash: d0a0b...9c0

[Anonym bruker]

Så lenge det ikke er tomme trusler (og ikke altfor "fæle" konsekvenser) synes jeg det er helt greit! Jeg gjør dette av og til, men sier bare ting jeg vet jeg kan gjennomføre.

 

Det med positiv forsterkning virker idiotisk spør du meg - skal ungene forvente belønning for alt mulig..? Forklarer kanskje litt av grunnen til at ungene til de pedagogene jeg kjenner er masete og lite takknemlig.. De har heller ingen respekt for foreldrene sine, hvis alt skal snakkes gjennom og forstås er det kanskje ikke så rart..

 

Anonymous poster hash: 1e441...0f3

[Nullstress;)]

En trussel er noe du ikke kommer til å gjennomføre, en konsekvens er noe du må gjennomføre.

[Gjest Antarctica]

Konsekvenser kommer av seg selv, og da er det vår oppgave å advare. En advarsel er et utsagn av typen "Dokka kommer til å miste hodet hvis du fortsetter å slamre den i veggen", eller "Når du hopper i sofaen ender det med at du slår deg." Konsekvenser er ikke noe man innfører selv og ikke noe man truer med. Det er noe man advarer mot.

Om du (etter at hodet datt av dokka eller barnet slo seg) ønsker å forsterke advarselen, kan du jo nekte å trøste, eller nekte å reparere dokka, og heller bare si: "Jeg sa ifra, så du kan takke deg selv."

 

En trussel om straff er noe annet, og bør kun brukes hvis du er helt sikker på at du kan gjennomføre, at straffen er hensiktsmessig og står i forhold til det som er skjedd. Eksempelet over, med "dere kan gå hjem, hvis dere ikke klarer å holde fred i bilen" er innafor, og blir sannsynligvis brukt kun et fåtall ganger. Samme med "Jeg orker ikke masinga og bråkinga deres her i badeland/i dyreparken/i butikken/ i bursdag etc. Hvis dere ikke klarer å oppføre dere fint, drar vi hjem."

[Anonym bruker]

Positiv forsterkning:

Hvis du rydder lekene kan vi spille et spill sammen etterpå.

Hvis du spiser opp middagen kan vi spise dessert sammen etterpå.

Etc.

 

Anonymous poster hash: 0e2e7...7d1

Er du sikker på at du har forstått dette riktig?

Positiv forsterkning kan være å si: "Så flott at du rydder opp lekene dine" istedet for å si "Nå må du rydde opp lekene dine" eller å si "Så flott at du går innendørs" istedet for å si "Ikke løp inne".

Man forteller barna _hva_de_skal gjøre - i motsetning til å si hva de _ikke_skal_gjøre.

 

 

Anonymous poster hash: 222d5...024

[Anonym bruker]

Jeg bruker litt av alt her hjemme på 7 åringen. Naturlige konsekvenser på noe, belønninger på noe og straff på noe. Som en hovedregel pleier jeg å si at jeg gir belønninger for oppførsel som er god og ønskelig når det er noe som er vanskelig for han, og han får straff for oppførsel som er bevisst, negativ og hvor han vet bedre. Han får ikke belønninger for alt jeg anser for å være normal god oppførsel. Og han får ikke straff for dårlig oppførsel hvor han ikke vet bedre/har lært bedre - da gir jeg handlingsalternativer.

Anonymous poster hash: 8d479...aff

[Anonym bruker]

Jeg har god erfaring med naturlige konsekvenser. Er det normalt at dere spiser dessert hver dag, er det en naturlig konsekvens at det blir dessert etter middag hvis den blir spist opp.

For å ENDRE en negativ adferd, kan det å gi belønning være et godt hjelpemiddel. Det var gjort på ca to uker, mye støtte og oppmuntring underveis. Sjokoladekake ventet etter uke én. Funka som bare det. Barnet venter ikke på belønning som i ting eller opplevelser av den grunn.

 

Én viktig ting, som jeg har erfart betyr mye, er at jeg aldri sier "kan du" eller "gå ut med søpla er du snill". Da får barnet et valg eller det kan velge å ikke være snill. Og da kan du like gjerne gjøre det sjøl.

 

Anonymous poster hash: 2d272...ead