Hvordan hjelpe datteren min?

[Anonym bruker]

Hun er stor og begynner å bli overvektig. Vi har alltid måtte begrenset hva hun får spise, får snop (litt) kun på lørdager, vi har magre produkter, har aldri kjeks, brus, biola, youghurt, sjokolade, juce osv i hus.

Hun har alltid vært stor, siden fødselen. Ligget på øverste "persantil" hele veien, nå antagelig over, vært mye syk, men aldri tapt seg i vekt når hun har vært dårlig.

Hun elsker søtsaker, men også pesto, rømme, soyasaus, pasta, nudler.. Produkter vi ikke lenger har.

Hun spiser hos andre, og "ingen" er strenge med noe som helst, virker det som.. Der spiser hun nugatti, cornflakes, får brus og vafler og kjeks osv. Hun klarer ikke begrense seg..

Oppdaget nettopp at hun har vært i skuffen på kjøkkenet å spist melis! Melis rett fra pakken..

Tidligere har jeg fersket henne i snoking i skapet, og da gråter hun og sier hun ikke klarer å la være..

Hun har alltid vært aktiv, men gir seg for lett når hun blir sliten. Hun er tung, men også lang. Har ikke veid henne i det siste, men hun er god og rund om magen og hoftene.

 

Er fortvilt og vet ikke hva vi skal gjøre. Vi passer på hele tiden, men det er vanskelig i samvær med andre der godsaker blir satt fram og hun ikke klarer å styre seg. Hun får beskjed om å stoppe, andre foreldre bryr seg ikke.. Det blir for mye fokus på vår jente, negativt.

Hun begynner å bli bevisst sin egen kropp, blir ni år i år.

Tør ikke tenke på hva hun har i seg i bursdager og i situasjoner hvor vi ikke kan passe på..

Hva gjør man? Helsesøster?

Kan ikke nekte henne å være med i bursdager, på overnattinger, hos venner ol heller, synes jeg.

Foreldrene til bestekompisen hennes har fått beskjed om at vi prøver å passe kosten hennes, men de respekterer det ikke. De gir ungene nugatti og godterier uansett ukedag.

Jeg er fortvilet og sliten av å passe på hele tiden..for det nytter tydeligvis ikke.. Melis!? Vi har ikke snop i huset, så hun tar tydeligvis hva som helst..,

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Anonym bruker]

Hun er stor og begynner å bli overvektig. Vi har alltid måtte begrenset hva hun får spise, får snop (litt) kun på lørdager, vi har magre produkter, har aldri kjeks, brus, biola, youghurt, sjokolade, juce osv i hus.

Hun har alltid vært stor, siden fødselen. Ligget på øverste "persantil" hele veien, nå antagelig over, vært mye syk, men aldri tapt seg i vekt når hun har vært dårlig.

Hun elsker søtsaker, men også pesto, rømme, soyasaus, pasta, nudler.. Produkter vi ikke lenger har.

Hun spiser hos andre, og "ingen" er strenge med noe som helst, virker det som.. Der spiser hun nugatti, cornflakes, får brus og vafler og kjeks osv. Hun klarer ikke begrense seg..

Oppdaget nettopp at hun har vært i skuffen på kjøkkenet å spist melis! Melis rett fra pakken..

Tidligere har jeg fersket henne i snoking i skapet, og da gråter hun og sier hun ikke klarer å la være..

Hun har alltid vært aktiv, men gir seg for lett når hun blir sliten. Hun er tung, men også lang. Har ikke veid henne i det siste, men hun er god og rund om magen og hoftene.

 

Er fortvilt og vet ikke hva vi skal gjøre. Vi passer på hele tiden, men det er vanskelig i samvær med andre der godsaker blir satt fram og hun ikke klarer å styre seg. Hun får beskjed om å stoppe, andre foreldre bryr seg ikke.. Det blir for mye fokus på vår jente, negativt.

Hun begynner å bli bevisst sin egen kropp, blir ni år i år.

Tør ikke tenke på hva hun har i seg i bursdager og i situasjoner hvor vi ikke kan passe på..

Hva gjør man? Helsesøster?

Kan ikke nekte henne å være med i bursdager, på overnattinger, hos venner ol heller, synes jeg.

Foreldrene til bestekompisen hennes har fått beskjed om at vi prøver å passe kosten hennes, men de respekterer det ikke. De gir ungene nugatti og godterier uansett ukedag.

Jeg er fortvilet og sliten av å passe på hele tiden..for det nytter tydeligvis ikke.. Melis!? Vi har ikke snop i huset, så hun tar tydeligvis hva som helst..,

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

Kan tilføye at vi heller aldri har boller, vafler, pannekaker,eller "kosemat"

Hun trener håndball og har svømming og gym på Skola. Går til og fra Skola hver dag, 1 km hver vei. Er ofte med på tur, men foretrekker å være inne med pad og tv hvis hun får velge. Det får hun ikke.

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Heihånåerdetjuligjen]

Men det må da være begrenset hvor mye usunt hun får i seg, så lenge hun ikke får det hjemme? Det blir jo vanskelig for andre foreldre å si "nei, du kan ikke få sånt, for det har foreldrene dine sagt" og så tilby sine egne barn. Eller si til egne barn at de ikke kan få nugatti i dag, siden ***** er der, og hun skal ikke ha sånt.

 

Så lenge du begrenser kosten hjemme, så ville jeg ikke ha tenkt så hardt på det. Det går seg nok til :-)

[Anonym bruker]

Jeg var og rund på den tiden. Frem til jeg var 15. Da begynte jeg å Jogge hver dag og trene fotball. Idag er jeg 27 år og veier 54 kilo.. Mest sannsynlig veide jeg mer tidlig i tenårene. Gjør det du kan for din datter, men ta høyde for at alle barn er forskjellige, og det er greit sålenge det ikke skader helsa! Ingen barn skal "slankes"

 

Anonymous poster hash: f3b43...4c4

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere gjør det dere kan og så kommer hun nok til å vokse inn i vekten sin.

 

Jeg vet ikke, men kanskje kostregimet deres gjør vondt verre? om man aldri får spise usunn mat med god samvittighet blir det kanskje en slags mani?

 

Å aldri ha boller, vafler eller annen kosemat høres litt stusselig ut. Man kan godt ta grep for å lage f.eks vafler ganske sunne. Ferske vafler er gode selv med grovt mel og lite sukker.

 

Jeg syns det er trist at hun gråter når hun blir tatt på fersken i matskapet. Det antyder at hun kan få spiseproblemer når god mat blir forbundet med kjeft og dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 71eb0...1d4

[Anonym bruker]

Jeg var og rund på den tiden. Frem til jeg var 15. Da begynte jeg å Jogge hver dag og trene fotball. Idag er jeg 27 år og veier 54 kilo.. Mest sannsynlig veide jeg mer tidlig i tenårene. Gjør det du kan for din datter, men ta høyde for at alle barn er forskjellige, og det er greit sålenge det ikke skader helsa! Ingen barn skal "slankes"

 

Anonymous poster hash: f3b43...4c4

Jeg tenker ikke slanking, jeg tenker hun må vokse seg inn i den vekten hun allerede har.. Hun er den eneste i familien som er rund.

Denne "sukkerhungeren" hennes er skremmende, synes jeg! Og at hun smugspiser. Vi snakker mye om hva som er sunt og bra for kroppen og hva kroppen trenger..

Det er noe hele tiden: feiringer, pølser, avslutninger, foreldrekvelder, Halloween, jul fra begynnelsen av desember til slutten av januar, lang påske osv osv. Når man er bevisst selv blir man helt matt over alle vafler og pølser som serveres så snart det er en sammenkomst med andre..

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere gjør det dere kan og så kommer hun nok til å vokse inn i vekten sin.

 

Jeg vet ikke, men kanskje kostregimet deres gjør vondt verre? om man aldri får spise usunn mat med god samvittighet blir det kanskje en slags mani?

 

Å aldri ha boller, vafler eller annen kosemat høres litt stusselig ut. Man kan godt ta grep for å lage f.eks vafler ganske sunne. Ferske vafler er gode selv med grovt mel og lite sukker.

 

Jeg syns det er trist at hun gråter når hun blir tatt på fersken i matskapet. Det antyder at hun kan få spiseproblemer når god mat blir forbundet med kjeft og dårlig samvittighet.

 

Anonymous poster hash: 71eb0...1d4

Er helt enig, det er grusomt trist, og jeg er veldig redd for å gjøre feil! Det er trist å aldri kunne servere noe godt hjemme fordi summen av alt blir så alt for mye..

De få gangene vi har pannekaker lager jeg av havregryn som knuses til mel.

Vi feirer selvfølgelig bursdager og julestrømper er raus! Men passer vi ikke på blir den tømt på et blunk!

Nei, det er veldig vanskelig!!

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke, men jeg synes det høres ut som om at dere har et usunt forhold til mat? datteren din gråter over å bli ferska? Det beviser bare at hun spiser pga følelser, noe du virkelig bør ta seriøst, men ikke pga vekta hennes, men heller psyken. 

Anonymous poster hash: 53406...0be

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke, men jeg synes det høres ut som om at dere har et usunt forhold til mat? datteren din gråter over å bli ferska? Det beviser bare at hun spiser pga følelser, noe du virkelig bør ta seriøst, men ikke pga vekta hennes, men heller psyken.

 

Anonymous poster hash: 53406...0be

Derfor jeg spør her! Hvor henvender man seg? Til fastlege? Helsesøster? Ernæringsfysiolog?

Hun er en trygg og harmonisk og glad jente. Men sukkeravhengig, uten tvil! Og hun er flau fordi hun ikke klarer å stoppe seg selv fra å gjøre noe hun ikke får lov til og som ikke er bra! Det er synd i henne, hun skal ikke behøve å ha det sånn!

Derfor trenger jeg råd slik at vi kan løse det på best mulig måte!

Fremdeles er hennes kosthold mitt ansvar!

Vi fokuserer minst mulig på mat og bruker ikke mat som kos og belønning! Men hun maser og maser likevel etter sjokolade på tur, kakao etter ski og aking, marsmellows til ethvert bål..

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Anonym bruker]

Det er vanskelig å gi deg råd når man ikke kjenner deg og dine begreper om rund, sukkermani etc. Jeg har venner som mener barna sine er runde og kjører den samme linja som deg, men som i mine øyne har helt normale barn og er hysteriske. Også kjenner jeg folk som har direkte tjukke barn men som ikke ser det sjøl. Så : Vanskelig å gi noe fornuftig råd.

 

Bestill time hos legen til barnet ditt, og møt opp aleine - og del dine tanker og bekymringer der. Får du gehør for dem så kommer du sikkert til å få noen råd om veien videre. Får du derimot ikke gehør så er det kanskje dine tanker om sukkermani og rundhet som bør jobbes med - så du ikke overfører eventuelle hysteriske matvaner over på ditt barn (Noe jeg ikke sier du gjør - men er vanskelig for oss å vite). 

 

Anonymous poster hash: f8518...84e

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke, men jeg synes det høres ut som om at dere har et usunt forhold til mat? datteren din gråter over å bli ferska? Det beviser bare at hun spiser pga følelser, noe du virkelig bør ta seriøst, men ikke pga vekta hennes, men heller psyken.

 

Anonymous poster hash: 53406...0be

Derfor jeg spør her! Hvor henvender man seg? Til fastlege? Helsesøster? Ernæringsfysiolog?

Hun er en trygg og harmonisk og glad jente. Men sukkeravhengig, uten tvil! Og hun er flau fordi hun ikke klarer å stoppe seg selv fra å gjøre noe hun ikke får lov til og som ikke er bra! Det er synd i henne, hun skal ikke behøve å ha det sånn!

Derfor trenger jeg råd slik at vi kan løse det på best mulig måte!

Fremdeles er hennes kosthold mitt ansvar!

Vi fokuserer minst mulig på mat og bruker ikke mat som kos og belønning! Men hun maser og maser likevel etter sjokolade på tur, kakao etter ski og aking, marsmellows til ethvert bål..

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

Helsesøster eller ernæringsfysiolog ja, kan muligens hjelpe henne veldig. Er hun lat av natur bør dere kanskje hjelpe henne bli enda mer aktiv. Sparketur på vinter, sykle på sommeren. Kjøp feks nye klær som belønning. En av mine nevøer får egen iPad om han styrer unna søtsaker et helt år. Han får da spise ved helt spesielle anledninger, velge ut selv hvilke anledninger (trur det er to) mulig en slik ordning fungerer? Sukkeravhengighet er vanskelig. Fruktsalat og smoothie er fine alternativ

 

Anonymous poster hash: f3b43...4c4

[Anonym bruker]

Hvor store porsjoner spiser hun av mat? Kan dere redusere dette og pøse på med mer grønnsaker om hun ikke blir mett?

 

Hva med de andre måltidene? Skolemat? Har hun lommepenger så hun går innom butikken på vei hjem?

 

Om kosthold er "perfekt" og hun er aktiv, ville jeg tatt en tur til legen for råd. Ring eller få time først uten datteren din så dere får pratet om problemet, så kan legen sjekke diverse uten for mye spørsmål når jenta er med.

 

Du sier hun går på håndball. Har du sjekket om hun er aktiv på trening, eller om hun kun står i mål og faktisk beveger seg lite?

 

Anonymous poster hash: a6b3f...914

[Anonym bruker]

"Vi snakker mye om hva som er sunt og bra for kroppen og hva kroppen trenger.." Det høres usunt ut med tanke på at jenta bare er 9 år

Anonymous poster hash: 6b7b6...453

[Anonym bruker]

Hvor høy er hun og hva veier hun?

Anonymous poster hash: d7527...994

[Anonym bruker]

 

 

"Vi snakker mye om hva som er sunt og bra for kroppen og hva kroppen trenger.." Det høres usunt ut med tanke på at jenta bare er 9 år

 

Anonymous poster hash: 6b7b6...453 [/

 

Det er nok ikke så lett å sette seg inn i hvor vanskelig dette er hvis man ikke står i det selv..

Ikke bare er det trist å se at hun har tungt for å bevege seg og ikke klarer å henge med.. Men blikk fra foreldre, kommentarer fra andre unger, at hun er lei seg fordi magen står ut som en tromme, at det er vanskelig å finne klær som passer rundt magen..

 

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Anonym bruker]

 

Hvor høy er hun og hva veier hun?

 

Anonymous poster hash: d7527...994

Er ikke sikker, har ikke veid og målt henne på lenge. Hun har begynt å legge merke til at hun er stor selv, jeg vil ikke ha noe fokus på vekt.

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Hjertefru]

"Alle" barn i den alderen er sukkeravhengige. Jeg har hatt både et stort barn som ditt og små fliser. Begge kategorier har jeg ferska med teskje nedi melisen.

Lite smart å lage drama rundt det.

Det høres smart ut å begrense tilgangen på usunn mat, men totalt fravær av kosemat som boller og vafler tror jeg virker mot sin hensikt.

I forhold til venner er det ikke stort du kan gjøre, annet enn å si fra til foreldre at du prøver å passe vekta til jenta di. De fleste vil prøve å ta hensyn.

[Nyttårs barn]

Flott at du er bevisst om det HI.

Men barn er forskjellige, er barnet litt makelig og glad i mat og søtsaker vil det fort være rundere enn en småspist overaktiv unge.

Kanskje jenta har enn annen kroppstype enn dere andre i familien. Vi må nesten godta at vi ser forskjellige ut, akkurat som noen ligger i nedre sjikt vil noen ligge øverst vektmessig.

 

Men jeg tenker og at du godt kan kutte litt ned på karbohydratene, kanskje forsøke og snike inn noen andre alternativer som omelett eller suppe om hun liker det.

Ta en alvorsprat med venners foreldre og si at jenta selv føler på dette at hun er litt rund og hør om de kan være litt bevisste når hun er der.

Og når det gjelder dette med melisen har nå mine unger også gått løs på bakeskuffen iblant og spist både sukker og kakepynt, tror ikke dette trenger å bety at hun er så ille ute.

[Anonym bruker]

Flott at du er bevisst om det HI.

Men barn er forskjellige, er barnet litt makelig og glad i mat og søtsaker vil det fort være rundere enn en småspist overaktiv unge.

Kanskje jenta har enn annen kroppstype enn dere andre i familien. Vi må nesten godta at vi ser forskjellige ut, akkurat som noen ligger i nedre sjikt vil noen ligge øverst vektmessig.

 

Men jeg tenker og at du godt kan kutte litt ned på karbohydratene, kanskje forsøke og snike inn noen andre alternativer som omelett eller suppe om hun liker det.

Ta en alvorsprat med venners foreldre og si at jenta selv føler på dette at hun er litt rund og hør om de kan være litt bevisste når hun er der.

Og når det gjelder dette med melisen har nå mine unger også gått løs på bakeskuffen iblant og spist både sukker og kakepynt, tror ikke dette trenger å bety at hun er så ille ute.

Takk for fint svar!

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Anonym bruker]

 

"Vi snakker mye om hva som er sunt og bra for kroppen og hva kroppen trenger.." Det høres usunt ut med tanke på at jenta bare er 9 år

 

Anonymous poster hash: 6b7b6...453

Dette snakket de om på skolen. Mat og helse heter faget..

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3

[Gjest Antarctica]

Faste måltider og dere bestemmer besøk. Snakk med venners foreldre og avtal at de sender henne hjem før de selv spiser. Et barn blir ikke overvektig av KUN det hun får i besøk med mindre hun er på besøk hos andre til de fleste av ukens måltider...

Se på hva dere serverer hjemme også. Ting som nudler er overraskende fett.

[Anonym bruker]

Faste måltider og dere bestemmer besøk. Snakk med venners foreldre og avtal at de sender henne hjem før de selv spiser. Et barn blir ikke overvektig av KUN det hun får i besøk med mindre hun er på besøk hos andre til de fleste av ukens måltider...

Se på hva dere serverer hjemme også. Ting som nudler er overraskende fett.

Hun spiser de fleste måltider hjemme. Men sier sjeldent nei til middag når hun er på besøk hos andre rett etterpå. "Glemmer" å nevne at hun allerede har spist.

Vi har veldig sunn og fornuftig mat, laget alt fra bunnen pga div allergier i familien.. Uten at det er fanatisk på noen måte..

Det er ikke de faste måltidene som er problemet hennes. Her er hun til og med småspist. Det er den voldsomme frotsingen så snart hun er ubevoktet som er problemet.. Og snikspising.. Klarer ikke begrense seg!

Vanskelig er det!

 

Anonymous poster hash: dee64...ec3