Anonym bruker Skrevet 4. mars 2016 #1 Skrevet 4. mars 2016 Jeg har hyperemesis og er kjempedårlig. I tillegg har jeg sterk forkjølelse for andre gang på kort tid. Føler meg helt grusom. Jeg satt meg nettop hos han fordi jeg trengte noen å snakke med og noen trøstende ord. Han sa bare " kroppen din tåler jo ingenting, min kropp blir aldri så syk, jeg går rundt å stresser meg ihel her og du blir bare syk". Jeg sa at om kroppen min ikke hadde tålt hyperemesis hadde jeg ikke komt meg igjennom dette Sålangt. Da sier han " du hadde heller ikke klart det uten hjelp!!". Han mener han først refererte til at jeg ble mye forkjølt Osv. Uansett. Når jeg føler meg såååå dritt, hvorfor sier han slik?!? Han trøster meg aldri når jeg tenker meg om. Kysser eller tar aldri på meg. Gråter jeg går han ut av rommet. Han gjør alt hjemme da!! Med andre barnet, husarbeid og mat. Jeg føler meg så alene. Spør jeg ikke om noe kan jeg ligge en hel dag alene på et rom. Det er så isolerende. Overdriver jeg? Hater å ha krangler itillegg til hyperemesis. Gjør ikke akkurat ting bedre... Anonymous poster hash: df426...aff
Luksusdyret Skrevet 4. mars 2016 #2 Skrevet 4. mars 2016 Jeg har hyperemesis og er kjempedårlig. I tillegg har jeg sterk forkjølelse for andre gang på kort tid. Føler meg helt grusom. Jeg satt meg nettop hos han fordi jeg trengte noen å snakke med og noen trøstende ord. Han sa bare " kroppen din tåler jo ingenting, min kropp blir aldri så syk, jeg går rundt å stresser meg ihel her og du blir bare syk". Jeg sa at om kroppen min ikke hadde tålt hyperemesis hadde jeg ikke komt meg igjennom dette Sålangt. Da sier han " du hadde heller ikke klart det uten hjelp!!". Han mener han først refererte til at jeg ble mye forkjølt Osv. Uansett. Når jeg føler meg såååå dritt, hvorfor sier han slik?!? Han trøster meg aldri når jeg tenker meg om. Kysser eller tar aldri på meg. Gråter jeg går han ut av rommet. Han gjør alt hjemme da!! Med andre barnet, husarbeid og mat. Jeg føler meg så alene. Spør jeg ikke om noe kan jeg ligge en hel dag alene på et rom. Det er så isolerende. Overdriver jeg? Hater å ha krangler itillegg til hyperemesis. Gjør ikke akkurat ting bedre... Anonymous poster hash: df426...aff Hadde droppet denne mannen. Han trykker deg bare ned. Nei, du hadde kanskje ikke klart det uten hjelp, men er det ikke derfor man er sammen da? For å hjelpe hverandre når den ene har det tøft? Og seriøst, "hans kropp blir aldri syk"?? Sa han det? Vel, hans kropp blir vel aldri gravid heller. For en premiedust.
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2016 #3 Skrevet 4. mars 2016 Husk at mannen din ikke kan forestille seg hvordan det er å være gravid og i tillegg ha hypermesis. Synes han er flink som gjør alt med det andre barnet og i tillegg lager mat og husarbeid. For meg hadde jeg overlykkelig om min mann gjorde det. Skjønner at han også blir sliten da. Husk at du også er ekstra følsom og hormonell nå. Det blir bedre Anonymous poster hash: 54cf2...422
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2016 #4 Skrevet 4. mars 2016 Husk at mannen din ikke kan forestille seg hvordan det er å være gravid og i tillegg ha hypermesis. Synes han er flink som gjør alt med det andre barnet og i tillegg lager mat og husarbeid. For meg hadde jeg overlykkelig om min mann gjorde det. Skjønner at han også blir sliten da. Husk at du også er ekstra følsom og hormonell nå. Det blir bedre Anonymous poster hash: 54cf2...422 Og da får man lov til å være drittsekk? Hvis man ikke forstår hvordan det er å være gravid og syk? Og slutt å skylde på hormoner. Hver gang en gravid dame er misfornøyd med mannens drittoppførsel, så er det hun som er hormonell. Spy. Anonymous poster hash: 3ae14...d5b
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2016 #5 Skrevet 4. mars 2016 Jeg har hyperemesis og er kjempedårlig. I tillegg har jeg sterk forkjølelse for andre gang på kort tid. Føler meg helt grusom. Jeg satt meg nettop hos han fordi jeg trengte noen å snakke med og noen trøstende ord. Han sa bare " kroppen din tåler jo ingenting, min kropp blir aldri så syk, jeg går rundt å stresser meg ihel her og du blir bare syk". Jeg sa at om kroppen min ikke hadde tålt hyperemesis hadde jeg ikke komt meg igjennom dette Sålangt. Da sier han " du hadde heller ikke klart det uten hjelp!!". Han mener han først refererte til at jeg ble mye forkjølt Osv. Uansett. Når jeg føler meg såååå dritt, hvorfor sier han slik?!? Han trøster meg aldri når jeg tenker meg om. Kysser eller tar aldri på meg. Gråter jeg går han ut av rommet. Han gjør alt hjemme da!! Med andre barnet, husarbeid og mat. Jeg føler meg så alene. Spør jeg ikke om noe kan jeg ligge en hel dag alene på et rom. Det er så isolerende. Overdriver jeg? Hater å ha krangler itillegg til hyperemesis. Gjør ikke akkurat ting bedre... Anonymous poster hash: df426...aff Hadde droppet denne mannen. Han trykker deg bare ned. Nei, du hadde kanskje ikke klart det uten hjelp, men er det ikke derfor man er sammen da? For å hjelpe hverandre når den ene har det tøft? Og seriøst, "hans kropp blir aldri syk"?? Sa han det? Vel, hans kropp blir vel aldri gravid heller. For en premiedust. Min mann kan også finne på å slenge ut at jeg ofte blir syk, er jeg syk nå igjen osv. Men det er da ikke grunn nok til å gå fra han, herrejemini. Og min mann tar ikke alt med barn og hus heller. Selvsagt kan også menn bli lei innimellom, akkurat slik som vi kvinner. Hi, har funnet ut at når det kommer en slik slengkommentar så lar jeg den bare passere ut det andre øret. Ikke verdt å bruke energi på det m å bli lei seg eller sint. Drit i det, rett og slett. :-) ;-) Anonymous poster hash: 1b048...e7c
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2016 #6 Skrevet 4. mars 2016 Mannen din skulle nok lest litt mer om svangerskap. Imunnfirsvaret ditt settes ut slik at parasitten i maven din skal få bli værende der. Anonymous poster hash: f2079...42f
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2016 #7 Skrevet 4. mars 2016 Jeg hadde en sånn. *les hadde. For han er x nå. Anonymous poster hash: 898de...dca
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2016 #8 Skrevet 4. mars 2016 Det høres ut som du har en mann som ikke forstår kvinner. Han responderer muligens i frustrasjon. Han vet ikke hva du trenger og hvordan han skal oppføre seg. Hadde en slik mann selv. Trodde han var ufølsom og ikke brydde seg. Men så lærte jeg meg å bli mer tydelig. Jeg sa i fra hva som såret meg. At gråt ikke var et pressmiddel, men en ufrivillig reaksjon. Jeg ga han konkret tilbakemelding på hvordan jeg ville at han skulle reagere, hva han skulle si, og gjøre. Når jeg sutret og klagde, ble han ofte sur. Han trodde jeg prøvde og gi han dårlig samvittighet. Jeg forklarte at jeg bare trengte å syte litt, at jeg var frustrert, og at han ikke trengte å gjøre så mye annet enn å lytte. Kall det en slags opplæring. Etter å ha holdt på med dette en stund har jeg nå en meget hensynsfull, oppmerksom og omsorgsfull mann. Til å begynne med, så ble det kanskje ikke helt ektefølt fra hans side, men han lærte seg på denne måten å kjenne og forstå meg bedre, og jeg føler ikke at han oppfører seg sånn bare fordi jeg har instruert ham til det, men fordi han nå forstår hva jeg trenger, og han liker å gi meg det fordi han ser at det gjør meg godt. Menn tenker ofte annerledes enn oss damer, og ikke alle skjønner seg på oss. Da tenker jeg at vi kan hjelpe de litt ved å gi de litt veiledning slik at de kan forstå bedre Anonymous poster hash: 6c2ed...ce0
Anonym bruker Skrevet 4. mars 2016 #9 Skrevet 4. mars 2016 Dytter i fall HI ikke har sett svarene Anonymous poster hash: 6c2ed...ce0
Gjest Antarctica Skrevet 4. mars 2016 #10 Skrevet 4. mars 2016 "Jøss, der sier du noe, kjære. Din kropp er jammen flink som klarer å ikke bli kvalm eller forkjølet, og det når den ikke er gravid en gang. Si meg, hvor kjøpte du den? Spør om de har flere sånne kropper, jeg vil bytte ut min. - eller forresten. Jeg vil bytte ut din."
Anonym bruker Skrevet 5. mars 2016 #11 Skrevet 5. mars 2016 Det høres ut som du har en mann som ikke forstår kvinner. Han responderer muligens i frustrasjon. Han vet ikke hva du trenger og hvordan han skal oppføre seg. Hadde en slik mann selv. Trodde han var ufølsom og ikke brydde seg. Men så lærte jeg meg å bli mer tydelig. Jeg sa i fra hva som såret meg. At gråt ikke var et pressmiddel, men en ufrivillig reaksjon. Jeg ga han konkret tilbakemelding på hvordan jeg ville at han skulle reagere, hva han skulle si, og gjøre. Når jeg sutret og klagde, ble han ofte sur. Han trodde jeg prøvde og gi han dårlig samvittighet. Jeg forklarte at jeg bare trengte å syte litt, at jeg var frustrert, og at han ikke trengte å gjøre så mye annet enn å lytte. Kall det en slags opplæring. Etter å ha holdt på med dette en stund har jeg nå en meget hensynsfull, oppmerksom og omsorgsfull mann. Til å begynne med, så ble det kanskje ikke helt ektefølt fra hans side, men han lærte seg på denne måten å kjenne og forstå meg bedre, og jeg føler ikke at han oppfører seg sånn bare fordi jeg har instruert ham til det, men fordi han nå forstår hva jeg trenger, og han liker å gi meg det fordi han ser at det gjør meg godt. Menn tenker ofte annerledes enn oss damer, og ikke alle skjønner seg på oss. Da tenker jeg at vi kan hjelpe de litt ved å gi de litt veiledning slik at de kan forstå bedre Anonymous poster hash: 6c2ed...ce0 Det kan jo være. Skal prøve dette når jeg har overskudd til det, takk. Akkurat nå hadde det bare vært fint med litt oppmuntring og ektefølt empati. Han gjør mye for oss utenom og er flink.. Det er bare nærheten og trøsten jeg savner. Jeg ser han er stressa og deg spiller nok inn. Mannen er frustrert.. Vi trodde dette skulle gi seg på samme tid som sist barn, men kvalmen henger i.... Får bare holde ut og jobbe sammen som par etterhvert. Anonymous poster hash: df426...aff
Syngensang Skrevet 5. mars 2016 #12 Skrevet 5. mars 2016 Husk at mannen din ikke kan forestille seg hvordan det er å være gravid og i tillegg ha hypermesis. Synes han er flink som gjør alt med det andre barnet og i tillegg lager mat og husarbeid. For meg hadde jeg overlykkelig om min mann gjorde det. Skjønner at han også blir sliten da. Husk at du også er ekstra følsom og hormonell nå. Det blir bedre Anonymous poster hash: 54cf2...422 Mannen har sikkert vore skikkelig spysjuk ein gong. Det skal ikkje mykje empati for å forestille seg kor grusomt det må vere å ha det sånn, (kanskje verre? Eg har ikkje hatt hypermesis så veit ikkje,) men berre tanken på 9 mnd med spysykja burde få han til å la vere å seie slike ting. Forstår godt at du er lei deg HI. Og kvifor er menn så fantastiske med ein gong dei gjer alt husarbeidet? Hadde det vore mannen som var sengeliggende hadde alle forventa at HI gjorde alt husarbeidet uten å klage og iallefall ikkje vere sur på mannen som trass alt er sjuk.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå