Desperat, forklar meg barnet mitt

[Anonym bruker]

Barnet er tre år og sliter med sosiale koder. Det er voldsomt/voldelig i lek, stopper ikke dersom det får beskjed om det, ikke før det fysisk blir fjernet ved makt, tar ikke til seg beskjeder, er unnvikende om man tar opp noe alvorlig. Klorer, biter, dytter og setter seg på småsøsken, deriblant en baby. Kan være voldsom også mot andre barn. Responderer ikke på konsekvenser. Kan fortelle meg at det ikke er lov å gjøre slik og slik og slik, men klarer ikke styre seg selv. Takler dårlig overganger og har unormalt mange og voldsomme trassanfall. Konsentrerer seg normalt og har aldersadekvate interesser. Gjennomfører ikke noe som er kjedelig. Barnet er oppmerksom, interessert, oppfattes som klok for alderen. Har god oversikt over situasjoner. Observerer gjerne noe før det entrer lek. Veldig glad i tegning og konstruksjonsleker.

Både jeg og mannen ser at det er noe, men vi vet ikke hva. Jeg er rådvill og vet snart ikke hvordan jeg skal håndtere ham. Han trenger én til én, noe som desverre ikke er mulig så ofte. Pusher på bhg om å koble inn flere instanser. Har tatt opp atferden på helsestasjonen. Kommer til og kontakte lege og få henvisning til barne- og ungdompsykiatri.

Kjenner noen igjen atferdssenteret og vet hva det kan dreie seg om?

 

Anonymous poster hash: 8f3de...fee

[Anonym bruker]

Noe innen autismespekteret?

 

Anonymous poster hash: 5a865...b8d

[Nullstress;)]

Jeg tenker også noe innenfor autisme spekteret. Men han også være adhd.

 

De beste svarene får du nok fremdeles fagfolk som observerer gutten din. Og om ham trenger en til en, er det nok lettest å få gjennomført det fra de rette distansene, som ppt eller bupa.

 

Men må si at det er flott at dere som foreldre selv ser at deres barn trenger ekstra hjelp i forskjellige situasjoner 😊

Dere søker hjelp tidlig, òg det kan være avgjørende for gutten deres.

 

Lykke til videre 😊

[Anonym bruker]

Barnet er tre år og sliter med sosiale koder. Det er voldsomt/voldelig i lek, stopper ikke dersom det får beskjed om det, ikke før det fysisk blir fjernet ved makt, tar ikke til seg beskjeder, er unnvikende om man tar opp noe alvorlig. Klorer, biter, dytter og setter seg på småsøsken, deriblant en baby. Kan være voldsom også mot andre barn. Responderer ikke på konsekvenser. Kan fortelle meg at det ikke er lov å gjøre slik og slik og slik, men klarer ikke styre seg selv. Takler dårlig overganger og har unormalt mange og voldsomme trassanfall. Konsentrerer seg normalt og har aldersadekvate interesser. Gjennomfører ikke noe som er kjedelig. Barnet er oppmerksom, interessert, oppfattes som klok for alderen. Har god oversikt over situasjoner. Observerer gjerne noe før det entrer lek. Veldig glad i tegning og konstruksjonsleker.

Både jeg og mannen ser at det er noe, men vi vet ikke hva. Jeg er rådvill og vet snart ikke hvordan jeg skal håndtere ham. Han trenger én til én, noe som desverre ikke er mulig så ofte. Pusher på bhg om å koble inn flere instanser. Har tatt opp atferden på helsestasjonen. Kommer til og kontakte lege og få henvisning til barne- og ungdompsykiatri.

Kjenner noen igjen atferdssenteret og vet hva det kan dreie seg om?

 

Anonymous poster hash: 8f3de...fee

Han er TRE!!!!! År!!!!

Ikke sleng ut diagnoser i hytt og pine! Noen barn er voldsomme, og må øve seg på sosiale koder, det betyr ikke t han er autist!! Om det er for stort for BHG å håndtere så kontakt ppt. Og få foreldreveiledning. Han trenger å få positiv oppmerksomhet og føle at folk liker ham.

 

 

Anonymous poster hash: e280f...d83

[Anonym bruker]

 

Barnet er tre år og sliter med sosiale koder. Det er voldsomt/voldelig i lek, stopper ikke dersom det får beskjed om det, ikke før det fysisk blir fjernet ved makt, tar ikke til seg beskjeder, er unnvikende om man tar opp noe alvorlig. Klorer, biter, dytter og setter seg på småsøsken, deriblant en baby. Kan være voldsom også mot andre barn. Responderer ikke på konsekvenser. Kan fortelle meg at det ikke er lov å gjøre slik og slik og slik, men klarer ikke styre seg selv. Takler dårlig overganger og har unormalt mange og voldsomme trassanfall. Konsentrerer seg normalt og har aldersadekvate interesser. Gjennomfører ikke noe som er kjedelig. Barnet er oppmerksom, interessert, oppfattes som klok for alderen. Har god oversikt over situasjoner. Observerer gjerne noe før det entrer lek. Veldig glad i tegning og konstruksjonsleker.

Både jeg og mannen ser at det er noe, men vi vet ikke hva. Jeg er rådvill og vet snart ikke hvordan jeg skal håndtere ham. Han trenger én til én, noe som desverre ikke er mulig så ofte. Pusher på bhg om å koble inn flere instanser. Har tatt opp atferden på helsestasjonen. Kommer til og kontakte lege og få henvisning til barne- og ungdompsykiatri.

Kjenner noen igjen atferdssenteret og vet hva det kan dreie seg om?

 

Anonymous poster hash: 8f3de...fee

Han er TRE!!!!! År!!!!

Ikke sleng ut diagnoser i hytt og pine! Noen barn er voldsomme, og må øve seg på sosiale koder, det betyr ikke t han er autist!! Om det er for stort for BHG å håndtere så kontakt ppt. Og få foreldreveiledning. Han trenger å få positiv oppmerksomhet og føle at folk liker ham.

 

 

Anonymous poster hash: e280f...d83

Ja, det er vanskelig for utenforstående å skjønne omfanget når han bare er tre år. Det er derfor foreldrene kontakte de rette distansene. Foreldrene kjenner barnet best, og om de er bekymret, bør de høres.

 

 

 

Anonymous poster hash: ee7a4...61c

[Anonym bruker]

Høre ut som mitt eget barn i den alderen. Jeg kontaktet PPT. De kom og observerte i barnehagen. Jeg hadde også kartleggingssamtale med PPT.

Det PPT konkluderte med, og viste seg å stemme da barnet tok WISC-testen, var at barnet er et såkalt "evnerikt barn". Det vil si at barnet er langt over snittet intelligent, men samtidig blandt annet kan slite i relasjoner med jevnaldrende barn og med å forstå sosiale koder.

 

Grunnen til at jeg skriver dette er at PPT i mitt barn sitt tilfelle pekte veldig på dette med hva barnet observerer og får med seg. Mitt barn gjør også det og lar seg påvirke av andre faktorer. For eksempel kunne barnet mitt få med seg at de voksne i barnehagen ikke var enige om noe, selv om mitt barn satt i lek, og dermed kunne utagere på grunn av dette. Det var observasjoner PPR gjorde.

De gikk inn og veiledet barnehagen på flere områder.

 

Barnet mitt fikk begynne på skolen et år tidligere, selv om bursdag er i september, og fungerer nå veldig godt. Må ha tilrettelagt undervisning og har egen sakkyndighet fra PPT. Barnet hospiterer i høyere klasser i flere fag.

 

Mitt råd er: kontakt PPT, du trenger ikke henvisning, og be om en samtale.

Anonymous poster hash: 93f4e...4ea

[Anonym bruker]

Det er en grunn til at diagnoser som adhd og mildere autisme-diagnoser ikke settes før i 5-6 års alder...

 

I 3-års alderen er normalspekteret veldig stort, selv den villeste "apekatten" av en 3-åring, som virker helt umulig, kan utvikle seg til en helt "normal" 6-åring og ikke feile noen ting

 

Men jeg er enig i at dere skal følge dagefølelsen deres og la kyndige se på han

 

Anonymous poster hash: 02aa5...d94

[Anonym bruker]

Går han i barnehage? Hvordan oppfatter de han i tilfelle der?

 

Hvis han ikke går i barnehage kan det være at han rett og slett mangler trening i å leke med andre barn.

 

Anonymous poster hash: a0e20...562

[Anonym bruker]

 

Høre ut som mitt eget barn i den alderen. Jeg kontaktet PPT. De kom og observerte i barnehagen. Jeg hadde også kartleggingssamtale med PPT.

Det PPT konkluderte med, og viste seg å stemme da barnet tok WISC-testen, var at barnet er et såkalt "evnerikt barn". Det vil si at barnet er langt over snittet intelligent, men samtidig blandt annet kan slite i relasjoner med jevnaldrende barn og med å forstå sosiale koder.

 

Grunnen til at jeg skriver dette er at PPT i mitt barn sitt tilfelle pekte veldig på dette med hva barnet observerer og får med seg. Mitt barn gjør også det og lar seg påvirke av andre faktorer. For eksempel kunne barnet mitt få med seg at de voksne i barnehagen ikke var enige om noe, selv om mitt barn satt i lek, og dermed kunne utagere på grunn av dette. Det var observasjoner PPR gjorde.

De gikk inn og veiledet barnehagen på flere områder.

 

Barnet mitt fikk begynne på skolen et år tidligere, selv om bursdag er i september, og fungerer nå veldig godt. Må ha tilrettelagt undervisning og har egen sakkyndighet fra PPT. Barnet hospiterer i høyere klasser i flere fag.

 

 

 

Mitt råd er: kontakt PPT, du trenger ikke henvisning, og be om en samtale.

 

Anonymous poster hash: 93f4e...4ea

Det var tanken som slo meg også da jeg leste HI sitt innlegg for det minnet meg om sønnen til venninnen min som også er evnerik.

 

 

Anonymous poster hash: 0a07b...348

[Anonym bruker]

Takk for mange hyggelige svar.

 

Han går sitt andre år i bhg. Også de oppfatter at der er noe, og vi har endelig fått avtale om at spesialpedagog skal observere ham.

Har også tatt det opp på helsestasjonen, og hun skulle gå videre med det til familiens hus som har svært kompetente fagpersoner.

 

Han fungerer egentlig bra,men han blir så overivrig at han fysisk ikke klarer å stoppe seg selv. Innimellom blir han også fysisk mot andre, helt uprovosert. Her en dag klorte han feks babyen til blods mens hun lå og sov. Noen ganger ser det også ut til at det er noe "inni ham" som han ikke forstår selv heller som driver ham til disse handlingene. Noen ganger får han tydelig dårlig samvittighet, mens andre ganger stenger han seg inne og lukker oss ute, og da når vi ikke inn til ham, uansett hvordan og hvor lenge vi prøver.

 

Jeg klarer ikke forstå atferdsmønsteret hans,og jeg mistenker selv adhd eller en mild form for autisme. Det er også adhd i nær familie,noe som nok forsterker mistanken min.

 

Han føler seg elsket,og han er både elsket og likt av oss foreldre,søsken,familie og venner utad. Men han er voldsom og jeg ser at noen ganger er småsøsken og andre barn redde for ham fordi han er så uforutsigbar. Vi kan feks sitte og lese og snakke sammen, og plutselig får jeg en knyttneve i ansiktet. På sikt vil han selvsagt oppnå at ingen vil leke med ham. Selv om jeg elsker gutten så det gjør vondt er jeg heller ikke blind for konsekvensene av handlingene hans. Derfor ønsker jeg også så veldig veldig gjerne og forstå, både for å skjønne hva som foregår inni ham slik at jeg kan være i forkant, men også for å møte ham med riktige metoder for å hjelpe ham i det sosiale. Han er en fantastisk gutt!

 

Og jeg vet han bare er tre år, men magefølelsen min har en tendens til å stemme, og det er ikke at jeg vil øse rundt meg med diagnoser, men jeg ønsker å hjelpe ham best mulig og gi ham de aller beste forutsetninger for livet.

 

Anonymous poster hash: 8f3de...fee

[&KJ&]

Har ikke noe svar til deg, men vil bare si at du høres ut som en veldig omsorgsfull og oppmerksom mor 😊

[Anonym bruker]

Ja dette var jo rette stedet å spørre.

For her hagler diagnosene.

AD/HD, Autisme osv. Bare å plukke villig ut det som passer best, ta med til legen å si "hør nå her, nå har diagnose ekspertene på dib sagt..."

 

Anonymous poster hash: def2d...6c0

[Anonym bruker]

Ja dette var jo rette stedet å spørre.

For her hagler diagnosene.

AD/HD, Autisme osv. Bare å plukke villig ut det som passer best, ta med til legen å si "hør nå her, nå har diagnose ekspertene på dib sagt..." Anonymous poster hash: def2d...6c0

Akkurat slik har jeg tenkt å gå frem, ja!

Forventer selvsagt ingen diagnose her, men det er rart hvordan noen likevel kan ha erfaringer som kan gi en pekepinn eller at andre har barn som har hatt tilnærmet lik atferd og har fått gode råd og tips på veien. Som mor ønsker jeg det beste for mine barn, og selv om ulike faktorer spiller inn for det enkelte barn, kan det hende du blir overrasket om du er litt åpen for andres erfaringer. Jeg har en magefølelse og jeg handler ut fra det med de ressursene jeg har. Om det gjelder å få nye innfallsvinkler ser jeg faktisk ikke hvordan det kan skade situasjonen. Forøvrig, det er bra å være kritisk. Det er jeg også.

 

Anonymous poster hash: 8f3de...fee

[Anonym bruker]

Da barnet mitt var tre og fire år skrev jeg om ham på ulike forum, blant annet her. Det var ganske mange som nevnte autisme. Jeg tenkte "neeei, det kan det ikke være". Endel nevnte dårlige foreldreegenskaper. "For streng, for lite streng, prøvd for få ting, prøvd for mye på en gang så barnet blir forvirret". Jeg valgte å vente til barnet nærmet seg fem år før jeg tok kontakt med bupa. Jeg skulle ha hørt på dibberne, og tatt kontakt tidligere. Barnet mitt har utviklet seg godt, men vi kunne fått de riktige verktøyene enda tidligere! For det er faktisk ikke diagnosen i seg selv som er så fryktelig viktig - det er verktøyene man får servert sammen med diagnosen. De som gjør at man møter barnet sitt på den riktige måten, på en mye bedre måte enn man har klart med "vanlig oppdragelse".

 

Anonymous poster hash: 5ffbe...06e