Samliv med en med depresjon.

[HuderRonjaB]

Noen andre som har kjæreste/mann som er deprimert? + adhd.

 

Er såååå utslitt...føler vi lever i to forskjellige virkeligheter

[HuderRonjaB]

Please hjelp

[Anonym bruker]

Kan du spørre om å bli med til time hos psykologen hans ?

 

Eventuelt kan det Være ok å snakke med noen for deg. Mamma? Prest? Psykiatrisk sykepleier i kommunen?

 

Anonymous poster hash: 2b185...379

[Anonym bruker]

Det kan fungere, om han innser at han har et betydelig problem, at det påvirker familien negativt og om han aktivt søker behandling for dette.

 

Dersom svaret er nei på en av de tre: Du kan like gjerne gå med det samme. Om dere har barn BØR du antagelig gå med det samme.

 

Sorry.

Anonymous poster hash: 28980...621

[Anonym bruker]

Kjære deg!

Jeg vet hvordan du har det! Mannen min har vært langt nede siden i fjor vår, og har "ladet opp" i det som føles som årevis. Jeg har holdt på å gi opp mange ganger. Han innså til slutt at han trengte hjelp, og oppsøkte psykolog, og det har endret livene våre. Nå føler jeg endelig at jeg har fått mannen min tilbake.

 

Det er ikke nødvendigvis sånn utfallet er for alle, og jeg vil ikke kategorisk råde deg til å bli, men jeg vil ihvertfall komme med en historie om et godt utfall. Jeg er veldig glad for at jeg holdt ut!

 

Anonymous poster hash: 1fb2a...fc5

[HuderRonjaB]

Kjære deg!

Jeg vet hvordan du har det! Mannen min har vært langt nede siden i fjor vår, og har "ladet opp" i det som føles som årevis. Jeg har holdt på å gi opp mange ganger. Han innså til slutt at han trengte hjelp, og oppsøkte psykolog, og det har endret livene våre. Nå føler jeg endelig at jeg har fått mannen min tilbake.

Det er ikke nødvendigvis sånn utfallet er for alle, og jeg vil ikke kategorisk råde deg til å bli, men jeg vil ihvertfall komme med en historie om et godt utfall. Jeg er veldig glad for at jeg holdt ut!Anonymous poster hash: 1fb2a...fc5

 

Vi har som sagt vært sammen i 4 år. Og han har det siste 1,5 året gått på dps. Men føler ikke at det hjelper noen av oss. Jeg kjenner meg uendelig godt igjen det du sier med lading. Føler som om livet er på vent hele tiden og at han alltid er den som har det verst og eller burde tas hensyn til. Føles uendeøig tungt, og spesilt siden han ikke annerkjenner hvor vanskelig det kan være for meg, og samtidig da vil ha sympati for alt, eller at jeg må ta hensyn.

 

Vi har ikke barn sammen. Jeg elsker han jo, men merker humøret mitt er mye "care"og at jeg ikke føler at det er noen seksuell kontakt, selvom jeg gjerne vil ha sex og synes han er fin, men føler at det alltid må planlegges, så tenningen min er borte...

[HuderRonjaB]

Det kan fungere, om han innser at han har et betydelig problem, at det påvirker familien negativt og om han aktivt søker behandling for dette. Dersom svaret er nei på en av de tre: Du kan like gjerne gå med det samme. Om dere har barn BØR du antagelig gå med det samme. Sorry. Anonymous poster hash: 28980...621

 

Han har vært hos dps i 1,5 år men sier at det ikke hjelper. Jeg blir så evig frustrert over at han ikke skjønner hvordan det har vært for meg. Føler som om han har vært i et annet univers. Noe som er delvis sant pga problemer med rus.