Trenger tips til en spesiell konfirmasjonsgave

[Anonym bruker]

Til en jente som jeg har hatt et veldig nært forhold til siden hun var baby. 

Jeg ønsker å gi noe som varer- altså ikke penger. Jeg har vurdert smykke eller armbånd som jeg kan gravere inn en spesiell hilsen. Jeg er redd hun kommer til å rote det bort. 

Så har jeg noen andre alternativer i det hele tatt tro?

Anonymous poster hash: 63ffc...57a

[Anonym bruker]

Minner varer lengst, så kanskje en opplevelse? Konsert og hotellovernatting f.eks.

 

Da jeg ble konfirmert fikk jeg et smykkeskrin av onkelen min, et litt stort et, det står på kommoden på soverommet mitt fremdeles (jeg er nå 42 år)

 

Anonymous poster hash: 2e19b...994

[Anonym bruker]

Da jeg ble konfirmert fikk jeg et arvestykke. Det at jeg fikk noe som hadde vært i familien til min fadder i flere generasjoner var veldig sterkt.

 

Anonymous poster hash: 54e64...43e

[Anonym bruker]

Spørs hva slags type hun er. Noen liker smykker, andre liker kunst. Hva med en fotobok?

 

Anonymous poster hash: 3c330...f44

[Anonym bruker]

Den gaven jeg husker best fra min konfirmasjon er en bok min tante hadde laget. Der hadde hun limt inn forskjellige bilder fra livet mitt, og av mine nærmeste. Innimellom hadde hun skrevet fine visdomsord om livet, slike som går rett i blodet på en ungjente.

 

Et kjært minne jeg setter pris på den dag i dag.

 

Anonymous poster hash: 97a07...cbd

[Anonym bruker]

Mange 14 åringer er for unge til å sette pris på arvestykker osv. Hva med en helgetur til London, med avtale at dere skal innom "drømme-butikken", hva det nå er som er kult for tiden osv?

 

Eller spa og neglebehandling?

 

Anonymous poster hash: d7b44...62a

[Anonym bruker]

Mange 14 åringer er for unge til å sette pris på arvestykker osv. Hva med en helgetur til London, med avtale at dere skal innom "drømme-butikken", hva det nå er som er kult for tiden osv?

Eller spa og neglebehandling?Anonymous poster hash: d7b44...62a

De fleste er modne nok til å sette pris på slike ting. Jeg har overhørt flere samtaler mellom ungdom som har diskutert konfirmasjonsgavene og det som går igjen er at de liker veldig godt å ha fått penger, men det er de virklig personlige gavene de virklelig blir glade for, selv om de ikke bruker gavene så mye på mange år.

 

Anonymous poster hash: 54e64...43e

[Anonym bruker]

 

Mange 14 åringer er for unge til å sette pris på arvestykker osv. Hva med en helgetur til London, med avtale at dere skal innom "drømme-butikken", hva det nå er som er kult for tiden osv?

Eller spa og neglebehandling?Anonymous poster hash: d7b44...62a

De fleste er modne nok til å sette pris på slike ting. Jeg har overhørt flere samtaler mellom ungdom som har diskutert konfirmasjonsgavene og det som går igjen er at de liker veldig godt å ha fått penger, men det er de virklig personlige gavene de virklelig blir glade for, selv om de ikke bruker gavene så mye på mange år.

 

Anonymous poster hash: 54e64...43e

 

 

I wish...

 

Anonymous poster hash: ec9e0...318

[Anonym bruker]

 

Mange 14 åringer er for unge til å sette pris på arvestykker osv. Hva med en helgetur til London, med avtale at dere skal innom "drømme-butikken", hva det nå er som er kult for tiden osv?

Eller spa og neglebehandling?Anonymous poster hash: d7b44...62a

De fleste er modne nok til å sette pris på slike ting. Jeg har overhørt flere samtaler mellom ungdom som har diskutert konfirmasjonsgavene og det som går igjen er at de liker veldig godt å ha fått penger, men det er de virklig personlige gavene de virklelig blir glade for, selv om de ikke bruker gavene så mye på mange år.Anonymous poster hash: 54e64...43e

Det handler ikke alltid om modenhet heller, men om personlighet. Jeg er svært lite interessert i arvestykker og om jeg hadde fått sølvskjeen til tante Magda som 14 åring hadde jeg vært enda mindre giret.

 

Når du skriver at de blir mest glade for det de kaller personlige ting, gjelder dette en iphone eller den heklede teduken til oldemor?

 

Anonymous poster hash: d7b44...62a

[Anonym bruker]

Medlemskap i TOBB?

 

Konsertopplevelse sammen med deg, evt. teater

 

Et tre hun kan plante i hagen og ta vare på?

Anonymous poster hash: b9932...350

[Anonym bruker]

 

 

Mange 14 åringer er for unge til å sette pris på arvestykker osv. Hva med en helgetur til London, med avtale at dere skal innom "drømme-butikken", hva det nå er som er kult for tiden osv?

Eller spa og neglebehandling?Anonymous poster hash: d7b44...62a

De fleste er modne nok til å sette pris på slike ting. Jeg har overhørt flere samtaler mellom ungdom som har diskutert konfirmasjonsgavene og det som går igjen er at de liker veldig godt å ha fått penger, men det er de virklig personlige gavene de virklelig blir glade for, selv om de ikke bruker gavene så mye på mange år.Anonymous poster hash: 54e64...43e

Det handler ikke alltid om modenhet heller, men om personlighet. Jeg er svært lite interessert i arvestykker og om jeg hadde fått sølvskjeen til tante Magda som 14 åring hadde jeg vært enda mindre giret.

 

Når du skriver at de blir mest glade for det de kaller personlige ting, gjelder dette en iphone eller den heklede teduken til oldemor?

 

Anonymous poster hash: d7b44...62a

 

Duken faktisk.

Selv om det aldri ville falle dem inn å bruke tingen er det utrolig mange som er opptatt av symbolet. Nå påstår jeg ikke at så mange gladelig ville byttet alle pengene mot en haug av arvegods og de aller fleste ville blitt veldig glade for den riktige iphonen, men de færreste får så mye arvegods så da er oldemors sølje eller tippoldefars gamle krutthorn som bestandig hang i gangen til bestemor, gaver de legger godt merke til og blir veldig glad for.

 

Anonymous poster hash: 54e64...43e

[Anonym bruker]

 

 

 

Mange 14 åringer er for unge til å sette pris på arvestykker osv. Hva med en helgetur til London, med avtale at dere skal innom "drømme-butikken", hva det nå er som er kult for tiden osv?

Eller spa og neglebehandling?Anonymous poster hash: d7b44...62a

De fleste er modne nok til å sette pris på slike ting. Jeg har overhørt flere samtaler mellom ungdom som har diskutert konfirmasjonsgavene og det som går igjen er at de liker veldig godt å ha fått penger, men det er de virklig personlige gavene de virklelig blir glade for, selv om de ikke bruker gavene så mye på mange år.Anonymous poster hash: 54e64...43e

Det handler ikke alltid om modenhet heller, men om personlighet. Jeg er svært lite interessert i arvestykker og om jeg hadde fått sølvskjeen til tante Magda som 14 åring hadde jeg vært enda mindre giret.

 

Når du skriver at de blir mest glade for det de kaller personlige ting, gjelder dette en iphone eller den heklede teduken til oldemor?

 

Anonymous poster hash: d7b44...62a

 

Duken faktisk.

Selv om det aldri ville falle dem inn å bruke tingen er det utrolig mange som er opptatt av symbolet. Nå påstår jeg ikke at så mange gladelig ville byttet alle pengene mot en haug av arvegods og de aller fleste ville blitt veldig glade for den riktige iphonen, men de færreste får så mye arvegods så da er oldemors sølje eller tippoldefars gamle krutthorn som bestandig hang i gangen til bestemor, gaver de legger godt merke til og blir veldig glad for.

 

Anonymous poster hash: 54e64...43e

 

En ting til. Uansett hva man gir, muligens med unntak av penger, må man jo se an personligheten til konfirmanten. Verken arvegods eller elektronikk passer for alle.

 

Anonymous poster hash: 54e64...43e

[Anonym bruker]

Krutthorn...!       

Anonymous poster hash: 2bcc9...b1a

[Anonym bruker]

 

Krutthorn...!       

 

Anonymous poster hash: 2bcc9...b1a

 

Hva er så rart i det? Har du ikke opplevd lykken det er å sitte på fange til bestefar mens han forteller historier fra gamledager mens han varsomt tar frem en av de få tingene han har etter sin bestefar? Tror du ikke en fjortenåring føler gleden over å få en slik ting og muligheten til å bringe slektens historier videre? Mange fjortenåringer er både romantiske og opptatt av røtter og fremtid.

 

 

 

Anonymous poster hash: 54e64...43e

[Anonym bruker]

 

Krutthorn...!       Anonymous poster hash: 2bcc9...b1a

 

Hva er så rart i det? Har du ikke opplevd lykken det er å sitte på fange til bestefar mens han forteller historier fra gamledager mens han varsomt tar frem en av de få tingene han har etter sin bestefar? Tror du ikke en fjortenåring føler gleden over å få en slik ting og muligheten til å bringe slektens historier videre? Mange fjortenåringer er både romantiske og opptatt av røtter og fremtid.   Anonymous poster hash: 54e64...43e

Oi, her var vi svært så sentimentale og romantiske. Og krutthorn har jeg aldri hørt om, er det en type gevær?

 

Anonymous poster hash: d7b44...62a

[Anonym bruker]

 

 

Krutthorn...! Anonymous poster hash: 2bcc9...b1a

 

Hva er så rart i det? Har du ikke opplevd lykken det er å sitte på fange til bestefar mens han forteller historier fra gamledager mens han varsomt tar frem en av de få tingene han har etter sin bestefar? Tror du ikke en fjortenåring føler gleden over å få en slik ting og muligheten til å bringe slektens historier videre? Mange fjortenåringer er både romantiske og opptatt av røtter og fremtid. Anonymous poster hash: 54e64...43e

Oi, her var vi svært så sentimentale og romantiske. Og krutthorn har jeg aldri hørt om, er det en type gevær?

 

Anonymous poster hash: d7b44...62a

Hehe, nei krutthorn er ikke et gevær, men et nødvendig tilbehør til riktig gammeldagse geværer. I tidligere tider var ikke kule og krutt pakket sammen til én patron. Man måtte lade geværet helt manuelt, med kule og krutt. Da oppbevarte man kruttet f.eks. et dertil tilpasset dyrehorn og helte en passende mengde krutt inn i geværet sammen med kula. Når man så trakk av, slo hanen mot et annet stykke metall, tente en gnist og gnisten antente kruttet. Eksplosjonen i kruttet sendte kula ut av geværløpet. Det er nøyaktig det samme som skjer i en ferdigladet patron, men i en patron er krutt og kule "pakket" i en ferdig pakke. Fordelen er at hver patron inneholder lik mengde krutt og kulas fart og rekkevidde er forutsigbar. Krutt må oppbevares helt tørt, og inni et horn var en slik tørr og hensiktsmessig oppbevaring.

 

Anonymous poster hash: 6567c...af3

[Anonym bruker]

Krutthorn...! Anonymous poster hash: 2bcc9...b1a

Hva er så rart i det? Har du ikke opplevd lykken det er å sitte på fange til bestefar mens han forteller historier fra gamledager mens han varsomt tar frem en av de få tingene han har etter sin bestefar? Tror du ikke en fjortenåring føler gleden over å få en slik ting og muligheten til å bringe slektens historier videre? Mange fjortenåringer er både romantiske og opptatt av røtter og fremtid. Anonymous poster hash: 54e64...43e

Oi, her var vi svært så sentimentale og romantiske. Og krutthorn har jeg aldri hørt om, er det en type gevær?Anonymous poster hash: d7b44...62a

 

Hehe, nei krutthorn er ikke et gevær, men et nødvendig tilbehør til riktig gammeldagse geværer. I tidligere tider var ikke kule og krutt pakket sammen til én patron. Man måtte lade geværet helt manuelt, med kule og krutt. Da oppbevarte man kruttet f.eks. et dertil tilpasset dyrehorn og helte en passende mengde krutt inn i geværet sammen med kula. Når man så trakk av, slo hanen mot et annet stykke metall, tente en gnist og gnisten antente kruttet. Eksplosjonen i kruttet sendte kula ut av geværløpet. Det er nøyaktig det samme som skjer i en ferdigladet patron, men i en patron er krutt og kule "pakket" i en ferdig pakke. Fordelen er at hver patron inneholder lik mengde krutt og kulas fart og rekkevidde er forutsigbar. Krutt må oppbevares helt tørt, og inni et horn var en slik tørr og hensiktsmessig oppbevaring.Anonymous poster hash: 6567c...af3 [/quot

 

Måtte google krutthorn og ser nå hva det er Sånne har jeg sett på mange vegger hos gamle folk, men trodd det var noe bukkehorn-greier. Men må innrømme at hos meg hadde den blitt lagt pent i en skuff og aldri under noen omstendigheter kommet opp på veggen.

 

Anonymous poster hash: d7b44...62a

[*Miss Marple*]

Mine barn fikk en flott syltetøyskje i sølv av oldemor til konfirmasjonen. Med inngravering er den et kjært minne som låg trygt sammen med vårt sølvtøy til de flyttet for seg selv. Selv om man ikke er interessert i sølvbestikk kan en syltetøyskje alltid komme godt med når man skal dekke et bord

 

Det er vel ikke så farlig om 15 åringen ikke går i taket av begeistring av gaven, når man kan håpe på at den vil få en verdi etterhvert?

[Anonym bruker]

 

 

Krutthorn...!       Anonymous poster hash: 2bcc9...b1a

Hva er så rart i det? Har du ikke opplevd lykken det er å sitte på fange til bestefar mens han forteller historier fra gamledager mens han varsomt tar frem en av de få tingene han har etter sin bestefar? Tror du ikke en fjortenåring føler gleden over å få en slik ting og muligheten til å bringe slektens historier videre? Mange fjortenåringer er både romantiske og opptatt av røtter og fremtid.   Anonymous poster hash: 54e64...43e

Oi, her var vi svært så sentimentale og romantiske. Og krutthorn har jeg aldri hørt om, er det en type gevær?

 

Anonymous poster hash: d7b44...62a

 

Det å overlate arvegods til neste generasjon er ofte en romantisk og sentimental greie. Det er det som gjør det spesielt.

 

Et krutthorn er for øvrig et hult horn som brukes til å oppbevare krutt. Dette var nødvendig til de første typene skytevåpen.

 

 

Anonymous poster hash: 54e64...43e