Sliter psykisk og var på seminar med denne mannen i går:

[Anonym bruker]

http://www.bt.no/jobb/--Mobbing-i-arbeidslivet-en-myte-1755639.html

 

http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/jan+atle+andersen.htm

 

Hadde aldri hørt om han og hva han gjør. Seminaret skulle handle om skikk og uskikk på arbeidsplassen.

Følte nesten at hele salen unntatt meg hadde lyst å rope halleluja! Jeg har tenkt veldig mye på det han sa. Han sa mye fornuftig også, men han var veldig unyansert. Jeg sitter igjen med følelsen at han mener at å være psykisk syk bare er tull og at man bare skal skjerpe seg. Hvis man blir mobbet så er det den som blir mobbet sitt problem og bør skjerpe seg. Jeg følte meg liten der jeg satt i salen.

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

[Anonym bruker]

Av det lille jeg har rukket å lese i linkene dine (den ene inneholder jo en oversikt over flere artikler i en pågående debatt), så må jeg si at han har noen gode poenger her.

 

Konfliktee på jobben handler i de aller fleste tilfeller om kommunikasjon (ikke fungerende sådan), og om at man ikke tar tak i det som er kjernen i problemet, men heller lar ting "skure og gå" og slik at det til slutt har utviklet seg til et større konfliktproblem.

 

Og det er lett å peke på lederen å si at det er ditt ansvar å ordne opp i, men faktum er at når det gjelder arbeidsmiljø og konflikter på jobben, så er det ALLE ansattes ansvar å ta tak i det.

 

Anonymous poster hash: c9cc7...9af

[Gjest Antarctica]

http://www.bt.no/jobb/--Mobbing-i-arbeidslivet-en-myte-1755639.html

 

http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/jan+atle+andersen.htm

 

Hadde aldri hørt om han og hva han gjør. Seminaret skulle handle om skikk og uskikk på arbeidsplassen.

Følte nesten at hele salen unntatt meg hadde lyst å rope halleluja! Jeg har tenkt veldig mye på det han sa. Han sa mye fornuftig også, men han var veldig unyansert. Jeg sitter igjen med følelsen at han mener at å være psykisk syk bare er tull og at man bare skal skjerpe seg. Hvis man blir mobbet så er det den som blir mobbet sitt problem og bør skjerpe seg. Jeg følte meg liten der jeg satt i salen.

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

Det du sitter igjen med er jo i høyeste grad farget av hvordan du har det. Du sliter psykisk, du føler deg truffet, du føler deg liten. Men han snakker ikke om deg. Han snakker om de 99 andre...

 

Jeg tenker sånn om poenget hans: den samme setningen kan sies til 100 mennesker, og de kan reagere på 100 ulike måter. Hoveddelen av en reaksjon handler om mottakerens egne følelser.

 

Se for deg et scenario. Du sier til din venninne "Jammen er du blitt slank i det siste!"

 

Hun kan svare "Hva, syns du jeg var feit før?!"

Hun kan svare "Takk, det stemmer."

Hun kan svare "Er det riktig? Det ante jeg ikke."

Hun kan svare "Pokker som alle skal bry seg. Jeg spiser mer enn nok, skal jeg si deg!"

 

 

Alle disse svarene forteller noe - men ikke så mye om deg. De forteller aller mest om henne.

 

Selvsagt finnes det mobbing i arbeidslivet. Men det er ikke mobbing å bli motsagt, eller å ikke få viljen sin, eller at folk ikke tilpasser sine utsagn tilstrekkelig for å skåne de følelsene som fins der fra før. Og så videre.

[Anonym bruker]

Han kan ha rett i noen tilfeller.

Ellers synes jeg han minner om en psykopat selv Skulle gjerne ha vært på seminar med ham, og om det er dette han "forkynner", hadde han ikke fått et halleluja fra meg! 

 

Jeg lurer på hvilken verden han lever i når han sier 1 av hundre er mobbere. Har han kanskje vært klassens mobber selv, uten å være klar over det?

 

Anonymous poster hash: c4b40...13c

[Anonym bruker]

 

http://www.bt.no/jobb/--Mobbing-i-arbeidslivet-en-myte-1755639.html

 

http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/jan+atle+andersen.htm

 

Hadde aldri hørt om han og hva han gjør. Seminaret skulle handle om skikk og uskikk på arbeidsplassen.

Følte nesten at hele salen unntatt meg hadde lyst å rope halleluja! Jeg har tenkt veldig mye på det han sa. Han sa mye fornuftig også, men han var veldig unyansert. Jeg sitter igjen med følelsen at han mener at å være psykisk syk bare er tull og at man bare skal skjerpe seg. Hvis man blir mobbet så er det den som blir mobbet sitt problem og bør skjerpe seg. Jeg følte meg liten der jeg satt i salen.

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

Det du sitter igjen med er jo i høyeste grad farget av hvordan du har det. Du sliter psykisk, du føler deg truffet, du føler deg liten. Men han snakker ikke om deg. Han snakker om de 99 andre...

 

Jeg tenker sånn om poenget hans: den samme setningen kan sies til 100 mennesker, og de kan reagere på 100 ulike måter. Hoveddelen av en reaksjon handler om mottakerens egne følelser.

 

Se for deg et scenario. Du sier til din venninne "Jammen er du blitt slank i det siste!"

 

Hun kan svare "Hva, syns du jeg var feit før?!"

Hun kan svare "Takk, det stemmer."

Hun kan svare "Er det riktig? Det ante jeg ikke."

Hun kan svare "Pokker som alle skal bry seg. Jeg spiser mer enn nok, skal jeg si deg!"

 

 

Alle disse svarene forteller noe - men ikke så mye om deg. De forteller aller mest om henne.

 

Selvsagt finnes det mobbing i arbeidslivet. Men det er ikke mobbing å bli motsagt, eller å ikke få viljen sin, eller at folk ikke tilpasser sine utsagn tilstrekkelig for å skåne de følelsene som fins der fra før. Og så videre.

 

 

 

Han sier jo at ord ikke kan såre, de er ikke farlige. Det er reinspikka tøv.

 

Anonymous poster hash: 79191...cb7

[Anonym bruker]

Jeg klarte forøvrig ikke å se hvordan dette han snakket om skal være konfliktløsende på jobb. Han mener at hvis en person på jobb kommer og skjeller deg ut så er det ikke denne personen som er problemet, men den som blir skjelt ut fordi han ikke klarer å kontrollere følelsene sine nok til å ikke bli såret. Han sa også at barn som vokser opp og lar ord såre så er det NAV neste. Jeg er enig i at noen ganger er man for nærtakende, men hvis noen kommer p kaller deg en grisepurke som han så fint sa, så er det ditt eget problem om du blir såret, ikke den som sa det. Har ikke personer som mobber noe ansvar da?!

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

[Anonym bruker]

http://www.bt.no/jobb/--Mobbing-i-arbeidslivet-en-myte-1755639.html

 

http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/jan+atle+andersen.htm

 

Hadde aldri hørt om han og hva han gjør. Seminaret skulle handle om skikk og uskikk på arbeidsplassen.

Følte nesten at hele salen unntatt meg hadde lyst å rope halleluja! Jeg har tenkt veldig mye på det han sa. Han sa mye fornuftig også, men han var veldig unyansert. Jeg sitter igjen med følelsen at han mener at å være psykisk syk bare er tull og at man bare skal skjerpe seg. Hvis man blir mobbet så er det den som blir mobbet sitt problem og bør skjerpe seg. Jeg følte meg liten der jeg satt i salen.

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

 

Tro meg.

 

Mannen er elsket av sjefer fordi han bagatelliserer mobbing i arbeidslivet, og kommer med lettvinte og urealistiske løsninger. Han er en populistisk synser som faglig sett er totalt på kollisjonskurs med både jussen og all forskning på området, i tillegg til omtrent alt av organisasjonspsykologer, og han tjener seg rik på å leke guru for næringslivet.

 

Ut fra intervjuer jeg har lest med ham, så har jeg nesten lurt på om mannen i tillegg til å ha manglende fagkunnskap, også må ha lett mangelfullt utviklet sjelsevner.

 

En konflikt består av to parter, der begge har et medansvar. Mobbing er derimot en enveiskjørt eller svært ubalansert konflikt, og kan bestå av virkemidler som utfrysing, sabotering av arbeid eller verktøy, trusler, ryktespredning, hatske blikk, utskjelling osv.

Mobbing kan både utvikle seg fra en konflikt, eller oppstå uten foregående konflikt.

 

Den som utsettes for hat og slike virkemidler er ikke i noen som helst posisjon til å bli tatt på alvor og kunne bedre dette alene, og det er der en leder eventuelt får et intervensjonsansvar. Dessverre anses lederen som den som mobber i ca 30 % av tilfellene, noe som naturligvis vanskeliggjør saken.

Langvarig mobbing, gir svært stor risiko for at det oppstår psykiske plager, også hos dem som opprinnelig tålte det meste.

135 000 arbeidstakere antas i følge undersøkelser å ha fått selvmordstanker som følger av mobbing på jobb, det er svært høyt, og like uholdbart som det vi anser mobbing i skolen å være.

 

http://www.nrk.no/norge/135.000-blir-mobba-til-sjolvmordstankar-1.12581266

 

http://www.nrk.no/norge/_-slik-opplever-nordmenn-mobbing-pa-arbeidsplassen-1.12587381

 

Anonymous poster hash: 9db66...85f

[Anonym bruker]

Jeg klarte forøvrig ikke å se hvordan dette han snakket om skal være konfliktløsende på jobb. Han mener at hvis en person på jobb kommer og skjeller deg ut så er det ikke denne personen som er problemet, men den som blir skjelt ut fordi han ikke klarer å kontrollere følelsene sine nok til å ikke bli såret. Han sa også at barn som vokser opp og lar ord såre så er det NAV neste. Jeg er enig i at noen ganger er man for nærtakende, men hvis noen kommer p kaller deg en grisepurke som han så fint sa, så er det ditt eget problem om du blir såret, ikke den som sa det. Har ikke personer som mobber noe ansvar da?!

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

 

Dette er nettopp et godt eksempel på hvor han er fullstendig på kollisjonskurs med både jussen og org. psykologer, og selv utviser så særdeles mangelfull kunnskap om normale menneskelige følelser og reaksjoner at man virkelig undres....

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9db66...85f

[Anonym bruker]

 

 

http://www.bt.no/jobb/--Mobbing-i-arbeidslivet-en-myte-1755639.html

 

http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/jan+atle+andersen.htm

 

Hadde aldri hørt om han og hva han gjør. Seminaret skulle handle om skikk og uskikk på arbeidsplassen.

Følte nesten at hele salen unntatt meg hadde lyst å rope halleluja! Jeg har tenkt veldig mye på det han sa. Han sa mye fornuftig også, men han var veldig unyansert. Jeg sitter igjen med følelsen at han mener at å være psykisk syk bare er tull og at man bare skal skjerpe seg. Hvis man blir mobbet så er det den som blir mobbet sitt problem og bør skjerpe seg. Jeg følte meg liten der jeg satt i salen.

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

Det du sitter igjen med er jo i høyeste grad farget av hvordan du har det. Du sliter psykisk, du føler deg truffet, du føler deg liten. Men han snakker ikke om deg. Han snakker om de 99 andre...

 

Jeg tenker sånn om poenget hans: den samme setningen kan sies til 100 mennesker, og de kan reagere på 100 ulike måter. Hoveddelen av en reaksjon handler om mottakerens egne følelser.

 

Se for deg et scenario. Du sier til din venninne "Jammen er du blitt slank i det siste!"

 

Hun kan svare "Hva, syns du jeg var feit før?!"

Hun kan svare "Takk, det stemmer."

Hun kan svare "Er det riktig? Det ante jeg ikke."

Hun kan svare "Pokker som alle skal bry seg. Jeg spiser mer enn nok, skal jeg si deg!"

 

 

Alle disse svarene forteller noe - men ikke så mye om deg. De forteller aller mest om henne.

 

Selvsagt finnes det mobbing i arbeidslivet. Men det er ikke mobbing å bli motsagt, eller å ikke få viljen sin, eller at folk ikke tilpasser sine utsagn tilstrekkelig for å skåne de følelsene som fins der fra før. Og så videre.

 

 

 

Han sier jo at ord ikke kan såre, de er ikke farlige. Det er reinspikka tøv.

 

Anonymous poster hash: 79191...cb7

 

 

Nettopp.

Å få høre hvor udugelig, dum, stygg, feit eller ekkel du er flere ganger i uken, vil være omtrent like skadelig for voksne, som for barn.

 

Anonymous poster hash: 9db66...85f

[Førstemann]

Det er det største sludderet jeg har lest på lenge !

[Anonym bruker]

Det var mange mennesker i salen, noen ledere, men mest ansatte under dem. Og alle jeg snakket med var SÅ enig! Sterke, rettferdige damer som var så enige med denne mannen. Han var jo utrolig flink og snakke for seg. Mye humor og sånn. 3 timer gikk fort! Men jeg tenkte at dette er en arrogant, manipulerende mann som er ekstremt god i hersketeknikk. Dere skulle bare hørt på alt han sa. Skulle ønske jeg tok notater. Jeg blir så overrasket over at så mange slukte det han sa rått. Som sagt så hadde han også noe fornuftig å si, men det meste var så langt fra fornuft som man kan få det.

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

[Anonym bruker]

Det var mange mennesker i salen, noen ledere, men mest ansatte under dem. Og alle jeg snakket med var SÅ enig! Sterke, rettferdige damer som var så enige med denne mannen. Han var jo utrolig flink og snakke for seg. Mye humor og sånn. 3 timer gikk fort! Men jeg tenkte at dette er en arrogant, manipulerende mann som er ekstremt god i hersketeknikk. Dere skulle bare hørt på alt han sa. Skulle ønske jeg tok notater. Jeg blir så overrasket over at så mange slukte det han sa rått. Som sagt så hadde han også noe fornuftig å si, men det meste var så langt fra fornuft som man kan få det.

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

 

Det er kanskje ikke så rart så mange sluker det han sier rått.... det gir dem null ansvar for egen oppførsel, det gir dem null ansvar for egen rolle i arbeidsmiljøet, det gir dem null ansvar for hva de ev. måtte gjøre mot andre. For uansett hva de måtte si så er de fritatt for all skyld iflg. denne psykologen (kan han virkelig være psykolog???).

 

Han påstår å ha 25 års praksis innen dette faget og at han ila. disse årene kun har møtt to ledere med psykopatiske ledere. Det får meg til å tro at han ikke har kunnskapen hverken faglig eller personlig til å kunne avsløre en psykopat...

 

Han har ett godt poeng, synes jeg, og det er det at altfor mange ikke har lært seg hvordan man skal beskytte seg mot verbal kritikk. Han tar fatt i setningen fra "To kill a Mockingbird" - sticks and stones may break my bones, but words may never hurt me", kan det virke som. Men som psykolog burde han ha større forståelse for mennesker enn som så. Med den uttalelsen så hopper han til å frita mobbere alt ansvar, og å legge all skyld på den som blir mobbet. En psykolog burde i steden brukt tid på to viktige spørsmål som kommer ut fra det at for få kan beskytte seg følelsesmessig mot verbal kritikk:

- Hvorfor har de ikke lært å beskytte seg, hvor har det feilet? Er det foreldre, oppvekst, skole som har feilet? Er det mobbing, overgrep, foreldres psykiske sykdom, traumer eller annet som har gjort personen mer sårbar?

- Hva kan den enkelte - og vi som kolleger, venner, familie - gjøre for greie å beskytte seg selv bedre?

 

Disse to spørsmålene vil raskt bringe oss videre til viktigheten av å ha et godt selvbilde. Selvbilde er noe som vi bygger hele livet, mye gjøres i barndom og oppvekst, men det er fullt mulig å bygge opp igjen et dårlig selvbilde. For når selvbildet blir bedre, blir vi sterkere og får bedre selvtillit, og da er det lettere å greie å beskytte seg mot slike idiotiske angrep/mobbing.

Videre burde han ha tatt opp det at et selvbilde også kan bli dårligere når man hele tiden omgås personer som forsøker å ødelegge selvbildet ditt - slik mobbing forsøker å gjøre.

 

Mitt inntrykk er at denne såkalte fagpersonen har misforstått svært mye innenfor sitt fag, og jeg spør meg selv hvilke personlighetstrekk han selv har når han som fagperson som har jobbet med arbeidsrelaterte konflikter/mobbing i 25 år ikke greier å avsløre hverken psykopater eller mobbere.

 

Han er egentlig bare en person som bør ties ihjel...

 

Anonymous poster hash: d9501...08f

[Anonym bruker]

Helt utrolig at han blir leid inn og at det ikke blir advart mot han! Så lett er det å hjernevaske mennesker😳

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

[Anonym bruker]

Som ei som ble stygt mobbet som barn må jeg si jeg reagerer ganske negativt på denne mannen. Heldigvis har mobbingen gjort meg sterk i stedet for svak, og jeg har ikke opplevd mobbing i voksen alder.

Men det blir for enkelt å skylde på mobbeofferet og si at mobbing ikke eksisterer.

"Hvis du føler deg mobbet, er det mobbing". Han er uenig i denne definisjonen. Nå er vel ikke dette akkurat den definisjonen jeg har hørt om mobbing. En ting kan jeg være enig i: Hvis jeg leverer en sleivete kommentar til en kollega, og hun blir krenket, er det ikke mobbing av den grunn. Men hvis jeg ser at kollegaen min ikke tåler humoren, og fortsetter med slike kommentarer til tross for at jeg ser hun reagerer negativt, da begynner det å bli mobbing. I beste fall manglende sosiale antenner. Mobbing er preget av at det går over tid og er rettet mot en person som ikke evner å forsvare seg. Det nytter ikke å si "jamen, det er humor og såpass bør hun tåle".

Jeg vet ikke hvorfor kollegaen min reagerer med å bli lei seg pga en kommentar som jeg bare ville ledd av og ev returnert, men som en oppegående kollega og medmenneske må jeg evne å lese hennes reaksjoner og justere "spøken" etter de. Alle er ikke like tøffe, og det må vi i anstendighetens navn akseptere.

 

Anonymous poster hash: e65cc...5d8

[Gjest Antarctica]

 

 

http://www.bt.no/jobb/--Mobbing-i-arbeidslivet-en-myte-1755639.html

 

http://www.webavisen.no/siste-nytt-om/jan+atle+andersen.htm

 

Hadde aldri hørt om han og hva han gjør. Seminaret skulle handle om skikk og uskikk på arbeidsplassen.

Følte nesten at hele salen unntatt meg hadde lyst å rope halleluja! Jeg har tenkt veldig mye på det han sa. Han sa mye fornuftig også, men han var veldig unyansert. Jeg sitter igjen med følelsen at han mener at å være psykisk syk bare er tull og at man bare skal skjerpe seg. Hvis man blir mobbet så er det den som blir mobbet sitt problem og bør skjerpe seg. Jeg følte meg liten der jeg satt i salen.

 

Anonymous poster hash: 6fee6...a14

Det du sitter igjen med er jo i høyeste grad farget av hvordan du har det. Du sliter psykisk, du føler deg truffet, du føler deg liten. Men han snakker ikke om deg. Han snakker om de 99 andre...

 

Jeg tenker sånn om poenget hans: den samme setningen kan sies til 100 mennesker, og de kan reagere på 100 ulike måter. Hoveddelen av en reaksjon handler om mottakerens egne følelser.

 

Se for deg et scenario. Du sier til din venninne "Jammen er du blitt slank i det siste!"

 

Hun kan svare "Hva, syns du jeg var feit før?!"

Hun kan svare "Takk, det stemmer."

Hun kan svare "Er det riktig? Det ante jeg ikke."

Hun kan svare "Pokker som alle skal bry seg. Jeg spiser mer enn nok, skal jeg si deg!"

 

 

Alle disse svarene forteller noe - men ikke så mye om deg. De forteller aller mest om henne.

 

Selvsagt finnes det mobbing i arbeidslivet. Men det er ikke mobbing å bli motsagt, eller å ikke få viljen sin, eller at folk ikke tilpasser sine utsagn tilstrekkelig for å skåne de følelsene som fins der fra før. Og så videre.

 

Han sier jo at ord ikke kan såre, de er ikke farlige. Det er reinspikka tøv.

 

Anonymous poster hash: 79191...cb7

Ord kan selvsagt såre. Men de treffer jo bare der de treffer, for å si det slik.

 

Hvis noen f eks kaller meg homo, så er det i mange miljøer regnet for det grimmeste skjellsord man kan komme på. I Latin-Amerika kan du bli drept for å si dette til feil fyr... Men meg ville det likevel ikke ramme. Jeg syns ikke det er noe galt i å være homo, og uansett om jeg syntes det, ville det likevel ikke gjøre meg sur. Jeg vet jo at jeg er hetero. Samme med dum, feit o.l.: jeg veit at jeg ikke er dum, og jeg syns heller ikke det er noe farlig å være tjukk.

 

Og sånn er det jo med mange ting. Det sårer jo kun hvis det treffer et ømt punkt. Så jeg antar (uten å ha hørt forelesningen hans) at det å ta vare på seg selv betyr å sortere i følelsene og finne ut hva det egentlig er jeg blir lei meg for. Å f eks ta imot kritikk på min innsats må jeg finne meg i på jobb. Hvis jeg blir såra over saklig kritikk, er det da avsender eller mottaker som bør gå i seg selv?