Hadde dere reagert på dette utsagnet fra deres far?

[Anonym bruker]

Min mor døde da jeg var liten. Rett etter traff han ei dame som han enda er gift med.

Hun kan være hyggelig, men har også vist overfor broren min og meg at hennes barn er de viktigste. Vi følte oss aldri hjemme der i barndommen.

 

Så. Hennes datter kan dessverre ikke få barn, men traff for 2 år siden en mann med barn.

De er altså stebesteforeldre og for min far er dette da altså stebarna til hans stedatter.

I går var de på besøk hos oss og de to de andre barnebarna de har, på 8 og 11 år.

Da sa de rett ut til ungene: Vi er like glad i Xxxx og xxxx som vi er i dere! Min far sa altså at han er like glad i sine stebarns stebarn etter 2 år som i sine egne.

Mine unger svarte bare forsiktig ok.

Og de har nå begynt med samme forskjellsbehandlingen som de gjorde mot min bror og meg vs stesøster da vi var små!

 

Merker at jeg nesten forrakter de litt.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 3a443...168

[Anonym bruker]

De sa det vel for å understreke overfor stebarna at de ikke er mindre verdt for dem. Synes det var helt ok sagt, jeg, med mindre det ble sagt på en nedlatende "dere må ikke tro at dere er spesielle"-måte til barna dine. Selvsagt kan man være like glad i stebarn som i egne, på samme måte som man kan bli like glad i adopterte barn som i biologiske. 

Anonymous poster hash: c6422...87d

[Anonym bruker]

Syntes det var fint sagt jeg. Men om de fortsatt forskjellsbehandlet er ikke det bra da.

 

Anonymous poster hash: 3311b...d5b

[Anonym bruker]

Så bra at de er like glad i alle barnebarna sine.

 

Dersom du hadde et barn fra før og ble gift på nytt. Ville du ikke synes det var bra om svigers var like glade i ditt barn som eventuelle fellesbarn?

 

Eller ville du at de skulke sagt til ditt barn at "vi er mye mer glade i per og Pål fordi de er de EKTE barnebarna våre, du er bare et stebarnebarn"?

 

Anonymous poster hash: 2b8ea...170

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også at du reagerer. Det er jo klart at du og dine barn er mer spesielle enn noen tilfeldige steunger til en kvinne din far ikke er biologisk relatert til overhodet.

 

 

Anonymous poster hash: 3b968...948

[Anonym bruker]

Synes ikke man burde reagere på at folk sier man er glade i hverandre...

Anonymous poster hash: 809ae...bb4

[Anonym bruker]

Min mamma sier også at hun er blitt like glad i bonussønnen til søsteren min som hun er i sine egne barnebarn, men det er sagt på en positiv og inkluderende måte så ingen ser noe negativt i det i det hele tatt..

 

Søsteren min er gift med en mann som har en sønn fra før, og vi har hele familien tatt denne lille gutten til oss som en del av familien. Jeg forskjellsbehandler ikke, han får like fin bursdagsgave som de "ekte" tantebarna mine og behandles som en del av familien. Jeg synes det er sånn det må være, gutten har da helt uten egen skyld blitt først skilsmissebarn også dratt inn i en stor bonusfamilie, selvfølgelig har vi blitt glad i han og tatt han til oss.

 

Men forskjellsbehandling er selvfølgelig ikke greit!

Anonymous poster hash: 682bf...3f2

[Anonym bruker]

Jeg tror min far vill reagert dersom jeg hadde sagt til han at jeg er like glad i min svigerfar som han.

Blod er tykkere enn vann, for meg ligger det mye i det.

Og hvordan etter 2 år kan han si det når han har vært bestefar i 11 år allerede?

 

Veldig glad de er glad i de og at min far bryr seg om stebarna til stedatteren sin. Men å si til sine egne barnebarn at de er like glad i dem er unaturlig synes jeg.

Og i samme momentet si at de nå skal reise 14 dager til Thailand med de rett etterpå.

 

HI

 

PS: Alt det hennes datter har tatt i har blitt til gull i alle år. Vi har bare vært dritten min bror og jeg. Vi har levd som fattige studenter på skitne hybler, og hennes datter fikk sponset leilighet og bil. Forstå det den som kan.

 

Anonymous poster hash: 3a443...168

[Anonym bruker]

Jeg skjønner også at du reagerer. Det er jo klart at du og dine barn er mer spesielle enn noen tilfeldige steunger til en kvinne din far ikke er biologisk relatert til overhodet.

 

 

Anonymous poster hash: 3b968...948

 

 

Nei, det er heldigvis ikke klart Noen mennesker blir glade i andre uavhengig av blodsbånd. Tror forresten bare du vil provosere, med det uttrykket du bruker. 

 

Anonymous poster hash: c6422...87d

[Anonym bruker]

 

Min mamma sier også at hun er blitt like glad i bonussønnen til søsteren min som hun er i sine egne barnebarn, men det er sagt på en positiv og inkluderende måte så ingen ser noe negativt i det i det hele tatt..

 

Søsteren min er gift med en mann som har en sønn fra før, og vi har hele familien tatt denne lille gutten til oss som en del av familien. Jeg forskjellsbehandler ikke, han får like fin bursdagsgave som de "ekte" tantebarna mine og behandles som en del av familien. Jeg synes det er sånn det må være, gutten har da helt uten egen skyld blitt først skilsmissebarn også dratt inn i en stor bonusfamilie, selvfølgelig har vi blitt glad i han og tatt han til oss.

 

Men forskjellsbehandling er selvfølgelig ikke greit!

 

Anonymous poster hash: 682bf...3f2

 

 

Så du er rett og slett sur fordi andre får like mye kjærlighet som dine barn? Jøss, for et smålig menneske du er! Og blod er IKKE alltid tykkere enn vann! Ingen regler for hvem man kan være glad i.

 

Anonymous poster hash: c6422...87d

[Anonym bruker]

 

 

Min mamma sier også at hun er blitt like glad i bonussønnen til søsteren min som hun er i sine egne barnebarn, men det er sagt på en positiv og inkluderende måte så ingen ser noe negativt i det i det hele tatt..

 

Søsteren min er gift med en mann som har en sønn fra før, og vi har hele familien tatt denne lille gutten til oss som en del av familien. Jeg forskjellsbehandler ikke, han får like fin bursdagsgave som de "ekte" tantebarna mine og behandles som en del av familien. Jeg synes det er sånn det må være, gutten har da helt uten egen skyld blitt først skilsmissebarn også dratt inn i en stor bonusfamilie, selvfølgelig har vi blitt glad i han og tatt han til oss.

 

Men forskjellsbehandling er selvfølgelig ikke greit!

 

Anonymous poster hash: 682bf...3f2

 

Så du er rett og slett sur fordi andre får like mye kjærlighet som dine barn? Jøss, for et smålig menneske du er! Og blod er IKKE alltid tykkere enn vann! Ingen regler for hvem man kan være glad i.

 

Anonymous poster hash: c6422...87d

Det er Hi's stemor som er den eneste smålige her.

 

 

Anonymous poster hash: 3b968...948

[Anonym bruker]

 

 

Min mamma sier også at hun er blitt like glad i bonussønnen til søsteren min som hun er i sine egne barnebarn, men det er sagt på en positiv og inkluderende måte så ingen ser noe negativt i det i det hele tatt..

 

Søsteren min er gift med en mann som har en sønn fra før, og vi har hele familien tatt denne lille gutten til oss som en del av familien. Jeg forskjellsbehandler ikke, han får like fin bursdagsgave som de "ekte" tantebarna mine og behandles som en del av familien. Jeg synes det er sånn det må være, gutten har da helt uten egen skyld blitt først skilsmissebarn også dratt inn i en stor bonusfamilie, selvfølgelig har vi blitt glad i han og tatt han til oss.

 

Men forskjellsbehandling er selvfølgelig ikke greit!

 

Anonymous poster hash: 682bf...3f2

 

 

Så du er rett og slett sur fordi andre får like mye kjærlighet som dine barn? Jøss, for et smålig menneske du er! Og blod er IKKE alltid tykkere enn vann! Ingen regler for hvem man kan være glad i.

 

Anonymous poster hash: c6422...87d

 

Hæ, hvordan i alle dager leste du innlegget mitt?

 

Jeg skrev at alle, inkludert min mamma, har blitt glad i denne gutten og synes det er inkluderende og positivt at hun sier hun har blitt like glad i han som i genetiske barnebarn.

 

Jeg er overhodet ikke egoistisk, jeg synes det er flott at skilsmissebarn blir inkludert på en skikkelig måte i bonusfamiliene sine, og elsket for den de er uavhengig av blodsbånd...

 

Anonymous poster hash: 682bf...3f2

[Anonym bruker]

I en ideel verden hadde jeg synes dette var veldig hyggelig.

Dessverre er det blitt til noe negativt da disse stebestebarna nå gjør alt med min far og co, kun fordi det er hennes datter det gjelder. De sender knapt mld til oss lenger, ferierer og spanderer på de andre.

Vi har fått 500kr en gang og det var fordi min far og hun hadde kranglet om at min far mente at vi aldri fikk noe ifht hennes datter.

Min bror og jeg har måtte stå på som gale for å klare oss, vi har heldigvis hjulpet hverandre vi to.

 

Jeg forstår hva dere andre mener også. Min mor som var raus og god hadde jeg forventet stilte opp like mye for bonusbarn, men hun hadde ingen onde hensikter.

 

Dessverre ser jeg bare en repetisjon hos min far og de nå. Vår barndom i reprise.

Min fars stebestebarn tagger min eldste sønn på instagram f.eks når de ligger i sengen han har hatt i alle år hjemme hos de og skriver ting som: Koser oss her i helgen med kino og badeland!

 

Anonymous poster hash: 3a443...168

[Anonym bruker]

 

 

Min mamma sier også at hun er blitt like glad i bonussønnen til søsteren min som hun er i sine egne barnebarn, men det er sagt på en positiv og inkluderende måte så ingen ser noe negativt i det i det hele tatt..

 

Søsteren min er gift med en mann som har en sønn fra før, og vi har hele familien tatt denne lille gutten til oss som en del av familien. Jeg forskjellsbehandler ikke, han får like fin bursdagsgave som de "ekte" tantebarna mine og behandles som en del av familien. Jeg synes det er sånn det må være, gutten har da helt uten egen skyld blitt først skilsmissebarn også dratt inn i en stor bonusfamilie, selvfølgelig har vi blitt glad i han og tatt han til oss.

 

Men forskjellsbehandling er selvfølgelig ikke greit!

 

Anonymous poster hash: 682bf...3f2

 

 

Så du er rett og slett sur fordi andre får like mye kjærlighet som dine barn? Jøss, for et smålig menneske du er! Og blod er IKKE alltid tykkere enn vann! Ingen regler for hvem man kan være glad i.

 

Anonymous poster hash: c6422...87d

 

Hmmm....ano 87d, mulig du har sitert til feil innlegg her, for sånn jeg leser ano 3f2 sitt innlegg er ikke det dette hun påstår i det HELE tatt.

 

Anonymous poster hash: f843d...013

[Superdolly]

Dette må du ta opp med faren din. Ikke med far og stemor, men med far. Fortell ham så tydelig som mulig hvordan du opplevde barndommen din, og si at nå ser du at akkurat det samme skjer i forhold til barnebarna. Vær helt tydelig på hva dette vil føre til for faren din: Barnebarna vil på sikt velge ham bort. Fortell ham at dette er et valg HAN, og ingen andre enn han, tar nå. Han kan dytte skylden over på stemor så mye han vil, men hadde han vært en god pappa (for deg og din bror) og bestefar, hadde han aldri latt henne bestemme at hans barn skulle gå for lut og kaldt vann. Og vær tydelig! Dra fram helt konkrete eksempler.

 

Så kan du si at han sikkert blir såret og lei seg hvis du tar det opp. Jeg er fristet til å si: Vel, hva så? Han har såret deg og broren din i mange mange år. Hvorfor skal dere skåne hans følelser og late som om dere syns det er greit? Dere syns jo ikke at det er greit, i hvert fall ikke du. Det sårer deg fremdeles, og nå sårer han barna dine.

 

Har du svigerforeldre som stiller opp og er gode besteforeldre, ville jeg rett og slett prioritert dem framover. Men altså vært helt tydelig på hvorfor.

 

Også kom jeg på en ting til: Kan du snakke med broren din om dette? Kunne det vært en tanke at han også ble med for å snakke med faren deres, sånn at dette kommer fra dere begge to? Da er du selvsagt avhengig av at han har samme oppfatning som deg, men ut fra innlegget ditt får jeg inntrykk av at han har det. Og si til din far at du ikke er ute etter krangel og bråk, men at du ønsker at forskjellsbehandlingen skal stoppe nå og ikke fortsette over i neste generasjon.

[Gjest Antarctica]

Dette må du ta opp med faren din. Ikke med far og stemor, men med far. Fortell ham så tydelig som mulig hvordan du opplevde barndommen din, og si at nå ser du at akkurat det samme skjer i forhold til barnebarna. Vær helt tydelig på hva dette vil føre til for faren din: Barnebarna vil på sikt velge ham bort. Fortell ham at dette er et valg HAN, og ingen andre enn han, tar nå. Han kan dytte skylden over på stemor så mye han vil, men hadde han vært en god pappa (for deg og din bror) og bestefar, hadde han aldri latt henne bestemme at hans barn skulle gå for lut og kaldt vann. Og vær tydelig! Dra fram helt konkrete eksempler.

 

Så kan du si at han sikkert blir såret og lei seg hvis du tar det opp. Jeg er fristet til å si: Vel, hva så? Han har såret deg og broren din i mange mange år. Hvorfor skal dere skåne hans følelser og late som om dere syns det er greit? Dere syns jo ikke at det er greit, i hvert fall ikke du. Det sårer deg fremdeles, og nå sårer han barna dine.

 

Har du svigerforeldre som stiller opp og er gode besteforeldre, ville jeg rett og slett prioritert dem framover. Men altså vært helt tydelig på hvorfor.

 

Også kom jeg på en ting til: Kan du snakke med broren din om dette? Kunne det vært en tanke at han også ble med for å snakke med faren deres, sånn at dette kommer fra dere begge to? Da er du selvsagt avhengig av at han har samme oppfatning som deg, men ut fra innlegget ditt får jeg inntrykk av at han har det. Og si til din far at du ikke er ute etter krangel og bråk, men at du ønsker at forskjellsbehandlingen skal stoppe nå og ikke fortsette over i neste generasjon.

Dette!

 

Og det ER faktisk ikke helt "normalt" å si sånt som din far og stemor sier. Ingen unger trenger å få gjort et stort poeng ut av at "X er like viktig som du!" (med mindre det kommer som oppklaring i en større konflikt.)

[Anonym bruker]

Forskjellsbehandling er IKKE ok, så det er bare bra at han sa han var like glad i steungene eller hva de var for noe. 

Anonymous poster hash: 7786d...b8d

[Anonym bruker]

Jeg tror min far vill reagert dersom jeg hadde sagt til han at jeg er like glad i min svigerfar som han.

Blod er tykkere enn vann, for meg ligger det mye i det.

Og hvordan etter 2 år kan han si det når han har vært bestefar i 11 år allerede?

 

Veldig glad de er glad i de og at min far bryr seg om stebarna til stedatteren sin. Men å si til sine egne barnebarn at de er like glad i dem er unaturlig synes jeg.

Og i samme momentet si at de nå skal reise 14 dager til Thailand med de rett etterpå.

 

HI

 

PS: Alt det hennes datter har tatt i har blitt til gull i alle år. Vi har bare vært dritten min bror og jeg. Vi har levd som fattige studenter på skitne hybler, og hennes datter fikk sponset leilighet og bil. Forstå det den som kan.

 

Anonymous poster hash: 3a443...168

 

Dere klarer vel å vaske selv om dere måtte betale hybelen selv?

 

Anonymous poster hash: 723e4...062

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er ikke disse barna like spesiell og viktig som egne barnebarn. .kanskje han sier det for å bevare freden? Hvis den dagen kommer at det blir slutt så blir sannsynligvis kontakten brutt også, noe som ikke normalt sett skjer med biologiske barnebarn.

 

Anonymous poster hash: 49baf...354

[Anonym bruker]

Hadde ikke giddet å bruke mer tid der.

 

Anonymous poster hash: 23360...6b9

[sug lut]

Jeg skjønner også at du reagerer. Det er jo klart at du og dine barn er mer spesielle enn noen tilfeldige steunger til en kvinne din far ikke er biologisk relatert til overhodet.

 

 

Anonymous poster hash: 3b968...948

Enig, bortsett fra at jeg tror det handler om at Hi og hennes barn BØR VÆRE mer spesielle. Problemet hennes er vel nettopp at de i praksis ikke er det, og heller ikke står på likefot, hvilket er greit nok om man faktisk gjennomfører det - i praksis står de ifølge hennes beskrivelse faktisk UNDER de tilfeldig påtrufne ste-stebarna i omsorg og kjærlighet fra bestefar. Og det gjøres et alldeles merkelig poeng av å gni i trynet på de ordentlige barnebarna at de andre er like elsket - hva var settingen som gjorde akkurat dét nødvendig, da?

Endret 3. mars 2016 av sug lut

[Anonym bruker]

Uttrykket "blod er tykkere enn vann" kommer opprinnelig fra et uttrykk som i sin helhet er "the blood of the covenant is thicker than the water of the womb". Et soldatuttrykk som sier at relasjonene til de du kjemper sammen med er sterkere enn slektsbånd. Og det er helt rett. Alle forhold krever pleie og tillit for å funke, og det å være i familie med noen er ikke et frikort for å behandle noen dårlig.

 

Jeg stemmer for at du gir pappaen din en realitetsorientering, og pleier de fungerende relasjonene. Forhåpentligvis har ungene ett sett til med besteforeldre. Det er pappaen din som må gjøre neste trekk nå.

 

Anonymous poster hash: 6b7c0...cc4

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, jeg, HI. Jeg har det på samme måte med min far - heldigvis lever min mor i beste velgående, men hos min far kommer jeg alltid til å være mindre verdt enn min stemors barn, og det samme gjentar seg med barnebarna. Det er innmari surt og leit, og jeg har blitt såra så mange ganger! Det verste er at de holder på sånn fortsatt. Kan nesten ikke gi eksempler, for det er lett å bli kjent igjen, men det er ikke bare meg som reagerer. Jeg har faktisk forsøkt å si fra til faren min, han er igrunn en sympatisk fyr, og han ble veldig lei seg. Men han er helt ute av stand til å gjøre noe med det, og da er vi like langt, da.

 

Resultatet er uansett at jeg føler jeg distanserer meg veldig fra dem. Blir så fryktelig fort skuffet ellers.

Anonymous poster hash: f46b1...82e