Hvordan hadde dere reagert her? Knusing av ting

[Anonym bruker]

Mannen har blitt deprimert av å gå hjemme arbeidsledig og ikke tjene en eneste krone på grunn av NAV-rot. Siden vi lever på min lønn så er det ikke fritt frem for ham å dra på fest og bruke masse penger på taxi, drikke og mat ute, det får han ikke penger til så lenge han ikke tjener noen ting. Han drar imidlertid til kompiser et par ganger i måneden på øl, fotballkamp og sosialt samvær, så han blir ikke akkurat holdt fange hjemme.

 

Nå i det siste har ha begynt å ødelegge ting fordi han er sint. Han knuste datamaskinen sin fordi en kompis ringte ham midt på natten og han glemte å slå av lyden på data (Skype). Andre ting. Nå imorges knuste han fjernkontroll til splitter ny parabol som JEG har betalt for, fordi yngste jentungen vekket ham ved å løpe rundt i stua (han lå og sov på sofaen, da ber man om å bli vekket siden unger ikke akkurat kan holdes lydløse på morgenen).

 

Hvordan hadde dere reagert? Jeg er fly forbanna på at han ødelegger ting som JEG har betalt for, som en reaksjon på at han er deprimert og irritert. Han er hjemme hele dagen mens jeg er på jobb og barna er på skole og barnehage, og kan sove som han vil. Så han har egentlig ingenting å bli forbanna for at han ble vekket kl halv 8 på morgenen av en datter som ville si ha det før barnehagen.

 

Deres meninger?

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

[Anonym bruker]

Må bare tilføye at jeg selv drar heller ikke på fest, kjøper dyre klær eller skeier ut på noen måte selv om det er jeg som tjener alle pengene for øyeblikket. Har blant annet solgt gullsmykkene mine for å få råd til eldste sine uforutsette utgifter til dyrt idrettsutstyr som han trenger.

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

[Anonym bruker]

Jeg tror han trenger hjelp! Hjelp til å komme seg ut av huset, hjelp til å finne jobb.

Anonymous poster hash: 90008...fd6

[Anonym bruker]

herregud, stakkars barn da som er vitne til en ustabil som driver å kaster rundt seg og knuser ting. Det må jo oppleves som svært skremmende. Hadde bedt han oppføre seg som et voksent menneske eller så får han bo en annen plass til han lærer og oppføre seg. Makan til oppførsel!

Anonymous poster hash: 2a89e...b32

[Anonym bruker]

 

Jeg tror han trenger hjelp! Hjelp til å komme seg ut av huset, hjelp til å finne jobb.

 

Anonymous poster hash: 90008...fd6

 

Skal det være min oppgave? Joda, jeg har funnet frem annonser han kan søke på, mer kan jeg ikke gjøre. Jeg kan heller ikke kjøre ham rundt så han kommer seg ut - han har da bil og lappen og kan gjøre det selv. Jeg har tre barn å ta vare på og har verken tid eller kapasitet til å leke barnehagetante for en voksen mann.

 

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

[Anonym bruker]

Jeg har selv drasset på en deprimert og tiltaksløs mann. Kastet bort de beste årene av mitt liv og ble alvorlig deprimert selv. Han kastet tingene mine, ødela tingene mine, stjal penger fra meg og barna, var utro osv. Og sa aldri unnskyld... Herregud, så glad jeg er for at jeg klarte å kvitte meg med han til slutt.

 

Anonymous poster hash: c3d98...d95

[Anonym bruker]

Her hadde jeg satt et ultimatum. Han oppsøker lege og forklarer hvordan han har det og ber om hjelp for sin depressjon og sinnemestringsproblemer. Han begynner å søke jobber aktivt. Han begynner å oppføre seg asap og INGEN flere ødeleggelser i hjemmet aksepteres. Og han blir med på familievernkontoret.

 

Han har valgt å ødelegge ting, da blir det enda strammere for ham økonomisk de kommende månedene inntil han har brukt deler av  "lommepengene" sine på å betale for nye ting.

Anonymous poster hash: b223d...fee

[Anonym bruker]

Jeg har selv drasset på en deprimert og tiltaksløs mann. Kastet bort de beste årene av mitt liv og ble alvorlig deprimert selv. Han kastet tingene mine, ødela tingene mine, stjal penger fra meg og barna, var utro osv. Og sa aldri unnskyld... Herregud, så glad jeg er for at jeg klarte å kvitte meg med han til slutt.

 

Anonymous poster hash: c3d98...d95

 

 

Han her har også vært utro for 3 år siden. Har stukket av til kompis for å drikke og diverse annet.

 

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

[Anonym bruker]

Bli med han til fastlegen og fortell hva han gjør. Hans atferd er langt over streken!! Ikke ok å oppføre seg slik rundt barn

 

Sinne er en følgesvenn til depresjon.

 

Om så ikke fastlegen kan hjelpe så vil det kanskje ha en preventiv effekt for han.

 

Anonymous poster hash: 774fe...8b1

[Anonym bruker]

Bli med han til fastlegen og fortell hva han gjør. Hans atferd er langt over streken!! Ikke ok å oppføre seg slik rundt barn

 

Sinne er en følgesvenn til depresjon.

 

Om så ikke fastlegen kan hjelpe så vil det kanskje ha en preventiv effekt for han.

 

Anonymous poster hash: 774fe...8b1

 

 

Han vil ikke til fastlegen eller ha behandling for depresjonen sin. Han sier at han ikke er deprimert, men innrømmer det når han er full. Likevel vil han ikke snakke med noen om det. Familievernkontoret og ultimatum hørtes veldig greit ut, takk for tipset.

 

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

[Anonym bruker]

 

Bli med han til fastlegen og fortell hva han gjør. Hans atferd er langt over streken!! Ikke ok å oppføre seg slik rundt barn

 

Sinne er en følgesvenn til depresjon.

 

Om så ikke fastlegen kan hjelpe så vil det kanskje ha en preventiv effekt for han.

 

Anonymous poster hash: 774fe...8b1

 

Han vil ikke til fastlegen eller ha behandling for depresjonen sin. Han sier at han ikke er deprimert, men innrømmer det når han er full. Likevel vil han ikke snakke med noen om det. Familievernkontoret og ultimatum hørtes veldig greit ut, takk for tipset.

 

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

Ikke uvanlig at menn ikke vil snakke...

 

Jeg tenker du bør ha en frist selv nå på hvor lenge dette er ok for deg og barna.

 

For min del hadde dette vært separasjonsgrunn. Voksne mennesker knuser ikke ting i sinne. I hvert fall ikke fremfor barn!

 

 

Anonymous poster hash: 774fe...8b1

[Anonym bruker]

Hadde hivd han på dør deprimert eller ei. Makan til barnslig oppførsel

 

Anonymous poster hash: a1dfd...fd2

[Anonym bruker]

 

Han vil ikke til fastlegen eller ha behandling for depresjonen sin. Han sier at han ikke er deprimert, men innrømmer det når han er full. Likevel vil han ikke snakke med noen om det. Familievernkontoret og ultimatum hørtes veldig greit ut, takk for tipset.

 

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

 

 

Jeg svarte over her ang. å sette ultimatum. Han sa fra seg retten til å ikke oppsøke hjelp (gå til lege) for depresjonen sin i det øyeblikket han begynte å knuse ting i hjemmet og skremme barna. Ønsker han å beholde familien sin så søker han hjelp NÅ.

Dette hadde jeg ikke gitt meg på. Jeg hadde stått på at alle kravene i ultimatumet ble fulgt av ham - ellers hadde jeg bedt om separasjon.

 

Han er voksen, han er far, han må ta ansvar slik at han ikke ødelegger familien og skremmer barna (og kona) fra seg.

 

Ultimatum som beskrevet over!

 

Anonymous poster hash: b223d...fee

[Anonym bruker]

Vel, jeg hadde nok faktisk sagt at han fikk ta seg sammen og stoppe med det eller fikk han flytte ut fra meg og barna til han hadde dette under kontroll...

Anonymous poster hash: 3997c...516

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart å bo med en sånn mann. Det vil si, jeg bodde med en sånn, han var ikke aggressiv, men mistet jobben og ble deprimert. Hverdagene ble utrolig tunge på alle måter. Dårlig stemning hjemme, liten økonomi osv.

Vi flyttet fra hverandre. Men i ettertid skulle jeg ønske vi jobbet mer for å få det bedre. Om dette er en mann du virkelig elsker, vil jeg anbefale deg å jobbe for at han skal få det bedre. Det er lett å havne i en ond sirkel, der han er sur, du blir sur, dere "ser" ikke hverandre mer, og ingen av dere har noe ønske om å hjelpe den andre.

Kanskje du klarer å heve deg over hans gufne humør, virkelig bite tennene sammen og ta tak i dette? Hjelpe han nå som han antagelig trenger det mest? Jeg ser for meg at han føler seg liten, unyttig, "mistet" og at det er vanskelig å finne verdien av noe som helst. Depresjoner blir større om de får gro, så ta tak i dette nå

Og til dere som nå tenker "ah, alltid skal menn dilles med, vartes opp osv" jeg hadde skrevet det samme til en mann.

Vi fortjener alle en som kan hjelpe oss, vi trenger alle til tider en som kan ta oss i nakken og få oss til å se realiteten til tider, vi trenger alle omsorg og støtte.

Om han også elsker deg, vil han være deg evig takknemlig i framtiden, og dere kommer til å styrke forholdet.

Når det meste er prøvd, og det alikevel ikke blir forandring, eller om han ikke vil ha hjelp, da hadde jeg ikke hatt han i hus.

 

Anonymous poster hash: 2ab05...c86

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hvordan men jeg satte hardt imot mannen min når han begynte med det der. Forholdt meg rolig og spurte rett ut om det hjalp å kaste ting rundt seg som en drittunge og fulgte opp med at jeg hiver ikke ting rundt meg og godtar ikke sånn oppførsel fra en voksen mann og gikk vekk. Skjedde et par ganger og deretter sluttet han med det, I forhold til barn så sier vi begge ifra klart og tydelig hvis det er noe.

Anonymous poster hash: 556a1...bac

[Fandens Oldemor]

Det største problemet her er vel ikke at han knuser ting som du har betalt for?

Det er jo ikke lommeboka di dette er verst for, det er jo barna dine. 

[Anonym bruker]

Barna har ikke vært vinte til kastingen, jentungen løp vekk og var på kjøkkenet da dette skjedde.

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

[Anonym bruker]

 

Barna har ikke vært vinte til kastingen, jentungen løp vekk og var på kjøkkenet da dette skjedde.

 

Anonymous poster hash: 8e70f...d3f

Har dere lydisolert stue?

Det er like skremmende for barn å høre rabiate foreldre som å se det.

Tenk deg selv, hadde ikke du som barn vært redd og skremt om din far ble så sint at han knuste ting, når du sto på kjøkkenet og gjemte deg?

 

 

Anonymous poster hash: fa6e8...7f5

[Anonym bruker]

Kjip situasjon dere er kommet i. Du skriver at du ikke holder ham fanget. Men tror nok han føler seg rimelig fanget selv. Grøsser bare ved tanken på å ikke ha egen inntekt og måtte tigge partneren om penger, redegjøre for hver krone osv. Ikke rart fyren er deprimert.

Problemet er vel at han ikke greier å ta tak i dette selv. Hvis du ikke får ham til legen tror jeg nesten jeg ville ringt legen hans og forklart situasjonen. Kan ikke oppføre seg så ustabilt rundt familien. Du kan også ringe FVK og bestille time. Gå selv hvis du ikke får ham med deg. Kan være greit å få noen friske øyne på situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 97caa...3f1

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke klart å bo med en sånn mann. Det vil si, jeg bodde med en sånn, han var ikke aggressiv, men mistet jobben og ble deprimert. Hverdagene ble utrolig tunge på alle måter. Dårlig stemning hjemme, liten økonomi osv.

Vi flyttet fra hverandre. Men i ettertid skulle jeg ønske vi jobbet mer for å få det bedre. Om dette er en mann du virkelig elsker, vil jeg anbefale deg å jobbe for at han skal få det bedre. Det er lett å havne i en ond sirkel, der han er sur, du blir sur, dere "ser" ikke hverandre mer, og ingen av dere har noe ønske om å hjelpe den andre.

Kanskje du klarer å heve deg over hans gufne humør, virkelig bite tennene sammen og ta tak i dette? Hjelpe han nå som han antagelig trenger det mest? Jeg ser for meg at han føler seg liten, unyttig, "mistet" og at det er vanskelig å finne verdien av noe som helst. Depresjoner blir større om de får gro, så ta tak i dette nå

Og til dere som nå tenker "ah, alltid skal menn dilles med, vartes opp osv" jeg hadde skrevet det samme til en mann.

Vi fortjener alle en som kan hjelpe oss, vi trenger alle til tider en som kan ta oss i nakken og få oss til å se realiteten til tider, vi trenger alle omsorg og støtte.

Om han også elsker deg, vil han være deg evig takknemlig i framtiden, og dere kommer til å styrke forholdet.

Når det meste er prøvd, og det alikevel ikke blir forandring, eller om han ikke vil ha hjelp, da hadde jeg ikke hatt han i hus.

 

Anonymous poster hash: 2ab05...c86

 

Jeg er enig med deg i at man bør jobbe med et forhold, og prøve å jobbe seg gjennom problemer. Også at man skal strekke seg langt for å få det til å fungere.

 

Men det må være en vilje hos begge to til å reparere forholdet. Og den som trenger hjelp må ha vilje til å ta tak selv også.

Tilby hjelp og støtte, sparke kjærlig bak og ta noen i nakken - det er flott, men man kan aldri få den andre til å gjøre det riktige om den personen ikke vil det og tar tak selv.

Når mannen i dette tilfellet nekter å gå til legen for å få hjelp, da er løpet egentlig trolig kjørt.

Mannen har krysset en grense når han begynner å bli fysisk voldelig, selv om det "bare" har gått utover materialistiske ting.

Når mannen har krysset denne grensen, da er det på tide med ultimatum. Vil mannen da ta imot den hjelpen han trenger så bør Hi selvfølgelig støtte ham, for ingen er uenige i at han er i en tøff situasjon. Menn takler ofte dårligere å bli arbeidsledige og miste inntekt enn det kvinner gjør også, siden det å forsørge familien er så innbakt i holdninger at er mannens ansvar. Mange menn føler de mister sin mannlighet og seg selv i en slik situasjon, blir deprimerte.

Her har mannen en kone som har prøvd å støtte ham, men han vil ikke ta tak i situasjonen selv. Da er det ikke så mye annet enn ultimatum som gjenstår. Forhåpentligvis ser mannen at et slikt ultimatum blir gitt i kjærlighet og er en mulighet for ham å få hjelpen han trenger. Men han må gjøre hovedjobben med seg selv selv.

 

Anonymous poster hash: b223d...fee