Uinteresserte svigerforeldre

[Anonym bruker]

Svigerforeldrene mine lever i en slags boble hvor det kun er plass til de to. De har tre barn og er ganske uinteressert i å være sammen med dem regelmessig, samme med barnebarna. De reiser mye, noe som vi alle unner dem fordi de har jobbet mye tidligere, men når de først er hjemme prioriterer de ikke barnebarna eller barna sine.

Det har vært en del "trøbbel" mellom dem og meg som helt enkelt er forårsaket av forskjellige personligheter. Jeg er en veldig frittalende (men absolutt ikke ufin eller respektløs) og liberal person, mens de er mer konservative. Jeg forstår egentlig ikke hvorfor dette er et problem da min mann og hans søsken er akkurat like frittalende som meg, men nå er det bare sånn og det har jeg godtatt. Jeg tilpasser meg veldig når jeg er rundt dem og jeg gjør en god innsats for å holde en god stemning, men nå har det kommet tilbake til meg at det ikke har stor innvirkning i det hele tatt (min manns søsken som har sagt dette). De liker meg bare ikke - helt enkelt. Svigermor har heller ikke problemer med å vise at hun ikke er min største fan. Jeg prøver ikke å sette meg selv i et godt lys her altså og jeg er på ingen måte feilfri, men jeg gjør helt ærlig så godt jeg kan. Jeg viser interesse for deres interesser, inviterer de til alle bursdager og middager, og jeg prøver å inkludere de i barnas hverdag så godt det lar seg gjøre. Dette er det kun jeg som gjør og ikke mannen min. Men jeg føler veldig på at deres mistrivsel sammen med meg påvirker deres ønsker om å være med min mann og våre barn, og det er en tydelig forskjellsbehandling mellom min mann og hans søsken. Jeg føler jo at dette er min feil, så hva skal jeg gjøre nå? Jeg har tatt dette opp med svigermor tidligere, samme har min mann, men dette har ikke gitt noen varig virkning, og jeg kan jo ikke tvinge dem til å like meg. 

De har også det siste året tatt mindre del i min manns søsken sine familier, og nå lever de i denne boblen sin, hvor det kun er plass til alle andre enn oss, når det passer dem selv best, selvfølgelig.

 

Alle er enige om at det er viktig at i hvert fall svigers og deres barn bør snakke sammen om dette, men ingen gjør noe. Jeg føler ikke at det er min plass å pushe heller (selv om jeg pusher mannen min litt). Er det noe vits å prøve å snakke med dem? De har jo ikke en historie som tilsier at det vil ha stor effekt, men dette er så ødeleggende for de fem barnebarna som blir påvirket av dette.  

 

Er det noen som har noen råd å komme med? Og ang. mitt forhold til dem; skal jeg bare la det være som det er? Jeg syns vel egentlig at jeg har prøvd nok..

 

Anonymous poster hash: 0ae27...35a

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg.

Svigerforeldrene min likte meg aldri. Uansett hvor hardt jeg prøvde. Jeg ble aldri godtatt.

Nå er de x svigerforeldrene mine (ikke fordi de ikke likte meg ) og x'en min har ny kone. Nå er jeg plutselig godtatt, noe så veldig. Det er ikke måte på hvor godt de liker meg nå. Og stakkars kona til min x, som er en veldig hyggelig dame, har blitt den nye de ikke liker. Skjønn det den som kan?

 

 

Anonymous poster hash: 861a6...238

[Heihånåerdetjuligjen]

Her synes jeg at mannen din må komme på banen. Han må prate med dem, og fortelle dem at det ikke kan fortsette slik.

[Anonym bruker]

Her synes jeg at mannen din må komme på banen. Han må prate med dem, og fortelle dem at det ikke kan fortsette slik.

Jeg er vel egentlig enig med deg der. Han har prøvd før, men nå er han der at han vil ha minst mulig med dem å gjøre

 

Anonymous poster hash: 0ae27...35a

[oslofrk]

Må dere ha så mye med dem å gjøre da?

Jeg mener - hvis dere har prøvd å snakke med dem uten å nå frem. Tror jeg ville invitert hyggelige og positive men esker isteden

[Anonym bruker]

Må dere ha så mye med dem å gjøre da?

Jeg mener - hvis dere har prøvd å snakke med dem uten å nå frem. Tror jeg ville invitert hyggelige og positive men esker isteden

Nei, men det er jo besteforeldrene til barna mine, og barna mine forguder dem. Føler at jeg skylder barna mine å fikse dette, men jeg skjønner jo selv at jeg ikke kan fikse noe alene

 

Anonymous poster hash: 0ae27...35a

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg.

Svigerforeldrene min likte meg aldri. Uansett hvor hardt jeg prøvde. Jeg ble aldri godtatt.

Nå er de x svigerforeldrene mine (ikke fordi de ikke likte meg ) og x'en min har ny kone. Nå er jeg plutselig godtatt, noe så veldig. Det er ikke måte på hvor godt de liker meg nå. Og stakkars kona til min x, som er en veldig hyggelig dame, har blitt den nye de ikke liker. Skjønn det den som kan?

 

 

Anonymous poster hash: 861a6...238

De er sjalu og ego. Punktum finale.

 

Anonymous poster hash: 670e8...0f8

[Gjest Antarctica]

 

Må dere ha så mye med dem å gjøre da?

Jeg mener - hvis dere har prøvd å snakke med dem uten å nå frem. Tror jeg ville invitert hyggelige og positive men esker isteden

Nei, men det er jo besteforeldrene til barna mine, og barna mine forguder dem. Føler at jeg skylder barna mine å fikse dette, men jeg skjønner jo selv at jeg ikke kan fikse noe alene

 

Anonymous poster hash: 0ae27...35a

Ungene kan ha et forhold til dem uten at det involverer deg. Sett mannen din på saken og len deg tilbake.

[Anonym bruker]

Kan du fikse det? Trur du at noe du gjør, eller som blir sagt av noen kommer til å forandre dem?

Om svaret på det er nei så la det ligge. Det blir til syvende og sist svigerforeldrene dine sitt tap - om man ikke investerer tid til barn og barnebarn vil de til slutt heller ikke investere tid i dem når de trenger det. 

 

Å bruke masse tid og krefter på dette om ingenting lar seg gjøre bruker bare opp energien din. 

Anonymous poster hash: 088bd...fc9