Kan man flytte utelands om man er uføretrygdet?

[Anonym bruker]

Jeg er så langt nede... Skikkelig deprimert. Har gått til psykolog, men det hjelper ikke. Har vært hos 2 stykker. 

Psykologer har foreslått depresjonsmedisiner, men jeg vil ikke. Jeg er syk, kronisk, og jeg er nødt til å slutte sørge over livet er blitt som det er blitt!!! Men får det bare ikke til! Jeg savner mitt gamle liv....  

I allefall. Jeg er uføretrygdet nå. trodde det skulle gi med litt fred i kropp og sjel. Men det har det ikke gjort. Har gjort sorgprosessen enda større. Selv om jeg jobber litt, så føler jeg med maktesløs, mistet kontrollen over meg selv som person... Jeg er ikke som jeg kunne ønske jeg var... 

 

Sitter og tenker litt... har små barn mellom 5 og 12 år. Kanskje jeg og mannen skulle tatt oss et år i et varmere land... eks california... er jo helt absurd... Men ble litt "glad" over tanken på det  

 

Ja, skulle bare spør om et kort spørsmål, så ble det en hel avhandling. 

Kommer ikke til å tørre uansett... men hadde vært spennende....

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

[Anonym bruker]

 

Jeg er så langt nede... Skikkelig deprimert. Har gått til psykolog, men det hjelper ikke. Har vært hos 2 stykker.

 

Psykologer har foreslått depresjonsmedisiner, men jeg vil ikke. Jeg er syk, kronisk, og jeg er nødt til å slutte sørge over livet er blitt som det er blitt!!! Men får det bare ikke til! Jeg savner mitt gamle liv....

 

I allefall. Jeg er uføretrygdet nå. trodde det skulle gi med litt fred i kropp og sjel. Men det har det ikke gjort. Har gjort sorgprosessen enda større. Selv om jeg jobber litt, så føler jeg med maktesløs, mistet kontrollen over meg selv som person... Jeg er ikke som jeg kunne ønske jeg var...

 

Sitter og tenker litt... har små barn mellom 5 og 12 år. Kanskje jeg og mannen skulle tatt oss et år i et varmere land... eks california... er jo helt absurd... Men ble litt "glad" over tanken på det

 

Ja, skulle bare spør om et kort spørsmål, så ble det en hel avhandling.

 

Kommer ikke til å tørre uansett... men hadde vært spennende....

 

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

Ta medisinene dine og kom deg i jobb.

Hvis du vil flytte, mister du stønadene dine. Og noe annet ville jo være latterlig.

 

Anonymous poster hash: 5739a...217

[Anonym bruker]

Ja, du kan det, ihvertfall for en periode.

 

Er en grunn til at f.eks Thailand er full av uføre nordmenn.... 

 

http://e24.no/privat/nesten-10-000-bor-i-utlandet-og-lever-paa-ufoerepensjon-fra-nav/23435597

 

Noen steder begynner det bli et alvorlig problem, for de blir syke/sykere der og får ikke hjelp på samme måte som de ville fått her hjemme...

 

http://www.tv2.no/a/7705578

Anonymous poster hash: 05215...e5f

[Anonym bruker]

 

Jeg er så langt nede... Skikkelig deprimert. Har gått til psykolog, men det hjelper ikke. Har vært hos 2 stykker.

 

Psykologer har foreslått depresjonsmedisiner, men jeg vil ikke. Jeg er syk, kronisk, og jeg er nødt til å slutte sørge over livet er blitt som det er blitt!!! Men får det bare ikke til! Jeg savner mitt gamle liv....

 

I allefall. Jeg er uføretrygdet nå. trodde det skulle gi med litt fred i kropp og sjel. Men det har det ikke gjort. Har gjort sorgprosessen enda større. Selv om jeg jobber litt, så føler jeg med maktesløs, mistet kontrollen over meg selv som person... Jeg er ikke som jeg kunne ønske jeg var...

 

Sitter og tenker litt... har små barn mellom 5 og 12 år. Kanskje jeg og mannen skulle tatt oss et år i et varmere land... eks california... er jo helt absurd... Men ble litt "glad" over tanken på det

 

Ja, skulle bare spør om et kort spørsmål, så ble det en hel avhandling.

 

Kommer ikke til å tørre uansett... men hadde vært spennende....

 

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

Ta medisinene dine og kom deg i jobb.

Hvis du vil flytte, mister du stønadene dine. Og noe annet ville jo være latterlig.

 

Anonymous poster hash: 5739a...217

 

 

Oi... det var et lite hyggelig svar. Jeg er ikke ufør pga depresjon. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

[Anonym bruker]

Du må få det godkjent av Nav, skal dere flytte utenlands. Men de fleste får det godkjent.

 

Jeg hadde prøvd medisiner hvis du er så deprimert. Ellers prøv å finn noe du kan gjøre, som gir deg glede. Jeg blir nok kanskje ufør selv, og prøver å finne ting jeg liker, gjør litt lett yoga hjemme, leser bøker, lærer meg spansk på nett.

Anonymous poster hash: 6e5e1...3ba

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du ikke prøve medisiner? De vil jo kanskje hjelpe deg i den tøffe tiden du er inni i. Hva er det verste som kan skje om du prøver? Det er jo bare til å slutte igjen om du finner ut at disse medisinene ikke er noe for deg. Men ville i alle fall gitt de en sjanse. 

Anonymous poster hash: 67242...3c7

[Anonym bruker]

Tror du bør lese en hel del før du bestemmer deg for å flytte til California. Amerika er dyrt. 

 

Synes du bør prøve medisiner, det er jo ikke for resten av livet, men for å få deg ut av det hullet du er i nå. 

Anonymous poster hash: 355a8...b32

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gitt opp psykologbehandling og medikamentell behandling uten å ha prøvd det i kombinasjon om jeg var deg. Det har dokumentert best effekt. 

håper det ordner seg 

Anonymous poster hash: a6449...7bd

[Anonym bruker]

Jeg er sjokkert! Får man virkelig flytte utenlands med de norske skattebetalernes penger inn på konto hver mnd, mens man har en lang feire i varmere strøk?! Alvorlig talt, noe må skje med lovverket.

 

Og til deg HI, hvis du kan komme deg ut av depresjonen, noe du mest sannsynlig klarer ved hjelp av kognitiv terapi og antidepressiva, har du en plikt ovenfor samfunnet til å gjøre det da du kan bidra mer hvis du er frisk på det området.

 

Anonymous poster hash: 06901...6a4

[Anonym bruker]

Jeg er sjokkert! Får man virkelig flytte utenlands med de norske skattebetalernes penger inn på konto hver mnd, mens man har en lang feire i varmere strøk?! Alvorlig talt, noe må skje med lovverket.

 

Og til deg HI, hvis du kan komme deg ut av depresjonen, noe du mest sannsynlig klarer ved hjelp av kognitiv terapi og antidepressiva, har du en plikt ovenfor samfunnet til å gjøre det da du kan bidra mer hvis du er frisk på det området.

 

Anonymous poster hash: 06901...6a4

Og HI har ikke betaalt skatt før mener du? Hjelpes meg.... Er mer som er verre enn å ha uføretrygd og flytte utenlands. Hva med å sette seg inn i hva som virkelig drar av budsjettet her til lands? Her får man brått b.trygd, selv om en ikke har unger som født her i landet, mens mor bare har en jobb her og pendler feks mellom Norge  - Polen.

 

Oser litt misunnelig av dette hos deg. HI, California blir nok litt drastisk mhy Green Card o.l, så tror du bør sikte deg ut et annet reisemål om du ikke sitter på en formue som kan brødfø dere

 

Anonymous poster hash: a9e27...6f0

[Anonym bruker]

Skal du til USA må du ha helseforsikring og lykke til med å få det. Du vil mest sannsynlig ikke være dekket for en lang rekke ting og med din helsetilstand slik du beskriver den er det risikosport. Direkte uansvarlig.

 

Anonymous poster hash: de4dc...2f0

[Anonym bruker]

Jobber ikke mannen din? Og barna har venner og går på skole?

 

Så alle skal pakke sakene sine fordi du er deppa og ønsker å rømme fra problemene dine en stund? Hvorfor skal det bli bedre å komme tilbake til hverdagen etterpå?

 

Hva med å finne noe fornuftig å gjøre her hjemme? Bli frivillig å hjelpe noen?

 

Anonymous poster hash: dcd2b...249

[Anonym bruker]

 

Jeg er sjokkert! Får man virkelig flytte utenlands med de norske skattebetalernes penger inn på konto hver mnd, mens man har en lang feire i varmere strøk?! Alvorlig talt, noe må skje med lovverket.

 

Og til deg HI, hvis du kan komme deg ut av depresjonen, noe du mest sannsynlig klarer ved hjelp av kognitiv terapi og antidepressiva, har du en plikt ovenfor samfunnet til å gjøre det da du kan bidra mer hvis du er frisk på det området.

 

Anonymous poster hash: 06901...6a4

Og HI har ikke betaalt skatt før mener du? Hjelpes meg.... Er mer som er verre enn å ha uføretrygd og flytte utenlands. Hva med å sette seg inn i hva som virkelig drar av budsjettet her til lands? Her får man brått b.trygd, selv om en ikke har unger som født her i landet, mens mor bare har en jobb her og pendler feks mellom Norge - Polen.

 

Oser litt misunnelig av dette hos deg. HI, California blir nok litt drastisk mhy Green Card o.l, så tror du bør sikte deg ut et annet reisemål om du ikke sitter på en formue som kan brødfø dere

 

Anonymous poster hash: a9e27...6f0

Misunnelse? Tror du alvorlig talt jeg er misunnelig på en uføretrygdet, deprimert kvinne? Jeg har fast jobb, fire flotte barn, stort hus, to hytter, tre biler, en mann som er både grei og kjekk i tillegg til rik... Så nei, er ikke så veldig sjalu, gitt;-)

 

Anonymous poster hash: 06901...6a4

[Anonym bruker]

Min mann er uføretrygdet og vi har bodd i utlandet ved to anledninger, ingen problem. Du må søke om dette, men vi har ikke hatt noe problem med det. Ta kontakt med nav, så får du veiledning i prosessen.

 

Anonymous poster hash: 184f6...175

[Von Hertelhofen]

 

Hvorfor vil du ikke prøve medisiner? De vil jo kanskje hjelpe deg i den tøffe tiden du er inni i. Hva er det verste som kan skje om du prøver? Det er jo bare til å slutte igjen om du finner ut at disse medisinene ikke er noe for deg. Men ville i alle fall gitt de en sjanse.

 

Anonymous poster hash: 67242...3c7

Det er ikke barebare å slutte på antidepressiva. Nedtrapping må til, dessuten stor sjans for tilbakefall av depresjonen.

 

Dessuten er bivirkningene av disse medisinene betydelige, så det er lurt å tenke seg om 5 ganger før man starter opp.

[Anonym bruker]

Før du eventuelt reiser ville jeg sørget for å være så frisk som mulig. Du får ikke fullt utbytte av en slik opplevelse om du er deprimert. Gi medisinene en sjanse. Tenk også på det med helseforsikring i USA, som kan være dyrt og vanskelig for deg å få. Du (eller mannen) må vel ha arbeidstillatelse hvis dere skal flytte dit? Har mannen relevant utdannelse? Husker ikke om du skrev hvor mange/gamle barn dere har, men tenk på at skolegang kan bli dyrt. Det er også vanskelig å forholde seg til, og manøvrere seg i, et helt nytt system når du ikke er frisk fra før. Har dere nettverk i California? Ellers kan det bli svært tungt, ikke minst for barna.

 

Anonymous poster hash: b4038...0c5

[Anonym bruker]

 

Hvorfor vil du ikke prøve medisiner? De vil jo kanskje hjelpe deg i den tøffe tiden du er inni i. Hva er det verste som kan skje om du prøver? Det er jo bare til å slutte igjen om du finner ut at disse medisinene ikke er noe for deg. Men ville i alle fall gitt de en sjanse.

 

Anonymous poster hash: 67242...3c7

Det er ikke barebare å slutte på antidepressiva. Nedtrapping må til, dessuten stor sjans for tilbakefall av depresjonen.

 

Dessuten er bivirkningene av disse medisinene betydelige, så det er lurt å tenke seg om 5 ganger før man starter opp.

Ville du rådet kreftsyke, ms-syke og andre syke som må ta medisiner med mye bivirkninger? Tenk deg om før du prøver å overtale noen til å IKKE ta medisin, en depresjon kan fort utvikle seg negativt og det siste en deprimert behøver er at noen sår tvil rundt medisinering. Legen/behandleren er den som skal veie for og imot når det gjelder medisinsk behandling, ikke du!

 

 

Anonymous poster hash: 5a3e3...f5c

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er så langt nede... Skikkelig deprimert. Har gått til psykolog, men det hjelper ikke. Har vært hos 2 stykker.

 

Psykologer har foreslått depresjonsmedisiner, men jeg vil ikke. Jeg er syk, kronisk, og jeg er nødt til å slutte sørge over livet er blitt som det er blitt!!! Men får det bare ikke til! Jeg savner mitt gamle liv....

 

I allefall. Jeg er uføretrygdet nå. trodde det skulle gi med litt fred i kropp og sjel. Men det har det ikke gjort. Har gjort sorgprosessen enda større. Selv om jeg jobber litt, så føler jeg med maktesløs, mistet kontrollen over meg selv som person... Jeg er ikke som jeg kunne ønske jeg var...

 

Sitter og tenker litt... har små barn mellom 5 og 12 år. Kanskje jeg og mannen skulle tatt oss et år i et varmere land... eks california... er jo helt absurd... Men ble litt "glad" over tanken på det

 

Ja, skulle bare spør om et kort spørsmål, så ble det en hel avhandling.

 

Kommer ikke til å tørre uansett... men hadde vært spennende....

 

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

Ta medisinene dine og kom deg i jobb.

Hvis du vil flytte, mister du stønadene dine. Og noe annet ville jo være latterlig.

 

Anonymous poster hash: 5739a...217

Oi... det var et lite hyggelig svar. Jeg er ikke ufør pga depresjon.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

Men hva er den jævla greia her på forumet med folk som går og går til psykolog for å få noen til å høre og høre på seg, men når en høyt kvalifisert fagmann sier at de vil ha nytte av antidepressiva, nei, DET vil de ikke! Deres sarte sjeleliv er for spesielt og forfinet til å ha nytte av piller. Piller er for dophoder, piller er for alle som ikke er "K kontakt med følelsene sine."

 

Kutt ut jåleriet. Slutt å være i kontakt med de følelsene, de trekker deg ned. Ikke dyrk det.

 

Anonymous poster hash: 5739a...217

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg er så langt nede... Skikkelig deprimert. Har gått til psykolog, men det hjelper ikke. Har vært hos 2 stykker.

 

Psykologer har foreslått depresjonsmedisiner, men jeg vil ikke. Jeg er syk, kronisk, og jeg er nødt til å slutte sørge over livet er blitt som det er blitt!!! Men får det bare ikke til! Jeg savner mitt gamle liv....

 

I allefall. Jeg er uføretrygdet nå. trodde det skulle gi med litt fred i kropp og sjel. Men det har det ikke gjort. Har gjort sorgprosessen enda større. Selv om jeg jobber litt, så føler jeg med maktesløs, mistet kontrollen over meg selv som person... Jeg er ikke som jeg kunne ønske jeg var...

 

Sitter og tenker litt... har små barn mellom 5 og 12 år. Kanskje jeg og mannen skulle tatt oss et år i et varmere land... eks california... er jo helt absurd... Men ble litt "glad" over tanken på det

 

Ja, skulle bare spør om et kort spørsmål, så ble det en hel avhandling.

 

Kommer ikke til å tørre uansett... men hadde vært spennende....

 

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

Ta medisinene dine og kom deg i jobb.

Hvis du vil flytte, mister du stønadene dine. Og noe annet ville jo være latterlig.

 

Anonymous poster hash: 5739a...217

Oi... det var et lite hyggelig svar. Jeg er ikke ufør pga depresjon.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

Men hva er den jævla greia her på forumet med folk som går og går til psykolog for å få noen til å høre og høre på seg, men når en høyt kvalifisert fagmann sier at de vil ha nytte av antidepressiva, nei, DET vil de ikke! Deres sarte sjeleliv er for spesielt og forfinet til å ha nytte av piller. Piller er for dophoder, piller er for alle som ikke er "K kontakt med følelsene sine."

 

Kutt ut jåleriet. Slutt å være i kontakt med de følelsene, de trekker deg ned. Ikke dyrk det.

 

Anonymous poster hash: 5739a...217

Hehe. Brutalt ærlig, men befriende sant. Amen.

 

 

Anonymous poster hash: b4038...0c5

[Anonym bruker]

Før du eventuelt reiser ville jeg sørget for å være så frisk som mulig. Du får ikke fullt utbytte av en slik opplevelse om du er deprimert. Gi medisinene en sjanse. Tenk også på det med helseforsikring i USA, som kan være dyrt og vanskelig for deg å få. Du (eller mannen) må vel ha arbeidstillatelse hvis dere skal flytte dit? Har mannen relevant utdannelse? Husker ikke om du skrev hvor mange/gamle barn dere har, men tenk på at skolegang kan bli dyrt. Det er også vanskelig å forholde seg til, og manøvrere seg i, et helt nytt system når du ikke er frisk fra før. Har dere nettverk i California? Ellers kan det bli svært tungt, ikke minst for barna.

 

Anonymous poster hash: b4038...0c5

Men altså... Så frisk som mulig? Da kan hun vel for pokker jobbe istedet, da?!

 

Anonymous poster hash: c530f...c12

[Anonym bruker]

HI her: 

Som anonym skriver her over, jeg ønsker rømme fra "problemene". Jeg vet ikke, dagdrømmer litt. Ble litt lei meg egentlig over noen av svarene her, selvfølelsen er på bunn. 

Dere som mener jeg burde ta depresjonsmedisin... Jeg er i sorg. Om man har kjærlighetssorg eller noen i familien dør - og man sørger, skal man da ta depresjonsmedisin? Jeg sørger over tap av god livskvalitet. Jeg var en gang en dame med innholdsrikt liv, jeg hadde energi og elsket livet!!! Så skjeddet det noe, helsen min kan jeg aldri få igjen.. og jeg må lære leve og akseptere livet som det ER. Depresjonsmedisin fikser IKKE dette, jeg MÅ komme over sorgen... 

 

Anonymous poster hash: 0bfbb...e1a

[Anonym bruker]

 

Før du eventuelt reiser ville jeg sørget for å være så frisk som mulig. Du får ikke fullt utbytte av en slik opplevelse om du er deprimert. Gi medisinene en sjanse. Tenk også på det med helseforsikring i USA, som kan være dyrt og vanskelig for deg å få. Du (eller mannen) må vel ha arbeidstillatelse hvis dere skal flytte dit? Har mannen relevant utdannelse? Husker ikke om du skrev hvor mange/gamle barn dere har, men tenk på at skolegang kan bli dyrt. Det er også vanskelig å forholde seg til, og manøvrere seg i, et helt nytt system når du ikke er frisk fra før. Har dere nettverk i California? Ellers kan det bli svært tungt, ikke minst for barna.

 

Anonymous poster hash: b4038...0c5

Men altså... Så frisk som mulig? Da kan hun vel for pokker jobbe istedet, da?!

 

Anonymous poster hash: c530f...c12

Med så frisk som mulig mener jeg så frisk som mulig under de rådende omstendigheter. Jeg fikk ikke med meg hvorfor hi er ufør (skrev hun det?), men regner med det ikke er utsikter til å komme tilbake i jobb dersom det er snakk om varig ufør. Dermed er det depresjonen hun må jobbe med å komme seg ut av. Et år i USA vil nok ikke bli fantastisk med en depresjon på slep.

 

Anonymous poster hash: b4038...0c5

[Von Hertelhofen]

 

 

Hvorfor vil du ikke prøve medisiner? De vil jo kanskje hjelpe deg i den tøffe tiden du er inni i. Hva er det verste som kan skje om du prøver? Det er jo bare til å slutte igjen om du finner ut at disse medisinene ikke er noe for deg. Men ville i alle fall gitt de en sjanse.

 

Anonymous poster hash: 67242...3c7

Det er ikke barebare å slutte på antidepressiva. Nedtrapping må til, dessuten stor sjans for tilbakefall av depresjonen.

 

Dessuten er bivirkningene av disse medisinene betydelige, så det er lurt å tenke seg om 5 ganger før man starter opp.

Ville du rådet kreftsyke, ms-syke og andre syke som må ta medisiner med mye bivirkninger? Tenk deg om før du prøver å overtale noen til å IKKE ta medisin, en depresjon kan fort utvikle seg negativt og det siste en deprimert behøver er at noen sår tvil rundt medisinering. Legen/behandleren er den som skal veie for og imot når det gjelder medisinsk behandling, ikke du!

 

 

Anonymous poster hash: 5a3e3...f5c

Det er ikke legen som skal veie for og imot, det er såklart pasienten selv. Legen kan bare anbefale.

 

Jeg overtaler ingen, dette er bare fakta som HI sikkert har tenkt på selv.

[Anonym bruker]

Min mann er uføretrygdet og vi har bodd i utlandet ved to anledninger, ingen problem. Du må søke om dette, men vi har ikke hatt noe problem med det. Ta kontakt med nav, så får du veiledning i prosessen.

 

Anonymous poster hash: 184f6...175

Hvordan gjorde du dette i forhold til jobb?

 

Anonymous poster hash: dcd2b...249

[Anonym bruker]

Jeg jobbet som hjelpe arbeider der vi bodde, vi har bodd en periode i Afrika og en periode i Asia

 

Anonymous poster hash: 184f6...175