Jeg ble så forbanna på samboern igår!

[Anonym bruker]

Vi har begge lagt litt på oss over de siste par årene, som man gjerne gjør når man ender opp i et fast forhold. Jeg har gått opp rundt 8 kg og veier nå 68, mens han har gått opp rundt 30 kg og veier nå 120. Helt ærlig er det lite tiltrekkende. Han svetter hele tida, er blitt lat og agalaus og han stapper gjerne i seg en hel pose potetgull om han får kjangsen til det. Det er sånn at jeg må hive i meg om vi har noe godt på bordet på kvelden, for det virker ikke som det er bunn i han. Han prøver å være sunn å spiser ikke noe på dagtid, men er da til gjengjeld så sulten på ettermiddagen at han eter et par skiver toast før middag, og gjerne middag nok for en liten asiatisk familie. Jeg forsøker å få han med ut på spaserturer og har mast litt om å kjøpe medlemsskap på treningssenteret, men det er ikke så interessant.

 

Så til saken. Her i går kom vi hjem fra middag hos min far. Jeg hadde da spist to skåler kjøttsuppe og en liten porsjon is til dessert. Etter en time tok jeg fram noe ost vi hadde i kjøleskapet og kjeks, samt en pose potetgull og stablet meg foran tv'en for å se en film. Han kom å satt seg ved siden av meg, og utbrøt etter en liten stund "vet du, jeg synes ærlig talt du burde tenke deg om hvor mye du spiser". Jeg ble helt paff, så jeg spiste kjeksen jeg hadde i hånda og lot så være spise mer. Etter 10 minutters stillhet satte han selv i gang å hive i seg til det var tomt, uten å si noe mer om saken.

 

Jeg ble faktisk oppriktig forbanna. Her sitter jeg dag ut og dag inn å ser på hans bedritne spisevaner, å gud forby at jeg sier noe om dem. Da er helvete løs. Men jeg skal altså ikke sitte her å spise for mye??

 

Jeg føler jeg burde si noe til han idag, men han kommer til å føye det bort med at jeg overreagerer. Jeg har faktisk lyst å si til han at jeg synes han er uattraktiv å bør se til å endre matvanene og få bort litt fett på kroppen. Jeg klarer ikke en gang å ha han på topp når vi har sex. Jeg er så sint!

Anonymous poster hash: eff1b...05a

[Anonym bruker]

Han vet hvor jævlig det er å ha blitt feit og vil ikke at du skal gå i samme fellen?

 

Bruk uttalelsen hans aktivt og positivt for dere begge. Snakk med ham om hva dere bør endre sammen og hvilke realistiske mål dere bør sette dere. Ikke legg ut om hvor feit og ekkel han har blitt. Gå inn i samtalen med et oppriktig ønske om at dere begge skal få bedre vaner.

Anonymous poster hash: 361f9...4cd

[Anonym bruker]

En fin oppsummering av enkelte menns kvinnesyn. 

Anonymous poster hash: 308ab...0bb

[Anonym bruker]

Jeg syn du skulle sagt fra der og da

 

Anonymous poster hash: a160d...716

[Anonym bruker]

Haha.

Hadde gubben sagt noe slikt hadde jeg bedt han kle av seg alle klærne og se seg i speilet. Kanskje også sagt noe om at han ikke burde sovne på stranda for Greenpeace vil garantert forsøke å slepe han til sjøs.

 

Anonymous poster hash: f4e0e...2da

[Anonym bruker]

Hvorfor sa du ikke ifra med en gang?! Da ville han jo ikke kunnet si noe imot.

Anonymous poster hash: b8f10...c5f

[Anonym bruker]

Haha ja kanskje jeg skulle det.. Han skjemmes noe forferdelig over kroppen sin. Han snur seg aldri med ryggen til meg for han synes han har så stygg rompe, og han kler på seg under dyna før han står opp om morningen. Jeg får ikke komme inn på badet når han dusjer helle. Derfor synes jeg det er ganske fantastisk at han ber meg å stramme inn matinntaket når det er han som har et problem. Jeg bare ble så satt ut da han sa det igår at jeg ikke orket prate med han, å han var ikke sein selv å hive seg over godsakene på bordet. Dobbeltmoral hvor liksom. Gikk å la meg på soverommet å så ferdig filmen istedenfor.

 

HI

Anonymous poster hash: eff1b...05a

[Anonym bruker]

Men nå har du jo en gylden mulighet til å ta tak!

 

I kveld starter du samtalen med å henvise til hva han sa til deg i går: "Du, jeg har tenkt litt på det du sa til meg i går kveld, at jeg må passe på hva jeg spiser......."

 

Så fortsetter du med at du jo har lagt på deg noen kosekilo de siste årene, og det har jo han også, og nå er det på tide å ta tak, for dere begge.

 

1.mars i morgen og da starter deres nye og bedre liv. Be han komme med forslag til en slagplan, hvordan skal dere bli sunnere og slankere utgaver av dere selv innen sommeren. 

 

Du kan jo komme med noen forslag selv også, f.eks at dere hver søndag setter opp en middagsplan for følgende uke også har du en storhandel mandags kveld hvor du fyller skap, kjøleskap og fryser med den maten dere trenger frem til fredag. Da skal det ikke handlet noenting potetgull, snop e.l., bare den maten dere skal spise.

 

Fredag kan dere handle litt igjen, men da bare litt helgesnop og middagene til helga. Han får ikke stikke innom butikken i løpet av uka, det skal ikke spises potetgull eller snop i løpet av uka. Middagen dere handler inn skal være beregnet så dere får en porsjon hver.

 

Når det tross alt var han som tok det opp i går så må du smi mens jernet er varmt.

Anonymous poster hash: b6bf3...613

[Anonym bruker]

Teit kommentar...men jeg støtter siste taler. Dere må begge endre spisevanene. Trening fjerner gram, kosthold er kilo.

 

Å ha godteri i hus betyr at de blir spist. Rensk huset for usunne ting, så går det lettere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 76885...40a

[Anonym bruker]

Ps..ikke skyt meg, men jeg er litt enig med samboeren din.

 

Ost og kjeks OG potetgull er mye...

 

Anonymous poster hash: 76885...40a

[Anonym bruker]

Ps..ikke skyt meg, men jeg er litt enig med samboeren din.

 

Ost og kjeks OG potetgull er mye...

 

Anonymous poster hash: 76885...40a

Neida, jeg vet jo selv at det er mye. Men jeg synes det er ufint at samboern min kaster stein i glasshus som det så fint heter. Han burde heller ta seg selv i nakken enn å rakke ned på meg, han er tross alt overvektig mens jeg fortsatt ligger innenfor normalen selv om jeg har gått opp noen kg.

 

Jeg skal ta en snakk med han i kveld, takk for gode råd. Nå må vi virkelig begge to gå inn for å miste noen kg, vet jo hvor mye bedre jeg føler meg når jeg ikke har lovehandles og dobbelhake

 

HI

 

Anonymous poster hash: eff1b...05a

[Anonym bruker]

jeg er mest rystet over at noen anser det som vanlig å legge på seg med den begrunnelse at de er i fast forhold.

 

så fast forhold er synonymt med å la seg selv forfalle, altså? jøss!

 

Anonymous poster hash: bc74a...ce4

[Fandens Oldemor]

Jeg ble helt ærlig bare sittende og måpe her. At det er mulig å si noe slikt, når han selv har gått opp 30 (!) kg og spiser opp hele kalaset? 

 

Målløs. 

[Roheryn]

Haha, har du overtatt eksen min?

 

Han slutta å røyke og mista jobben omtrent på samme tid, og la på seg noen kg. En dag skulle han ha på seg favorittbuksa, men den stoppa halvveis opp på låret. Han tok på seg en furten mine og sa "den passa jo for norn uker siden!", og jeg svarte litt tørrvittig at "den gjør ikke det nå". Han ble dritsur og dro det stadig fram som en utrolig sårende og ondskapsfull kommentar (hva skulle jeg svart da? "Den må ha krympa i skapet"? 😂)

 

Senere ble jeg sykmeldt og sittende hjemme i et halvår, og la på meg ca 7 kg. Da sa han på alvor at "jeg tror du er en sånn en som legger på deg og aldri får det av igjen", og pirka stadig på hva jeg spiste. Da jeg ble frisk tok jeg av 10 kg på noen uker, og så dumpa jeg ham

[Roheryn]

-i ditt tilfelle ville jeg slått hardt tilbake, gjerne med den stranda hval-kommentaren lenger oppe. Greit med en realitetsorientering...

[Anonym bruker]

Haha, har du overtatt eksen min?

 

Han slutta å røyke og mista jobben omtrent på samme tid, og la på seg noen kg. En dag skulle han ha på seg favorittbuksa, men den stoppa halvveis opp på låret. Han tok på seg en furten mine og sa "den passa jo for norn uker siden!", og jeg svarte litt tørrvittig at "den gjør ikke det nå". Han ble dritsur og dro det stadig fram som en utrolig sårende og ondskapsfull kommentar (hva skulle jeg svart da? "Den må ha krympa i skapet"? 😂)

 

Senere ble jeg sykmeldt og sittende hjemme i et halvår, og la på meg ca 7 kg. Da sa han på alvor at "jeg tror du er en sånn en som legger på deg og aldri får det av igjen", og pirka stadig på hva jeg spiste. Da jeg ble frisk tok jeg av 10 kg på noen uker, og så dumpa jeg ham

Hvordan greide du å gå ned 10 kg på noen uker? Jeg vil også!

 

Anonymous poster hash: 16337...453

[Anonym bruker]

Vel han liker dårlig at jeg har gått opp noen kg. Hinter stadig om at vi burde bli flinkere til å spise bedre, men gjett hvem som kjører på butikken for å kjøpe potetgull når han føler for det. Jeg syns det er forbanna dårlig av han. Jeg er fortsatt slank, bare ikke like slank som før. Han derimot har måttet gå til innkjøp av nye klær fordi han ikke passer dem han har. Pga overvekten snorker han om natta så jeg ikke får sove, å blir sur om jeg legger meg på et annet rom. Jeg har prøvd å forklare kosthold til han, men han mener han kan gå en hel morgen/formiddag uten mat for så å overspise når middagen kommer, og så slenger han på 3-4 glass cola og litt potetgull på kvelden. Håpløst. 

 

Haha Roheryn! Jeg tenkte litt det samme, jeg skal virkelig gå inn for å gå ned i vekt nå. Skal prate med han senere å ta opp kommentaren hans. Stranda hval er virkelig en bra forklaring av hvordan han ser ut nå, kan ikke si jeg føler så mye tiltrekning til han lengre dessverre.

 

HI

Anonymous poster hash: eff1b...05a

[Roheryn]

 

Haha, har du overtatt eksen min?

 

Han slutta å røyke og mista jobben omtrent på samme tid, og la på seg noen kg. En dag skulle han ha på seg favorittbuksa, men den stoppa halvveis opp på låret. Han tok på seg en furten mine og sa "den passa jo for norn uker siden!", og jeg svarte litt tørrvittig at "den gjør ikke det nå". Han ble dritsur og dro det stadig fram som en utrolig sårende og ondskapsfull kommentar (hva skulle jeg svart da? "Den må ha krympa i skapet"? 😂)

 

Senere ble jeg sykmeldt og sittende hjemme i et halvår, og la på meg ca 7 kg. Da sa han på alvor at "jeg tror du er en sånn en som legger på deg og aldri får det av igjen", og pirka stadig på hva jeg spiste. Da jeg ble frisk tok jeg av 10 kg på noen uker, og så dumpa jeg ham

Hvordan greide du å gå ned 10 kg på noen uker? Jeg vil også!

 

Anonymous poster hash: 16337...453

Aner ikke, skulle gjerne gjentatt bragden nå 😂 tror det var mye vann i kroppen, og så begynte jeg å jobbe som avløser (hardt kroppsarbeid).

[Anonym bruker]

Jeg blir litt satt ut av å lese denne tråden - av flere grunner. En ting er at HIs samboer åpenbart har frekkhetens nådegave, og at det å kommentere andres normalvekt når man selv er overvektig er mer enn bare litt drøyt. Å spise opp resten er virkelig toppen av kransekaka. 130 kilo er mye, nesten uansett hvor høy man er. Han tenker vel at dersom han fokuserer på hennes vektoppgang, så skjuler han sin egen. Ikke en ukjent taktikk, men veldig usympatisk. 

 

Men alvorlig talt, folkens: Mener dere at dere ville kommet med den hvalkommentaren til en mann dere vet at sliter med kroppsbildet sitt? Det er jo bare ondskapsfullt, uansett hvor ufin han var i forveien. Trodde ikke voksne mennesker sa slikt til hverandre - og særlig ikke til den personen de lever sammen med og liksom skal være en støtte for. Det er greit å be ham passe sitt eget matinntak, men slike kommentarer håper jeg virkelig er fjerne for de fleste.

Anonymous poster hash: 2a113...f0f

[Anonym bruker]

 

Jeg blir litt satt ut av å lese denne tråden - av flere grunner. En ting er at HIs samboer åpenbart har frekkhetens nådegave, og at det å kommentere andres normalvekt når man selv er overvektig er mer enn bare litt drøyt. Å spise opp resten er virkelig toppen av kransekaka. 130 kilo er mye, nesten uansett hvor høy man er. Han tenker vel at dersom han fokuserer på hennes vektoppgang, så skjuler han sin egen. Ikke en ukjent taktikk, men veldig usympatisk. 

 

Men alvorlig talt, folkens: Mener dere at dere ville kommet med den hvalkommentaren til en mann dere vet at sliter med kroppsbildet sitt? Det er jo bare ondskapsfullt, uansett hvor ufin han var i forveien. Trodde ikke voksne mennesker sa slikt til hverandre - og særlig ikke til den personen de lever sammen med og liksom skal være en støtte for. Det er greit å be ham passe sitt eget matinntak, men slike kommentarer håper jeg virkelig er fjerne for de fleste.

 

Anonymous poster hash: 2a113...f0f

 

Veldig enig med deg

 

Anonymous poster hash: ac066...6c2

[Hønemor30]

På tide med alvorspraten også må du selv og endre på dine vaner. Lag sunn mat til alle og ha kun godteri i hus på lørdager. Tenker at han trenger din hjelp og støtte. Og det er ikke det du gjør når du rigger deg til med ost,kjeks og potetgull. Dere må kommunisere. Og det er viktig. Dere vil jo leve friske og lengst mulig sammen - dere er to og da er alt lettere!

[Anonym bruker]

Enig med hun som sier at du IKKE bør komme med den stranda hval-kommentaren!

Jeg lo av den selv, men det er en kommentar som du bare påfører mannen din enda større komplekser pga. kroppen hans med, og dessverre så er det slik at det er fåtallet som det da går en f... i og skal vise at de kan ta av. De fleste vil gå inn i større vekt-/spiseproblematikk.

 

Når det er sagt - en kraftig realitetsorientering er absolutt på sin plass. Men ta det saklig! Ta episoden i går som et eksempel.

 

Du skriver at din mann sliter med forholdet til sin egen kropp og har komplekser pga. den. Om han ikke har en spiseforstyrrelse så er han farlig nær en. Han spiser ingenting hele dagen, før han propper i seg ettermiddag og kveld.

Ut fra det kan du tolke to ting. Det ene er at det at han velger å ikke spise det meste av dagen, det betyr at han egentlig ønsker å gjøre noe med sin overvekt. Det andre er at han gjør det helt feil og med sine valg forsterker sin overvektsproblematikk. Dvs. han mangler kunnskap om hvordan kroppen hans fungerer. Om han ikke gjør noen endringer nå så er jeg overbevist om at han bare vil blir større og større.

 

En mann som veier 120-130 kg vil ha altfor mye bukfett. Dvs. han har trolig en insulinresistens - som igjen betyr forstadiet til diabetes 2. Diabetes to kan de fleste spise seg frisk fra eller unngå med riktig kosthold og riktige spisevaner. Dere kan anta at mannen mest trolig har en insulinresistens. Fortsetter han å spise slik han gjør i dag så vil han (om han ikke allerede har det) utvikle diabetes 2. I tillegg har han fått snorkeproblematikk, som hos så store personer som regel er relatert til overvekten. Løsning - gå ned i vekt. Problemet med slike snorkeproblemer er at de ofte følges av pustestanser i løpet av natten. Virkningen blir da at han aldri blir uthvilt fordi kroppen hans får mindre oksygen enn den egentlig skal ha i løpet av natten. Foruten at han da blir dårligere form på dagen (vil tro han ikke er typen som er sprudlende frisk og god form om morgenen lenger?), det er at dårlig søvnkvalitet og hvile på natten vil være med på å gi et ytterligere mer ustabilt blodsukker, insulinresistensen forsterkes og han legger enda lettere på seg og vil slite mer med vektnedgang. Når han da ikke spiser før på ettermiddagen så gjør han dette enda verre.

 

En mann som har så mye overvekt får ofte også en annen hormonubalanse - han får for mye østrogen i kroppen enn det en mann normalt skal ha. Menn har normalt noe østrogen i kroppen, men i små doser. Østrogen er et hormon som lagrer seg i fettvev, og en så overvektig mann vil dermed ha mye mer østrogen i kroppen enn han normalt skal ha. Det er ikke uten grunn at såpass overvektige menn ofte får bryster og andre feminine trekk. Løsningen er å bli normalvektig.

 

Man skal ikke kimse av det å være insulinresistens og/eller snorkeproblematikk som også kan gå over i søvnapné. Det å gjøre som mannen din gjør nå, det er motorveien til å utvikle diabetes 2, hjerte og karsykdommer og en hel rekke andre sykdommer, også "bare" muskel-/leddproblematikk, ryggproblemer, kneproblemer, potensproblemer m.m.

Dere har barn, vil jeg tro? Små barn? Da må han ta et valg - vil han være en frisk far som er tilstede og ser barna vokse opp, eller vil han ta risikoen på å utvikle alvorlig sykdom og kanskje ikke få se barna vokse opp? Eller hva med et sexliv - ønsker han å fortsette å ha et aktivt sexliv? Det er i så fall ikke noe han kan ta for gitt at han kan fortsette med om han ikke gjør en livsstilendring.

 

Om han er insulinresistent så er det ikke rart han ikke greier å ta tak i dette selv, fordi han hele tiden er forferdelig sliten og uopplagt (hjelper heller ikke den snorkeproblematikken hans på energien). Det får ham til å velge feil, ikke orke å bruke energi på trening osv. Løsningen er da å først og fremst få kontroll på kostholdet! Han må spise en sunn frokost rett etter han har stått opp - noe som ikke fører til for stor blodsukkerstigning! Og så må han fortsette å spise en sunn lunsj. Da vil han når ettermiddag/kveld kommer kunne spise normale mengder mat til middag. Ha enten et lite kveldsmåltid eller sunne, små mellommåltider i tillegg til tre hovedmåltider. Etter et par uker med å spise riktig og jevnlig bør han allerede merke det på overskuddet sitt. Da vil det også være enklere for ham å bli mer aktiv. Men aldri, aldri hoppe over sunne måltider.

 

Løsningen er kunnskap, Hi. For gjennom kunnskap vil han/dere kunne ta riktige valg. Og det vil fungere. Om mannen din ikke får kunnskap så vil han fortsette å ta feil valg, selv om han kanskje tar andre valg enn i dag, og da vil han trolig bare feile, bli større og få større helseproblemer og større komplekser for egen kropp.

 

Anbefaler dere å lese f.eks. "Frisk med lavkarbo" eller lignende bøker for å forstå hvordan det vi spiser påvirker blodsukkeret vårt, fettlagring eller vekttap.

 

Så bør mannen din til lege! Han må få sjekket langtidsblodsukkeret sitt, han bør snakke om snorkeproblemet sitt (for har han søvnapné så kan det være han i en periode mens han går ned i vekt trenger et pusteapparat på nettene), han bør få sjekket D-vitaminnivået sitt m.m.

 

Bor dere på Østlandet så vet jeg mange som har fått en ny tilværelse og lyktes med å bli normalvektig og spise seg friske ved hjelp av klinikker som Hexebergklinikken eller Lindbergklinikken.

 

Gjør det til et prosjekt der dere begge tilegner dere kunnskap og gjør det til et "familien skal bli sunnere og få det bedre"-prosjekt dere står sammen om.

Anonymous poster hash: 13bd3...1b0

[Roheryn]

 

Jeg blir litt satt ut av å lese denne tråden - av flere grunner. En ting er at HIs samboer åpenbart har frekkhetens nådegave, og at det å kommentere andres normalvekt når man selv er overvektig er mer enn bare litt drøyt. Å spise opp resten er virkelig toppen av kransekaka. 130 kilo er mye, nesten uansett hvor høy man er. Han tenker vel at dersom han fokuserer på hennes vektoppgang, så skjuler han sin egen. Ikke en ukjent taktikk, men veldig usympatisk.

 

Men alvorlig talt, folkens: Mener dere at dere ville kommet med den hvalkommentaren til en mann dere vet at sliter med kroppsbildet sitt? Det er jo bare ondskapsfullt, uansett hvor ufin han var i forveien. Trodde ikke voksne mennesker sa slikt til hverandre - og særlig ikke til den personen de lever sammen med og liksom skal være en støtte for. Det er greit å be ham passe sitt eget matinntak, men slike kommentarer håper jeg virkelig er fjerne for de fleste.

 

Anonymous poster hash: 2a113...f0f

Gode poeng, for all del. Men nå er det sånn at en voksen mann står ansvarlig for egne handlinger - i dette tilfellet å være usedvanlig stygg med sin partner. Og jeg er grunnleggende motstander av å dille og dalle med voksne mennesker bare fordi de kanskje ikke har det så bra. Det er faktisk ingen unnskyldning for å oppføre seg som en dritt. Voksne - akkurat som barn - lærer ofte best av å kjenne på konsekvensen av egne handlinger. Er du stygg mot andre, så må du faktisk være forberedt på at andre er stygge tilbake. Sånn er livet.

 

Jeg finner det ofte fascinerende hvordan man på den ene siden alltid oppfordres til å ikke være mannens dørmatte, man skal ikke finne seg i noe som helst før man drar på familievernkontoret eller setter tingene hans ved postkassen. Men hvis det er den minste grunn til å mistenke at stakkaren er deprimert, da får han fripass til å gjøre og si nesten hva som helst mens kona bare skal takke og bukke. For han er jo syk stakkar.

 

I min verden er en drittsekk en drittsekk uansett årsak (med mindre vedkommende er psykotisk eller på annet vis helt utilregnelig), og ingen blir bedre av å få lov til å være slem med andre. HI har gjentatte ganger forsøkt pent å få ham med på kostholdsendringer, uten resultat. I stedet er han usedvanlig stygg med henne og kommenterer hennes vekt. Det er ikke greit, og det er helt på sin plass å fortelle ham at han bør holde kjeften sin klokelig lukket og heller passe sin egen vekt. Spiller ingen rolle om det er spiseforstyrrelser eller latskap, han må feie for egen dør.

[Morcheeba]

Utifra det du skrev i hovedinnlegget, så har du vel vært litt vel krass mot ham tidligere når det gjelder hans vekt?

 

Du skriver at du har prøvd å få ham til å legge om kostvanene flere ganger. Han høres ut som han har blitt såret over det - og benyttet anledningen til å skyte litt tilbake.

[Anonym bruker]

 

Jeg blir litt satt ut av å lese denne tråden - av flere grunner. En ting er at HIs samboer åpenbart har frekkhetens nådegave, og at det å kommentere andres normalvekt når man selv er overvektig er mer enn bare litt drøyt. Å spise opp resten er virkelig toppen av kransekaka. 130 kilo er mye, nesten uansett hvor høy man er. Han tenker vel at dersom han fokuserer på hennes vektoppgang, så skjuler han sin egen. Ikke en ukjent taktikk, men veldig usympatisk.

 

Men alvorlig talt, folkens: Mener dere at dere ville kommet med den hvalkommentaren til en mann dere vet at sliter med kroppsbildet sitt? Det er jo bare ondskapsfullt, uansett hvor ufin han var i forveien. Trodde ikke voksne mennesker sa slikt til hverandre - og særlig ikke til den personen de lever sammen med og liksom skal være en støtte for. Det er greit å be ham passe sitt eget matinntak, men slike kommentarer håper jeg virkelig er fjerne for de fleste.

 

Anonymous poster hash: 2a113...f0f

Gode poeng, for all del. Men nå er det sånn at en voksen mann står ansvarlig for egne handlinger - i dette tilfellet å være usedvanlig stygg med sin partner. Og jeg er grunnleggende motstander av å dille og dalle med voksne mennesker bare fordi de kanskje ikke har det så bra. Det er faktisk ingen unnskyldning for å oppføre seg som en dritt. Voksne - akkurat som barn - lærer ofte best av å kjenne på konsekvensen av egne handlinger. Er du stygg mot andre, så må du faktisk være forberedt på at andre er stygge tilbake. Sånn er livet.

 

Jeg finner det ofte fascinerende hvordan man på den ene siden alltid oppfordres til å ikke være mannens dørmatte, man skal ikke finne seg i noe som helst før man drar på familievernkontoret eller setter tingene hans ved postkassen. Men hvis det er den minste grunn til å mistenke at stakkaren er deprimert, da får han fripass til å gjøre og si nesten hva som helst mens kona bare skal takke og bukke. For han er jo syk stakkar.

 

I min verden er en drittsekk en drittsekk uansett årsak (med mindre vedkommende er psykotisk eller på annet vis helt utilregnelig), og ingen blir bedre av å få lov til å være slem med andre. HI har gjentatte ganger forsøkt pent å få ham med på kostholdsendringer, uten resultat. I stedet er han usedvanlig stygg med henne og kommenterer hennes vekt. Det er ikke greit, og det er helt på sin plass å fortelle ham at han bør holde kjeften sin klokelig lukket og heller passe sin egen vekt. Spiller ingen rolle om det er spiseforstyrrelser eller latskap, han må feie for egen dør.

 

 

 

Det er ikke snakk om å dille og dalle, men om ikke å være ondskapsfull. Det er greit å si noe i retning av "Du kan passe ditt eget matinntak, og ikke bry deg med mitt. Av oss to er det du som er overvektig og spiser usunt, så klapp igjen angående meg." Det er ikke greit å si at han kan forveksles med et dyr på flerfoldige tonn. 

 

Anonymous poster hash: 2a113...f0f