Dere som jobber med mennesker! Relasjoner/følelser

[Anonym bruker]

Hei :-)

 

Dere som har pasienter, brukere og klienter....

 

Noen ganger kjenner jeg rett og slett at jeg bryr meg virkelig om mine klienter ( kalles det mitt yrke), og kan ta meg i å tenke på dem etter jobb og bli både glad og lei meg på deres vegne.

 

Noen andre som har det slik? hvilket yrke har du, og hvor lenge har du jobbet? 

 

Anonymous poster hash: 3b489...877

[Anonym bruker]

Ja, jobber som barneskolelærer, og tenker på enkelte av mine elever dægnet rundt. Det sliter meg helt ut. Skulle ønske jeg slapp.

 

Anonymous poster hash: af38b...325

[Lovemelikeyoudo]

Helt naturlig! Er vernepleier på 5.året og jobber med barn med spesielle behov.

[Anonym bruker]

Ja, jobber som barneskolelærer, og tenker på enkelte av mine elever dægnet rundt. Det sliter meg helt ut. Skulle ønske jeg slapp.

 

Anonymous poster hash: af38b...325

 

Ja, av og til er det slitsomt, spesielt hvis jeg i tillegg drømmer om dem, hehe. 

 

Anonymous poster hash: 3b489...877

[Anonym bruker]

Ja, jeg er lærer i VGS. Jeg blir glad i alle elevene min, men noen blir jeg ekstra knyttet til. Jeg er en v dem som alltid gråter i bøtter og spann ved avslutninger og tenker ofte på elevene i flere år etterpå, lurer på om det går bra med dem osv. Ikke hver dag så klart, men innimellom.

 

 

Anonymous poster hash: 77371...c8e

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg veldig om familiene jeg jobber med, og tenker tidvis også på dem utenom arbeidstid. Det er i midlertid noe jeg aktivt forsøker å begrense, siden det er veldig høy risiko for å bli utbrent i yrket mitt om vi ikke klarer å legge bort jobben når vi drar hjem. Jeg er absolutt emosjonelt engasjert og gleder meg over ting som går bra for de jeg jobber med.

 

Er barnevernkonsulent i kommunal barneverntjeneste.

Anonymous poster hash: cd057...3b0

[Anonym bruker]

Jeg jobber med ungdom med atferdsvansker, og jeg blir veldig glad i enkelte av ungdommene mine! Det er veldig bra at jeg har barn og baby hjemme, ellers hadde jeg nok tatt med meg både den ene og andre hjem (de får jo ofte fosterhjem, beredskapshjem osv). 

Anonymous poster hash: 2193c...9c2

[Anonym bruker]

 

Jeg bryr meg veldig om familiene jeg jobber med, og tenker tidvis også på dem utenom arbeidstid. Det er i midlertid noe jeg aktivt forsøker å begrense, siden det er veldig høy risiko for å bli utbrent i yrket mitt om vi ikke klarer å legge bort jobben når vi drar hjem. Jeg er absolutt emosjonelt engasjert og gleder meg over ting som går bra for de jeg jobber med.

 

Er barnevernkonsulent i kommunal barneverntjeneste.

 

Anonymous poster hash: cd057...3b0

Jeg har samme jobb. Tenker på barna og familiene innimellom, men synes ikke det gjør noe. Det som sliter meg og mange andre ut i jobben er stress og dårlig samvittighet. For mye å gjøre, for lite tid, for få ansatte, opphopning av skrivearbeid og meldinger, overfladiske undersøkelser, ledelse med fokus på frister og lovkrav, ikke på å yte best mulig hjelp til familiene+++++...

 

Jeg liker jobben min, og blir ikke utslitt av å tenke på barna jeg jobber med og for. De er det viktigste i min jobbhverdag. Men arbeidsforholdene og ressursmangelen i bvt gjør jobbsituasjonen uholdbar.

 

Anonymous poster hash: 78a7d...21b

[Anonym bruker]

Psykiatrisk sjukepleiar i sikkerhetspsykiatrien. Er svært engasjert og involvert i pasientane mens eg er på jobb, og eg går aldri heim før eg har fått avklart, evt utført, det eg har lova. (Blir ein del ekstra timar per mnd eg ikkje skriv timar for) Men klarar heldigvis, og kanskje merkelig nok, å berre legge arbeidet vekk når eg låser meg ut døra og går heim for dagen.

 

Anonymous poster hash: 8a3e0...95a

[Anonym bruker]

 

Jeg har samme jobb. Tenker på barna og familiene innimellom, men synes ikke det gjør noe. Det som sliter meg og mange andre ut i jobben er stress og dårlig samvittighet. For mye å gjøre, for lite tid, for få ansatte, opphopning av skrivearbeid og meldinger, overfladiske undersøkelser, ledelse med fokus på frister og lovkrav, ikke på å yte best mulig hjelp til familiene+++++...

 

Jeg liker jobben min, og blir ikke utslitt av å tenke på barna jeg jobber med og for. De er det viktigste i min jobbhverdag. Men arbeidsforholdene og ressursmangelen i bvt gjør jobbsituasjonen uholdbar.

 

Anonymous poster hash: 78a7d...21b

 

Jeg har også samme jobb, helt enig i alt du skriver her. 

 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3b489...877

[Anonym bruker]

Helt naturlig .

Anonymous poster hash: 0a9ed...80f