Jeg er utslitt av barn 😟😟

[Anonym bruker]

Har tre barn under syv år. Minste sover ikke på natta og krever generelt mye av meg. En annen er midt i trassen og går meg så på nervene. Det skal ingenting til før jeg begynner å grine, jeg er bare helt utkjørt Det er ikke sånn at det hjelper med en barnefri dag, jeg er virkelig-virkelig ute å kjøre nå. Får lite hjelp av familie, og mannen hjelper når han ikke er på jobb. Jeg er bare omringet av barn HELE min våkne tid, og orker virkelig ikke mer. Nå måtte jeg nettopp gå opp i andre etasje alene fordi jeg føler meg kvalt og får pustevasker. Jeg er en god mor for barna mine, men nå er det blitt alt for intenst. Er det mulig å søke avlastning en helg i mnd feks noe sted? Eller andre råd, eventuelt bare klemmer tas imot

 

Anonymous poster hash: ad732...af1

[Anonym bruker]

Det er mangel på avlastningshjem så jeg er redd du som har både mann og familie ellers ikke vil havne så langt frem i køen der....

 

Det jeg tror du må gjøre er å bestille time på familievernkontoret. Mannen din kan ikke produsere 3 barn og overlate alt ansvaret til deg, han må ta sin del, om han ikke forstår det av seg selv må noen fortelle han det!

 

Trøsten jeg kan gi deg er at det blir bedre.

Jeg har 4 barn, eldste var 7,5 da yngste ble født, så temmelig tett i tett.

 

Nå er eldste 14 år og yngste 7 år, og dagen i dag har jeg vært alene hjemme hele dagen. Mannen har jobbet og alle fire barna har vært på besøk hos hver sine venner. Jeg har sittet på verandaen i sola og kost meg med et ukeblad

Anonymous poster hash: 871a7...5ec

[Anonym bruker]

Ho skriv at mannen hjelper når han ikj er på jobb.

 

Anonymous poster hash: b7a6d...bfe

[Anonym bruker]

Ho skriv at mannen hjelper når han ikj er på jobb.

 

Anonymous poster hash: b7a6d...bfe

Åh, sorry, leste at han ikke hjalp jeg, blingsa litt...

 

Om mannen stiller opp må du bare ta dine pusterom. F.eks en ettermiddag i uka skal du ut av huset, om du trener, besøker en venninne eller shopper spiller ingen rolle. Etter middag forlater du huset og når du kommer hjem har mannen tatt kveldstell og legging så du kan bare sette deg i sofaen.

 

Søndag formiddag kan f.eks også være din alenetid. Stå opp klokken åtte og snør på deg joggeskoene, gå en tur i skogen i minst en time og kjenn hvordan det er å bare ha stillhet og ingen krav til deg. Nyt å bevege kroppen, puste frisk luft og høre fuglene kvittre.

 

Alle trenger noen friminutt innimellom, du må bare ta dine.

 

Anonymous poster hash: 871a7...5ec

[Anonym bruker]

Hvis du bor i sentrale strøk, kanskje "home care" kan hjelpe. Gå ned i stilling? Betale en ungdom for å sitte barnevakt? Forklar mannen hvordan du føler det.

 

Anonymous poster hash: d6476...118

[Anonym bruker]

Noen avlastning fra det offentlige tror jeg ikke du får. Jeg var alenemor hvor faren hadde null samvær, bodde tre timer unna alt av familie og hadde ikke serfikat. Fikk ikke avlastning fordi de ikke var bekymret for barnets utvikling og jeg ble oppfattet som en god mor av helsesøster og barnehagen. Dette barnet hadde adhd og slet meg fullstendig ut, men likevel fikk jeg ingen avlastning.

 

Her må mannen din mer på banen. Bare det at du sier at han HJELPER TIL , antyder at ungene egentlig er ditt ansvar og at han er grei som tar et tak I ny og ne. Du må begynne å sette krav og prioritere deg selv.

 

Anonymous poster hash: f1159...b7a

[geitemarken]

Huff, i perioder har man egentlig bare lyst å løpe sin vei eller trekke dyna overhodet med hørselsvern på. Du har min fulle sympati.

 

Min strategi ble å forenkle min hverdag mest mulig. Ha mye mindre krav til meg selv. Jeg måtte aktivt gå inn å snu tankegangen min. Rett og slett skrive ne hva var bra i dag og rose meg selv for den innsatsen jeg hadde gjort.

Jeg måtte planlegge nesten til minste detalj. Jeg droppet familiemiddager, sendte heller mann og barn. Sa det som det var at jeg trengte pusterom. Jeg sendte mann og barn ut slik at jeg fikk huset for meg selv. Når jeg fikk huset for meg selv var det aldri rydding etc men sove, lese, se på tv osv. Me time rett og slett.

Ellers forsøkte jeg også å få alenetid med det enkelte barnet slik at det følte seg sett og jeg fikk litt kvalitetstid med det. Da fikk barnet bestemme innen rimelighetens grenser. Det var veldig positivt for meg og for barna. Måtte planlegge det slik at vi fikk det til. Men da fikk ungene det på kalenderen og noe å se frem til.

 

Du må bare finne overlevelse strategier som passer deg ☺ Jeg vet lettere sagt enn gjort, men det er mulig ☺

 

Klem til deg fra meg 🌞

[Anonym bruker]

Finn måter å komme deg ut på slik flere andre råder til. Og søk kanskje hjelp i form av samtaleterapi? At unger er slitsomt vet de fleste, men det høres nesten ut som du trenger litt ekstra hjelp. Spes siden du nevner følelse av å bli kvalt og pustevansker. Det vil jeg kalle en form for angst.

 

Samtidig er frisk luft ofte utrolig god terapi for kropp og sjel. Jeg er 100% alene med 1 barn på 5 og har vært det fra ungen ble født,kan ikke sammenlignes med deg som har flere da, men i ferier hvor vi går oppå hverandre 24/7 kjenner jeg veldig på den trangen for å ha litt tid for meg selv..  Og da er det å få gå tur i skogen en svært befriende følelse. Blir jo svett og sliten, men det påfyllet av energi jeg får psykisk er verdifullt og viktig.

Du har en mann i hus, bruk han!

Anonymous poster hash: 587ce...a9a

[Anonym bruker]

Jeg har to tette barn med 14 måneders mellom. Mitt råd er betal friheten! Om ikke så lenge blir det lettere men akkurat nå er det viktig å få friheten med makt,altså betaling.

 

Anonymous poster hash: 6f0d7...ade

[Anonym bruker]

Hvorfor tenkte DERE at det var en god ide med tre barn?

 

Anonymous poster hash: 74e4c...a4f

[Anonym bruker]

Det at du sier mannen 'hjelper til' tyder på at dere har feil fokus. Han er far like mye som du er mor. Han er på jobb og får selvrealisert sin egentid der, da får han bare trø til og ta sin del av tiden med barna sånn at du får litt tid til å samle tankene også!

 

Jeg har det som deg, ikke ett minutt alene. Mannen har drømmejobben sin... men han forstod at jeg også måtte få være meg selv litt. Min redning ble trening... fem måneder etter tredjemann ble født, meldte jeg meg inn i treningssenter og hadde tre faste kvelder i uken der jeg trente alene. Med musikk på øret. Det skulle veldig mye til for at jeg droppet en kveld. Egentid og sprettrumpe... alle sammen mer fornøyd 😊

 

Her i huset heter det ikke 'hjelpe til' lenger, det heter dra lasset sammen og unne hverandre gleder i hverdagen.

 

Anonymous poster hash: c0c9b...999