Om å fortelle om graviditet

[Anonym bruker]

http://www.aftenposten.no/familieogoppvekst/Jordmorforeningen---Det-er-lurt-a-fortelle-om-graviditeten-tidlig-694699_1.snd?xtatc=INT-36-%5B1%5D

 

Dette har alltid jeg tenk..

Hva tenker du?

 

Anonymous poster hash: 997be...da2

[Anonym bruker]

Helt enig!

 

Anonymous poster hash: 46add...6f8

[Anonym bruker]

Jeg fortalte om graviditeten tidlig til andre, angret bittert på det da jeg mistet og måtte snakke med så mange om det etterpå. Etter det har jeg ventet til jeg var på den sikre siden for å skåne meg selv for belastningen og i tillegg måtte forholde seg til mange andre i en allerede vond situasjon.

 

Anonymous poster hash: 67f93...684

[Anonym bruker]

Enig i dette jeg og. Jeg har fortalt nærmeste familie og venner om graviditet tidlig, til og med på jobben har jeg sagt det tidlig. Men jeg har mistet en baby i uke 37, så sånn sett så kommer jeg aldri over en "trygg grense".

 

Anonymous poster hash: 68b93...c8e

[Anonym bruker]

Helt enig. Det har jeg alltid tenkt. Man vil jo si det til sine nærmeste om man mister, så da kan man jo også fortelle om gleden på forhånd?

 

Jeg er faktisk i akkurat den situasjonen nå.

Jeg skulle vente til tidlig ultralyd ned å fortelle det til mine foreldre og svigers.

Men så fant de ingenting på ultralyden, og nå sitter jeg å venter på blodprøvesvar om det blir baby eller utskrapning.

 

Skulle ønske jeg fortalte det tidligere. For det er lite kjekt å ta telefonen hvor jeg må fortelle alt på en gang.

 

Jeg ser ikke poenget med å vente til uke 12 (til de nærmeste), for om man mister så ønsker man jo ofte at de nærmeste skal vite det. Jeg vil jo at mine foreldre og svigerforeldre skal vite at jeg må inn på sykehus pga abort.

 

Og nå får de jo bare ta del i uroen og smerten, mens de gikk glipp av all gleden og forventningene vi har hatt i noen uker.

 

Anonymous poster hash: 9a60f...d8b

[Anonym bruker]

For å presisere: Jeg mener ikke at man skal si det til alle, men til de nærmeste. Min svigerinne rynket på nesa da jeg fortalte om graviditeten i uke 6. Hun mente at jeg burde vente med å "involvere" familie så tidlig. Jaja, sa jeg, men jeg vil fortelle denne gledesnyheten, klarer ikke holde på en så god nyhet.

Dersom jeg hadde mistet hadde jo dette vært forferdelig, og jeg hadde da trengt støtte fra de nærmeste.

Med andremann fortalte jeg også i uke 6.

 

Folk gjør hva de vil altså, men jeg synes likevel det er rart at noen kommenterte at jeg fortalte for tidlig.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 997be...da2

[Anonym bruker]

Jeg oppdaget nettopp en MA i uke 17-18, og veldig glad jeg ikke har delt på sosiale medier, eller fortalt familie eller bekjente. Jeg var på nippet flere ganger, men klarte heldigvis å styre meg. Å måtte føde et dødt foster er en veldig privat opplevelse, og det vil jeg ikke dele med noen andre enn de helt nærmeste.

 

Anonymous poster hash: 7ad26...274

[Snøfnugget]

Vi mistet i uke 6 i høst og var glad vi ikke hadde delt det med noen andre. Følte ikke behov for trøst og støtte av noen andre enn mannen. Hadde kanskje vært annerledes om jeg ikke blir lett gravid eller selvfølgelig hvis jeg var lengre på vei. Var gravid igjen to mnd senere.

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt det tidlig til mine og mannens foreldre, og våre søsken. Det hadde vært helt naturlig for meg å involvere disse menneskene også om noe gikk galt.

 

Mamma sendte jeg en mms med bilde av den positive testen til samme dag som jeg hadde tatt den, jeg ser ingen grunn til å vente. Det er jo de første 12 ukene man gjerne sliter med kvalme og trøtthet også, og trenger litt ekstra omsorg, støtte og hjelp/avlastning.

 

Jeg har en kollega som opplevde at barnet døde i magen en uke før termin, en venninne som mistet i uke 22 og broren min og hans kone mistet i uke 16, så for meg har ikke 12 uker vært noen magisk grense heller, det kan gå galt når som helst.

 

Delt på sosiale medier har jeg aldri gjort da, ikke før etter fødselen hvor jeg kunne poste et bilde og fortelle at alt sto bra til.

Anonymous poster hash: 84b2f...519

[Anonym bruker]

Har prøvd å fortelle tidlig (uke 7) og sent (uke 19). Jeg likte best å holde det skjult lenge. Graviditeten ble liksom ikke så lang da.

 

Sist fortalte vi i uke 12 pga jeg var så dårlig. Familien var veldig urolig og trodde jeg var syk. Burde egentlig sagt det tidligere, men det ville bli så trist for familien, spesielt storesøskene, om vi mistet.

 

Anonymous poster hash: 5e8d6...7d7

[Anonym bruker]

Jeg oppdaget nettopp en MA i uke 17-18, og veldig glad jeg ikke har delt på sosiale medier, eller fortalt familie eller bekjente. Jeg var på nippet flere ganger, men klarte heldigvis å styre meg. Å måtte føde et dødt foster er en veldig privat opplevelse, og det vil jeg ikke dele med noen andre enn de helt nærmeste.

 

Anonymous poster hash: 7ad26...274

Huff, så fælt

Ble det oppdaget på ultralyd eller?

Er selv i uke 18, og skal på ultralyd på mandag. Har egentlig en dårlig følelse, og føler på meg at det ikke er noe liv, eller at noe er galt..

Føler med deg <3 klem

 

 

Anonymous poster hash: 876bc...d80