Uføretrygd.....

[Anonym bruker]

Jeg synes det er synd at nasjonale politikere som skal spare penger, har fått opinionen til å tenke at de som er syke og ikke kan jobbe sannsynligvis er snyltere, de har manipulert legestanden til å bidra til dette.

Derfor skal de plages med utredning etter utredning, avslag og kjepper i hjulene.

 

De aller fleste som kommer så langt i sykeperiodene er syke.

De fleste ønsker å være i arbeid.

Alle leger vet at der er helse i å jobbe. Legene vet også at noen helse tilstander forverres ved å jobbe, noen kan også bli farlige.

 

Det er ikke et kompott for sugerør nedi felleskassa for late svindlere! Det er flaut at så mange har slike holdninger.

 

 

 

Anonymous poster hash: e02eb...45d

[Anonym bruker]

Må si meg enig med deg i akkurat dette...

 

Anonymous poster hash: 4fd2d...708

[Anonym bruker]

Enig!

 

Anonymous poster hash: ff23e...8e5

[Anonym bruker]

Men tidligere var det alt for lett å få uføretrygd. Vet om litt for mange som er uføretrygdede grunnet filleting. Sånn som et ben de halter lett på, og lignende.

 

Jeg er selv syk, og har vært i Nav systemet i 13 år. Vært gjennom kurs, arbeidsutprøving, studier og jobb, nå er jeg sykemeldt, og nav vet ikke lenger helt hva de skal gjøre med meg. Men jeg er fortsatt langt unna uføretrygd. Og jeg håper at vi kan finne en jobb jeg kan ha rundt 50%. For selv om det er mye jeg ikke kan gjøre, og jeg er mye syk. Så kan jeg gjøre litt.

Anonymous poster hash: a0928...86e

[Anonym bruker]

Kamille har en artikkel om dette emnet denne uken. Det er fint journalister setter det på dagsordenen, men jeg synes de kunne gått enda dypere og lagt enda mer tyngde i et veldig viktig tema... Og bare for å ha sagt det, jeg har kjøpt bladet og lest hele artikkelen.

 

http://www.klikk.no/mote/kamille/alt-vi-ikke-ser-1661789.ece

 

Det er et vanskelig tema, for hele vårt trygdesystem er basert på tillit. Når noen da lar seg friste til å utnytte systemet undergraver de et i utgangspunktet godt system og innskjerpinger må til. Så er det å få til disse innskjerpingene uten å ramme de svakeste, de som virkelig trenger økonomisk støtte pga sykdom. Det virker umulig å få til, og trygdesvindlerne har klart å få 64% av befolkningen til å tvile på legene og nav sine vurderinger for hvem som trenger og ikke trenger støtte, få 64% av befolkningen til å skule mistenksomt på de som mottar penger fra nav, sette spørsmålstegn ved om de virkelig trenger det..

 

Det igjen resulterer i at mottakere av pengestøtte fra nav skammer seg, ikke tør å gå ut av huset i frykt for å møte folk, for hva vil folk tenke om de faktisk går en tur i skogen.... 

 

http://pluss.vg.no/2016/02/21/2320/2320_23622106

Anonymous poster hash: 0b4c6...3b3

[Anonym bruker]

Jeg har ikke fått med meg dette i media, men det er flott!

Det var på jobben i går vi hadde en diskusjon. Jeg tenkte og sa "fy faen" hva er dette tullet! Mener virkelig folk dette? At hvermannsen er snyltere for å benytte seg av disse rettighetene, dette sikkerhetsnettet vi er så stolte av og betaler villig inn til hver måned.

 

Hva om en selv blir syk? Da er man glad for å få hjelp.

 

 

Anonymous poster hash: e02eb...45d

[Anonym bruker]

Det er dessverre alt for mange snyltere. De fleste greier jobbe litt om de virkelig vil.

 

Anonymous poster hash: 81e3b...132

[Anonym bruker]

Det er dessverre alt for mange snyltere. De fleste greier jobbe litt om de virkelig vil.

 

Anonymous poster hash: 81e3b...132

 

Jeg tror ikke du skjønner problematikken.

 

Ja, det finnes nok en del 100% uføre som har en restarbeidsevne på alt fra 5 til 20%, men det finnes ikke en eneste jobb til dem. Ingen vil ansette en kronisk syk person som har kapasitet til å jobbe en dag i uken i gode perioder, nav evner ikke å finne tilbud til disse og da blir eneste løsningen 100% ufør.

 

Så er det også diskusjonen rundt hva man skal kunne kreve av et liv, skal en som er 100% ufør bare ligge i sengen 24/7?

Eller kan en kronisk syk person som evner å gå en tur i skogen to ganger i uken og følge barna sine på fotballtrening en gang i uken bruke den kapasiteten på en liten jobb og da ikke ha noe igjen til å "leve"? Skal en person som ikke klarer å stå i jobb gjemme seg i stuen på en god dag istedenfor å gå en tur eller bake en kake, fordi det er en skam at de kan gå en tur når de tross alt lever på nav?

 

Anonymous poster hash: 0b4c6...3b3

[Anonym bruker]

 

Det er dessverre alt for mange snyltere. De fleste greier jobbe litt om de virkelig vil.

 

Anonymous poster hash: 81e3b...132

Jeg tror ikke du skjønner problematikken.

 

Ja, det finnes nok en del 100% uføre som har en restarbeidsevne på alt fra 5 til 20%, men det finnes ikke en eneste jobb til dem. Ingen vil ansette en kronisk syk person som har kapasitet til å jobbe en dag i uken i gode perioder, nav evner ikke å finne tilbud til disse og da blir eneste løsningen 100% ufør.

 

Så er det også diskusjonen rundt hva man skal kunne kreve av et liv, skal en som er 100% ufør bare ligge i sengen 24/7?

Eller kan en kronisk syk person som evner å gå en tur i skogen to ganger i uken og følge barna sine på fotballtrening en gang i uken bruke den kapasiteten på en liten jobb og da ikke ha noe igjen til å "leve"? Skal en person som ikke klarer å stå i jobb gjemme seg i stuen på en god dag istedenfor å gå en tur eller bake en kake, fordi det er en skam at de kan gå en tur når de tross alt lever på nav?

 

Anonymous poster hash: 0b4c6...3b3

Hos oss har vi to uføre som ønsker å stå i jobb. De jobber begge to 20% og får lønn fra oss for de %. Resten fra NAV. De er "på topp" slik at det ikke går ut over noen om de en uke ikke greier komme. Så jo - det går an. Men igjen - dette gjelder de som faktisk vil selv.

 

 

Anonymous poster hash: 81e3b...132

[Anonym bruker]

 

 

Det er dessverre alt for mange snyltere. De fleste greier jobbe litt om de virkelig vil.

 

Anonymous poster hash: 81e3b...132

Jeg tror ikke du skjønner problematikken.

 

Ja, det finnes nok en del 100% uføre som har en restarbeidsevne på alt fra 5 til 20%, men det finnes ikke en eneste jobb til dem. Ingen vil ansette en kronisk syk person som har kapasitet til å jobbe en dag i uken i gode perioder, nav evner ikke å finne tilbud til disse og da blir eneste løsningen 100% ufør.

 

Så er det også diskusjonen rundt hva man skal kunne kreve av et liv, skal en som er 100% ufør bare ligge i sengen 24/7?

Eller kan en kronisk syk person som evner å gå en tur i skogen to ganger i uken og følge barna sine på fotballtrening en gang i uken bruke den kapasiteten på en liten jobb og da ikke ha noe igjen til å "leve"? Skal en person som ikke klarer å stå i jobb gjemme seg i stuen på en god dag istedenfor å gå en tur eller bake en kake, fordi det er en skam at de kan gå en tur når de tross alt lever på nav?

 

Anonymous poster hash: 0b4c6...3b3

Hos oss har vi to uføre som ønsker å stå i jobb. De jobber begge to 20% og får lønn fra oss for de %. Resten fra NAV. De er "på topp" slik at det ikke går ut over noen om de en uke ikke greier komme. Så jo - det går an. Men igjen - dette gjelder de som faktisk vil selv.

 

 

Anonymous poster hash: 81e3b...132

 

Men det er ikke mange arbeidsgivere som ønsker å lønne noen for å gå på toppen, Å tro det er urealitisk

 

Anonymous poster hash: 02d0d...180

[Anonym bruker]

 

 

Det er dessverre alt for mange snyltere. De fleste greier jobbe litt om de virkelig vil.

 

Anonymous poster hash: 81e3b...132

Jeg tror ikke du skjønner problematikken.

 

Ja, det finnes nok en del 100% uføre som har en restarbeidsevne på alt fra 5 til 20%, men det finnes ikke en eneste jobb til dem. Ingen vil ansette en kronisk syk person som har kapasitet til å jobbe en dag i uken i gode perioder, nav evner ikke å finne tilbud til disse og da blir eneste løsningen 100% ufør.

 

Så er det også diskusjonen rundt hva man skal kunne kreve av et liv, skal en som er 100% ufør bare ligge i sengen 24/7?

Eller kan en kronisk syk person som evner å gå en tur i skogen to ganger i uken og følge barna sine på fotballtrening en gang i uken bruke den kapasiteten på en liten jobb og da ikke ha noe igjen til å "leve"? Skal en person som ikke klarer å stå i jobb gjemme seg i stuen på en god dag istedenfor å gå en tur eller bake en kake, fordi det er en skam at de kan gå en tur når de tross alt lever på nav?

 

Anonymous poster hash: 0b4c6...3b3

Hos oss har vi to uføre som ønsker å stå i jobb. De jobber begge to 20% og får lønn fra oss for de %. Resten fra NAV. De er "på topp" slik at det ikke går ut over noen om de en uke ikke greier komme. Så jo - det går an. Men igjen - dette gjelder de som faktisk vil selv.

 

 

Anonymous poster hash: 81e3b...132

 

I et tøffere og tøffere marked, med flere og flere arbeidsledige, hvor mange firmaer tror du det finnes som er villig til å lønne noen for å gå "på topp"?

 

Lønnsbudsjettene er presset i de fleste områder, så det er ren fantasi å tro at "de fleste" kunne få en slik jobb om de bare hadde villet nok......

 

 

Anonymous poster hash: 0b4c6...3b3

[Anonym bruker]

Jeg jobber i psykiatrien og skulle mange ganger ønske at vi ikke hadde så gode sykelønnsordninger. Mange pas. blir dårligere av å gå hjemme, tar ikke medisin eller følger behandling som hadde gjort dem bedre.

 

Anonymous poster hash: 0f73f...f59

[Anonym bruker]

Jeg er av dem som mener vi har for gode trygdeordninger. Jeg forstår at ikke alle kan jobb i full stilling, men jeg er ganske sikker på at mange av dem som er ute av jobben kan jobbe litt.

 

Anonymous poster hash: 59459...4cf

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som kan jobbe litt, innimellom, når jeg er frisk nok til det. Jeg er stabil og uforutsigbar. Min statlige arbeidsgiver gjennom 15 år orket ikke min ustabile lille arbeidskraft. Fant meg noe annet, men nå er det firmaet konkurs og det er veldig langt mellom de som kan benytte seg av en som aldri vet om og når hun kommer. Jeg leker med tanken på å starte noe selv for sånne som meg selv, men dere som sitter på deres høye hester og ser ned på andre bør virkelig prøve gå i våre sko først! Det er ikke mye trivelig å være der jeg er nå. At "alle" ser ned på meg i tillegg hjelper nada!

 

 

Anonymous poster hash: 6f035...da9

[Anonym bruker]

Ja, det er kjempe trist at noen få ødelegger for andre Verken noen i min familie eller jeg er uføre, men har et par venner som sliter virkelig med helsa si, og dessverre har blitt motarbeidet av Nav i flere år. Hun ene har vært i Nav systemet i snart 10 år. Hun andre 4.året i aap. Rest på kun 20%, men det var visst ikke godt nok til å søke uføre. Hvem er det som ønsker å ansette en som har så ustabilt dagsform? På den ene siden mener Nav at hun ikke kan søke uføre for at hun tross alt har 20% arbeidsevne, på den andre siden hjelper de henne ikke å få seg en slik stilling... Det syns jeg er horribelt, og umenneskelig. Og i disse nedgangstider er det iallefall umulig å få seg en 20% stilling! Når man er syk, og er langt nede, så blir man ikke bedre å møte slike holdninger hos Nav og folk utenfra som er lite forståelsesfullt. Jeg håper derfor inderlig at jeg aldri skal bli så syk at jeg havner i Nav systemet noe gang. Det lille jeg hadde med dem da jeg skulle søke mammapermisjon, og enda klarte dem å rote bort mine søknader og vedlegg to ganger... Men når det er sagt så fins det nok flotte folk på Nav også kan jeg tenke meg, så jeg skal ikke skjære alle over en kam

 

Anonymous poster hash: 73f8d...4ec

[Anonym bruker]

Jeg er av dem som mener vi har for gode trygdeordninger. Jeg forstår at ikke alle kan jobb i full stilling, men jeg er ganske sikker på at mange av dem som er ute av jobben kan jobbe litt.

 

Anonymous poster hash: 59459...4cf

Ja, det er alltid noen som ønsker å jobbe litt, men hvilken arbeidsgiver som er villig å ansette syke og ustabilt arbeidstaker i 10-50% stilling? Iallefall ikke i disse nedgangstider!

 

Anonymous poster hash: 73f8d...4ec