Har noen gått til psykolog, evt andre former for terapi og hatt god nytte av det?

[Anonym bruker]

Hva hjalp deg? Jeg har levd mange år i et forhold med psykisk "vold".Jeg er på vei ut av forholdet,men jeg trenger hjelp til å komme meg gjennom dette. Jeg føler meg veldig svak. Hvem kan hjelpe?

 

Anonymous poster hash: 63af2...208

[Anonym bruker]

Jeg gikk til psykolog da jeg fikk sterk angst som følge av at jeg gikk på en skikkelig smell. Hadde god effekt av samtaler.

 

Anonymous poster hash: ef919...4d3

[Anonym bruker]

jeg gikk til psykolog i en kort periode etter ett skilsmissesjokk da hele verden falt i grus. Jeg tror tiden i kombinasjon av at jeg kunne komme opptil 2 ggr pr uke når det sto på som verst å strigråte hos psykologen og hun hjalp meg til å se at fremtiden ikke bare var svart - gjorde at jeg kom meg på beina igjen

 

Etter noen uker holdt det med 1 gang pr uke og etter noen måneder trengte jeg ikke å gå lenger - så for meg var det akutthjelp hun bidro med og etterpå har det gått greit. Har faktisk ikke vært i kjelleren igjen etter rundene hos henne, da fikk jeg ut alt til en som ikke dømte, forsto men heller ikke trøstet for å trøste.

 

Jeg anbefaler det sterkt hvis du har mulighet

Anonymous poster hash: a5e62...440

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar☺ Flere med erfaring/peiling?

 

Anonymous poster hash: 63af2...208

[Anonym bruker]

Har hatt god nytte av gestaltterapeut. Jobber med å endre mine automatiserte mønstre, altså at jeg skal bli mer bevisst på situasjoner der jeg velger løsninger som bare opprettholder status quo. Hvis jeg blir bevisst og klarer å bryte mønsteret og ta andre valg, blir ting bedre.

 

 

Anonymous poster hash: d434f...1ad

[Anonym bruker]

Jeg går i psykoanalyse og opplever å ha stort utbytte av det. Det er hos psykiater, men samme terapi gis også av psykologer.

Anonymous poster hash: 95bc8...619

[Anonym bruker]

I forbindelse med en veldig tung tid i livet mitt, gikk jeg til psykolog og hadde veldig stor nytte av det. Fikk plassert ting i livet mitt, lagt det fra meg og gått videre.

 

Når du snakker med psykolog så får du mest igjen for det hvis du klarer å snakke om de tingene du har minst lyst til å snakke om. Du må ikke, men det er det som hjelper mest.

 

Hvis du bor i Oslo så kan fastlegen din henvise deg til DPS, da får du time i løpet av to til tre måneder. Du betaler en egenandel, men når du er over frikort grensen så er det gratis.

 

Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å snakke med en psykolog, da vil du utrolig mye fortere komme deg videre i live ditt.

 

Lykke til :-)

 

Anonymous poster hash: 857c4...ffc

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar ☺

 

Anonymous poster hash: 63af2...208

[Anonym bruker]

Samtaleterapi kan hjelpe, uansett form. Jeg har brukt å kalle psykologer etc for "søppelbøtta mi". Drt er god hjelp i å få ut gørra hos en profesjonell, og ikke bruke opp venner og familie på alle sine sorger. Endel må venner tåle, men det er greit for alle at venner ikke brukes opp. Dessuten har samtaleterapauter en metode de følger, og det vil være godt for deg. Start hos legen din, og gi det en sjanse.

 

Anonymous poster hash: 80fe4...733

[Anonym bruker]

Gikk hos psykolog i noen mnd for ca 2 år siden.

Kan anbefales!! Han hjalp meg til å tenke litt annerledes, og ikke være så streng med meg selv.

Anonymous poster hash: be95f...d7b

[Anonym bruker]

Jeg tok kontakt med privatpraktiserende psykolog underveis i studiet til å bli førskolelærer. På fagplanen ble det satt opp temadager om mobbing (kjempe viktig), men da dukket alle mine egne mobbeminner opp fra dypet. Jeg fant ut jeg måtte ta tak i mine issues først, før jeg kunne være en god voksen for barn i bhg, spesielt når det kom til hvordan jeg ville håndtere mobbing blant barn. 

Ble mye jobbing med gamle, innlærte forsvarsmekanismer, reaksjonsmåter, selvutvikling og selvfølelse, helt genialt.

Men viktig å finne en psykolog du har "kjemi" med. Føler du det ikke er helt riktig etter 2. time, vil jeg anbefale deg å ta det opp med psykologen. Min psykolog spurte selv på 2. time om hvordan jeg syntes det var. Jeg sa som sant var at jeg syntes vi hadde god kjemi og at det var lett å prate med han. Det var viktig sa han, for ellers ville han anbefalt meg en annen psykolog.

Anonymous poster hash: 61b6e...6ff

[Anonym bruker]

 

Jeg tok kontakt med privatpraktiserende psykolog underveis i studiet til å bli førskolelærer. På fagplanen ble det satt opp temadager om mobbing (kjempe viktig), men da dukket alle mine egne mobbeminner opp fra dypet. Jeg fant ut jeg måtte ta tak i mine issues først, før jeg kunne være en god voksen for barn i bhg, spesielt når det kom til hvordan jeg ville håndtere mobbing blant barn. 

 

Ble mye jobbing med gamle, innlærte forsvarsmekanismer, reaksjonsmåter, selvutvikling og selvfølelse, helt genialt.

 

Men viktig å finne en psykolog du har "kjemi" med. Føler du det ikke er helt riktig etter 2. time, vil jeg anbefale deg å ta det opp med psykologen. Min psykolog spurte selv på 2. time om hvordan jeg syntes det var. Jeg sa som sant var at jeg syntes vi hadde god kjemi og at det var lett å prate med han. Det var viktig sa han, for ellers ville han anbefalt meg en annen psykolog.

 

Anonymous poster hash: 61b6e...6ff

 

Noe av det viktigste jeg "lærte", var å være god nok. Man trenger ikke være "perfekt", mange ganger er det greit å være god nok. 

 

Anonymous poster hash: 61b6e...6ff

[Anonym bruker]

Jeg håper ikke at jeg kupper tråden din, men jeg har lyst å spør dere som går til/har gått til psykolog hvordan dere fikk det innvilget?

 

Jeg ble henvist til DPS av fastlegen min pga at jeg sliter med sorg etter at jeg har mistet barnet mitt, i tillegg til litt andre problemer, men jeg fikk avslag pga at de mente at jeg ikke var dårlig nok.

 

Er det noen som har erfart det og vet om det har noen hensikt å klage?

 

Til hi, jeg håper at du får den hjelpen du trenger ❤️

 

Anonymous poster hash: 3e833...6af

[Anonym bruker]

Gikk til gestaltterapi, betalte selv. Det hjalp meg veldig.

 

Anonymous poster hash: c8342...7ff

[Anonym bruker]

Jeg håper ikke at jeg kupper tråden din, men jeg har lyst å spør dere som går til/har gått til psykolog hvordan dere fikk det innvilget?

Jeg ble henvist til DPS av fastlegen min pga at jeg sliter med sorg etter at jeg har mistet barnet mitt, i tillegg til litt andre problemer, men jeg fikk avslag pga at de mente at jeg ikke var dårlig nok.

Er det noen som har erfart det og vet om det har noen hensikt å klage?

Til hi, jeg håper at du får den hjelpen du trenger ❤️Anonymous poster hash: 3e833...6af

Da jeg var 27 og hadde prøvd å ta livet mitt fikk jeg nei fra dps, jeg var ikke dårlig nok. Nå som jeg er over 40 og sliter med fysisk og psysiksk sykdom og i jobb, som for mange år siden, har jeg fått innpass på dps.Trist men sant.

 

Anonymous poster hash: 80fe4...733

[Anonym bruker]

Jeg er psykolog, og min erfaring er at terapi hjelper for noen. Det avhenger at vi blir enige om hvilke endringer klienten ønsker seg, og at han/hun er villig til å utfordre seg selv mellom timene. Noen bare kommer for å møte en søppelbøtte, og da skjer i hvert fall ikke endringene særlig raskt. Hvis klienten bare ønsker å snakke om hvor fælt alt er, men ikke har noen formening om hva som bør endres i livet, er endringer vanskeligere å oppnå. 

 

DPS finnes selvfølgelig i hele Norge, ikke bare i Oslo. I mange områder er imidlertid nåløyet til DPS veldig trangt. Det kan lønne seg å bruke henvisningen hos en privatpraktiserende psykolog med driftsstøtte i stedet, der er det noe lettere å komme til, og noe mindre press på å avslutte klienter så snart ting er bittelitt bedre. 

Anonymous poster hash: 72b52...520

[Anonym bruker]

Jeg har dessverre ikke nytte av samtaleterapi, jeg er en sånn som havner dypere ned i mørket hver gang jeg "åpner" opp, så jeg må la de vonde tingene ligge.

Heldigvis hjelper trening og natur, og "selvterapi", typ "du har hatt det verre før, og det har gått over, du klarer dette og."

 

Anonymous poster hash: f6ad6...f0d