Vanskelig å bli godkjent som fosterforeldre?

[Anonym bruker]

U/T

 

Anonymous poster hash: ea0f0...55d

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Jeg tror nok de fleste oppegående voksne med stabile liv, normalt god økonomi og helse samt gode familieforhold vil bli godkjent.

Vi er fosterforeldre og vi er en helt normal familie med 2 egnefødte barn, ingen supermennesker i det hele tatt men vi har et trygt hjem, normal  økonomi, et veldig godt og stabilt forhold og har blitt fortalt at vi er flinke til å lese barns signaler og behov. Jeg tenkte jo selv før vi begynte prosessen om vi ville være gode nok, en er jo alltid redd for at man ikke er god nok for en slik oppgave. Jeg vil anbefale dere å dra på et informasjonskurs for å vite mer. Man kan også lese mye på fosterhjem.no

 

På kurset vi gikk på var det alle slags familier bla. en barnløs dame i 40 årene, et homofilt par og til 5 barns foreldre som bodde på gård. Så en må ikke passe i en spesiell boks, alle fosterbarn er ulike og trenger ulike familier.

 

 

Anonymous poster hash: ccd16...378

[Anonym bruker]

Håper det, et par jeg kjenner til som snakker dritt om hverandre hele tiden. Klager over forholdet og stadig dårlig stemning, de vil bli fosterforeldre. Og jeg håper at de ikke kommer igjennom nåløyet.

 

Anonymous poster hash: 0c0a5...856

[Anonym bruker]

Men dere tenker ikke på foreldrene til disse barna som dere vil ta til dere / har tatt til dere for å tjene penger på. De tenker dere ikke noe på,hvor unaturlig det egentlig er for et barn å bli revet bort fra foreldrene sine uansett alder og fra alt som er nært og kjært. Revet bort fra alt som er kjent, ikke bare forelder / foreldrene, men også øvrig slekt, kjæledyr, søsken splittes, bytte skole, miste kontakta med venner. Det er noen som mener - fjern overgriperen ikke barnet. Og jeg er en av dem. ( Med overgriperen mener jeg ikke at i de aller fleste tilfeller er det overgrep som skyldes at bv plasserer barn i fosterhjem, men med "overgriperen" mener jeg like mye den som slår, forgriper seg, og lignende Om for eksempel en far er voldelig og drikker mye, er det dessverre vanlig at bv griper inn og plasserer barnet / barna i fosterhjem, selv om mor er fullt oppegående. Mor blir ofte konkludert med å være "for farlig" eller "uskkket" til  ta seg av barnet. Usikkerheten rundt far blir for stor. Slik var det i mitt tilfelle, og jeg er selv fratatt et lite barn, mitt eneste barn, på urettmessig grunnlag. Men vet dere hva som er det mest håpløse? Det er det at om jeg eliminerer alle kritiske punkt fylkesnemda hadde å utsette på meg som mor, så finner tingretten opp noen nye punkter å kritisere meg for så jeg aldri vinner igjennom å få tilbake omsorgen for mitt barn som er rettmessig mitt. Ja mitt, og ikke ditt. Om jeg blir kritisert for å ha for dårlig økonomi og for "uegnet" bopel, og jeg dog forandrer på det, vil neste rettsinstans finne nye punkter, slik at for oss foreldre som er utelatt i denne syke business verden deres blir det en evig runddans som aldri slutter når man skal forsøke å "tilpasse seg" barnevernets "krav". Godt mulg de har mindre krav til dere som fosterforeldre, noe enhver burde finne svært urettferdig. Som en av dere sier over her så er heller ikke dere noen supermennesker, men en normal familie. Så hvorfor er det ikke nok for biologiske foreldre å være normale mennesker. Hvorfor skal vi bli dømt for hver minste feil?

Anonymous poster hash: 909d4...f44

[Anonym bruker]

 

Men dere tenker ikke på foreldrene til disse barna som dere vil ta til dere / har tatt til dere for å tjene penger på. De tenker dere ikke noe på,hvor unaturlig det egentlig er for et barn å bli revet bort fra foreldrene sine uansett alder og fra alt som er nært og kjært. Revet bort fra alt som er kjent, ikke bare forelder / foreldrene, men også øvrig slekt, kjæledyr, søsken splittes, bytte skole, miste kontakta med venner. Det er noen som mener - fjern overgriperen ikke barnet. Og jeg er en av dem. ( Med overgriperen mener jeg ikke at i de aller fleste tilfeller er det overgrep som skyldes at bv plasserer barn i fosterhjem, men med "overgriperen" mener jeg like mye den som slår, forgriper seg, og lignende Om for eksempel en far er voldelig og drikker mye, er det dessverre vanlig at bv griper inn og plasserer barnet / barna i fosterhjem, selv om mor er fullt oppegående. Mor blir ofte konkludert med å være "for farlig" eller "uskkket" til ta seg av barnet. Usikkerheten rundt far blir for stor. Slik var det i mitt tilfelle, og jeg er selv fratatt et lite barn, mitt eneste barn, på urettmessig grunnlag. Men vet dere hva som er det mest håpløse? Det er det at om jeg eliminerer alle kritiske punkt fylkesnemda hadde å utsette på meg som mor, så finner tingretten opp noen nye punkter å kritisere meg for så jeg aldri vinner igjennom å få tilbake omsorgen for mitt barn som er rettmessig mitt. Ja mitt, og ikke ditt. Om jeg blir kritisert for å ha for dårlig økonomi og for "uegnet" bopel, og jeg dog forandrer på det, vil neste rettsinstans finne nye punkter, slik at for oss foreldre som er utelatt i denne syke business verden deres blir det en evig runddans som aldri slutter når man skal forsøke å "tilpasse seg" barnevernets "krav". Godt mulg de har mindre krav til dere som fosterforeldre, noe enhver burde finne svært urettferdig. Som en av dere sier over her så er heller ikke dere noen supermennesker, men en normal familie. Så hvorfor er det ikke nok for biologiske foreldre å være normale mennesker. Hvorfor skal vi bli dømt for hver minste feil?

 

Anonymous poster hash: 909d4...f44

Men i all verden?! Selv om du mener og føler det, så er det ikke til å komme unna at alt for mange barn trenger fosterhjem. Om far er en overgriper, så hjelper det ikke at far blir tatt bort. Det vil fortsatt være store feil og mangler i det huset og det er veldig sannsynlig mor ikke er skikket heller.

Selv om du mener du er fratatt ditt barn urettmessig, så er det så alt for mange som ikke er skikket til foreldrerollen. De aller fleste fosterhjem gjør det ikke for penger , men fordi de har et sterkt ønske om å hjelpe barn.

All ære til de som har mulighet til å hjelpe andre.

 

Anonymous poster hash: 74e2b...0ab

[Anonym bruker]

 

Men dere tenker ikke på foreldrene til disse barna som dere vil ta til dere / har tatt til dere for å tjene penger på. De tenker dere ikke noe på,hvor unaturlig det egentlig er for et barn å bli revet bort fra foreldrene sine uansett alder og fra alt som er nært og kjært. Revet bort fra alt som er kjent, ikke bare forelder / foreldrene, men også øvrig slekt, kjæledyr, søsken splittes, bytte skole, miste kontakta med venner. Det er noen som mener - fjern overgriperen ikke barnet. Og jeg er en av dem. ( Med overgriperen mener jeg ikke at i de aller fleste tilfeller er det overgrep som skyldes at bv plasserer barn i fosterhjem, men med "overgriperen" mener jeg like mye den som slår, forgriper seg, og lignende Om for eksempel en far er voldelig og drikker mye, er det dessverre vanlig at bv griper inn og plasserer barnet / barna i fosterhjem, selv om mor er fullt oppegående. Mor blir ofte konkludert med å være "for farlig" eller "uskkket" til ta seg av barnet. Usikkerheten rundt far blir for stor. Slik var det i mitt tilfelle, og jeg er selv fratatt et lite barn, mitt eneste barn, på urettmessig grunnlag. Men vet dere hva som er det mest håpløse? Det er det at om jeg eliminerer alle kritiske punkt fylkesnemda hadde å utsette på meg som mor, så finner tingretten opp noen nye punkter å kritisere meg for så jeg aldri vinner igjennom å få tilbake omsorgen for mitt barn som er rettmessig mitt. Ja mitt, og ikke ditt. Om jeg blir kritisert for å ha for dårlig økonomi og for "uegnet" bopel, og jeg dog forandrer på det, vil neste rettsinstans finne nye punkter, slik at for oss foreldre som er utelatt i denne syke business verden deres blir det en evig runddans som aldri slutter når man skal forsøke å "tilpasse seg" barnevernets "krav". Godt mulg de har mindre krav til dere som fosterforeldre, noe enhver burde finne svært urettferdig. Som en av dere sier over her så er heller ikke dere noen supermennesker, men en normal familie. Så hvorfor er det ikke nok for biologiske foreldre å være normale mennesker. Hvorfor skal vi bli dømt for hver minste feil?

 

Anonymous poster hash: 909d4...f44

Om far er full og voldelig burde vel mor på egen hånd ha forlatt han for å beskytte barna sine? Et barn som har vært vitne til vold eller utsatt for vold og rusmisbruk har som regel emosjonelle vansker. Det er derfor fosterforeldre må være ekstra gode på å lese signaler fra barna og reagere rolig og ivaretakende på barnas atferd. Det er ikke uvanlig at barn som er utsatt for vold er utagerende og rasende. Det er ikke alltid de har vært det i sin opprinnelsesfamilie fordi der visste de kanskje at de ville få bank eller bli låst inn. En annen grunn til at fosterforeldre på være ekstra sensitive og generelt hode på å håndtere egne og barnas følelser uten å miste hodet, er som du sier at det er unaturlig at barna blir tatt bort fra sin opprinnelsesfamilie. Dette reagerer de fleste barn på og det er vanskelig for dem. Nettopp derfor er det så sørgelig og frustrerende at enkelte foreldre ikke går i seg seg selv, skaffer seg selvinnsikt og slutter å slå, slutter å ruse seg, slutter å la barna klare seg selv, straffe og være mest opptatt av sine egne behov og følelser. Deretter å gjøre en stor innsats for å reparere der de har gjort barna urett, be om unnskyldning, frata ansvar og ta ansvaret selv - ikke legge ansvaret på andre, på barnevernet, på skolen, på naboen, på nav, på eksen osv.

 

Når det er sagt: som fosterforeldre har man også et særlig ansvar for å akseptere og være rause mot barnas foreldre, uten at dette skal gå ut over barnas sikkerhet, helse og utvikling. Foreldre som har blitt fratatt omsorgen for barna sine har selv vært små en gang. De hadde drømmer og ideer om hvordan livet skulle bli. De drømmene er ofte knust og selv om det er riktig for å sikre barna, så er det en grusom skjebne for dem som opplever det.

 

 

Anonymous poster hash: e4d1b...4bc

[Anonym bruker]

Men dere tenker ikke på foreldrene til disse barna som dere vil ta til dere / har tatt til dere for å tjene penger på. De tenker dere ikke noe på,hvor unaturlig det egentlig er for et barn å bli revet bort fra foreldrene sine uansett alder og fra alt som er nært og kjært. Revet bort fra alt som er kjent, ikke bare forelder / foreldrene, men også øvrig slekt, kjæledyr, søsken splittes, bytte skole, miste kontakta med venner. Det er noen som mener - fjern overgriperen ikke barnet. Og jeg er en av dem. ( Med overgriperen mener jeg ikke at i de aller fleste tilfeller er det overgrep som skyldes at bv plasserer barn i fosterhjem, men med "overgriperen" mener jeg like mye den som slår, forgriper seg, og lignende Om for eksempel en far er voldelig og drikker mye, er det dessverre vanlig at bv griper inn og plasserer barnet / barna i fosterhjem, selv om mor er fullt oppegående. Mor blir ofte konkludert med å være "for farlig" eller "uskkket" til  ta seg av barnet. Usikkerheten rundt far blir for stor. Slik var det i mitt tilfelle, og jeg er selv fratatt et lite barn, mitt eneste barn, på urettmessig grunnlag. Men vet dere hva som er det mest håpløse? Det er det at om jeg eliminerer alle kritiske punkt fylkesnemda hadde å utsette på meg som mor, så finner tingretten opp noen nye punkter å kritisere meg for så jeg aldri vinner igjennom å få tilbake omsorgen for mitt barn som er rettmessig mitt. Ja mitt, og ikke ditt. Om jeg blir kritisert for å ha for dårlig økonomi og for "uegnet" bopel, og jeg dog forandrer på det, vil neste rettsinstans finne nye punkter, slik at for oss foreldre som er utelatt i denne syke business verden deres blir det en evig runddans som aldri slutter når man skal forsøke å "tilpasse seg" barnevernets "krav". Godt mulg de har mindre krav til dere som fosterforeldre, noe enhver burde finne svært urettferdig. Som en av dere sier over her så er heller ikke dere noen supermennesker, men en normal familie. Så hvorfor er det ikke nok for biologiske foreldre å være normale mennesker. Hvorfor skal vi bli dømt for hver minste feil? Anonymous poster hash: 909d4...f44

Ja, revet bort fra en kanskje voldelig far, seksuelt misbruk, alkoholisert mor, neglisjering. Virkelig et stort tap for en unge å komme til skikkelige oppegående voksne som kan gi dem en fin oppvekst.

 

Og selvfølgelig er du inni systemet og ser ikke planken i ditt eget øye, men tråden handler ikke om deg, så slutt å kjed andre med din bitterhet

 

Anonymous poster hash: fa957...6a4

[Anonym bruker]

Nei,det kan det umulig være. Kjenner fosterforeldre jeg aldri ville hatt til å passe mine unger engang. Og ja, jeg kjenner de veldig godt.

 

Anonymous poster hash: a3cef...3f7

[Anonym bruker]

Nå søkte vi om å bli godkjent som adopsjonsforeldre. Men regner med at det går litt ut på det samme. Hadde i hvert fall 2 hjemmebesøk av barnevernet, og de godkjente oss, og mente vi var fantastiske foreldre. Vi hadde en 5 åring som de og fikk møte. Jeg var kronisk syk, og åpen om dette. Og jeg har vært barnevernsbarn, og hatt en helt grusom barndom, dette var vi og åpne om. Jeg hadde ikke utdannelse, eller jobb. Far jobbet i staten.

 

Så jeg tror ikke det er så vanskelig å bli godkjent. Men regner med at barn med spesielle behov, så vil de nok kreve mye mer av fosterforeldrene. Vet om en jente med flere diagnoser, som ble flyttet i fosterhjem for et halvt år siden, og hun har havnet i en fantastisk familie. Og har virkelig blomstret der hun er.

Anonymous poster hash: 061bf...378

[Anonym bruker]

Det er ikke vanskelig å få en generell godkjenning gjennom Pridekurs. Å bli godkjent for det enkelte barn er langt vanskeligere, men enkelte tjenester er ikke like nøye som andre.

Her jeg jobber blir vi oppfattet som vanskelige av fosterhjemstjenesten fordi vi underkjenner mange hjem. Vi er en barneverntjeneste som har få flyttinger av barn for vi er strenge på hvilke fosterhjem vi ønsker til våre barn. Når vi flytter barn fra biologisk familie skal det være til et fosterhjem som har det barnet trenger og krever.

Anonymous poster hash: 6dd23...551

[Anonym bruker]

 

Men dere tenker ikke på foreldrene til disse barna som dere vil ta til dere / har tatt til dere for å tjene penger på. De tenker dere ikke noe på,hvor unaturlig det egentlig er for et barn å bli revet bort fra foreldrene sine uansett alder og fra alt som er nært og kjært. Revet bort fra alt som er kjent, ikke bare forelder / foreldrene, men også øvrig slekt, kjæledyr, søsken splittes, bytte skole, miste kontakta med venner. Det er noen som mener - fjern overgriperen ikke barnet. Og jeg er en av dem. ( Med overgriperen mener jeg ikke at i de aller fleste tilfeller er det overgrep som skyldes at bv plasserer barn i fosterhjem, men med "overgriperen" mener jeg like mye den som slår, forgriper seg, og lignende Om for eksempel en far er voldelig og drikker mye, er det dessverre vanlig at bv griper inn og plasserer barnet / barna i fosterhjem, selv om mor er fullt oppegående. Mor blir ofte konkludert med å være "for farlig" eller "uskkket" til ta seg av barnet. Usikkerheten rundt far blir for stor. Slik var det i mitt tilfelle, og jeg er selv fratatt et lite barn, mitt eneste barn, på urettmessig grunnlag. Men vet dere hva som er det mest håpløse? Det er det at om jeg eliminerer alle kritiske punkt fylkesnemda hadde å utsette på meg som mor, så finner tingretten opp noen nye punkter å kritisere meg for så jeg aldri vinner igjennom å få tilbake omsorgen for mitt barn som er rettmessig mitt. Ja mitt, og ikke ditt. Om jeg blir kritisert for å ha for dårlig økonomi og for "uegnet" bopel, og jeg dog forandrer på det, vil neste rettsinstans finne nye punkter, slik at for oss foreldre som er utelatt i denne syke business verden deres blir det en evig runddans som aldri slutter når man skal forsøke å "tilpasse seg" barnevernets "krav". Godt mulg de har mindre krav til dere som fosterforeldre, noe enhver burde finne svært urettferdig. Som en av dere sier over her så er heller ikke dere noen supermennesker, men en normal familie. Så hvorfor er det ikke nok for biologiske foreldre å være normale mennesker. Hvorfor skal vi bli dømt for hver minste feil?

 

Anonymous poster hash: 909d4...f44

Hva har dette med det hi spør om? Selvfølgelig skal ikke fosterforeldre tenke på foreldrene til barna på den måten, de skal tenke på de stakkers barna, og hjelpe de så godt de kan.

 

Hi. Så lenge dere er oppegående , har det trygt og stabilt er det ikke vanskelig å bli godkjent ☺️

 

Anonymous poster hash: 264c3...7fe

[Anonym bruker]

 

Men dere tenker ikke på foreldrene til disse barna som dere vil ta til dere / har tatt til dere for å tjene penger på. De tenker dere ikke noe på,hvor unaturlig det egentlig er for et barn å bli revet bort fra foreldrene sine uansett alder og fra alt som er nært og kjært. Revet bort fra alt som er kjent, ikke bare forelder / foreldrene, men også øvrig slekt, kjæledyr, søsken splittes, bytte skole, miste kontakta med venner. Det er noen som mener - fjern overgriperen ikke barnet. Og jeg er en av dem. ( Med overgriperen mener jeg ikke at i de aller fleste tilfeller er det overgrep som skyldes at bv plasserer barn i fosterhjem, men med "overgriperen" mener jeg like mye den som slår, forgriper seg, og lignende Om for eksempel en far er voldelig og drikker mye, er det dessverre vanlig at bv griper inn og plasserer barnet / barna i fosterhjem, selv om mor er fullt oppegående. Mor blir ofte konkludert med å være "for farlig" eller "uskkket" til ta seg av barnet. Usikkerheten rundt far blir for stor. Slik var det i mitt tilfelle, og jeg er selv fratatt et lite barn, mitt eneste barn, på urettmessig grunnlag. Men vet dere hva som er det mest håpløse? Det er det at om jeg eliminerer alle kritiske punkt fylkesnemda hadde å utsette på meg som mor, så finner tingretten opp noen nye punkter å kritisere meg for så jeg aldri vinner igjennom å få tilbake omsorgen for mitt barn som er rettmessig mitt. Ja mitt, og ikke ditt. Om jeg blir kritisert for å ha for dårlig økonomi og for "uegnet" bopel, og jeg dog forandrer på det, vil neste rettsinstans finne nye punkter, slik at for oss foreldre som er utelatt i denne syke business verden deres blir det en evig runddans som aldri slutter når man skal forsøke å "tilpasse seg" barnevernets "krav". Godt mulg de har mindre krav til dere som fosterforeldre, noe enhver burde finne svært urettferdig. Som en av dere sier over her så er heller ikke dere noen supermennesker, men en normal familie. Så hvorfor er det ikke nok for biologiske foreldre å være normale mennesker. Hvorfor skal vi bli dømt for hver minste feil?

 

Anonymous poster hash: 909d4...f44

Du har helt rett i at ingen av oss er noen supermennesker. Feil og mangler har vi alle sammen. Uten å kjenne saken din er det vanskelig å uttale seg, og jeg syns heller ikke du skal utlevere mer. På generelt grunnlag er det jo slik at de tingene du karakteriserer som normale feil, blir elementer som kommer i tillegg og sier noe om totalbildet. En mister ikke omsorgen grunnet dårlig økonomi alene.

Å miste et barn er noe av det verste en kan oppleve, og en vil som oftest føle at det er urettmessig noe som også gjør sorgen nærmest umulig å bære. Håper du får hjelp!

 

Til Hi: som nevnt over- det er ingen krav om å være supermenneske. Sjekk bufetat, eller private aktører som for.eks Aleris.

 

 

Anonymous poster hash: 5c553...cb8

[Anonym bruker]

 

Nå søkte vi om å bli godkjent som adopsjonsforeldre. Men regner med at det går litt ut på det samme. Hadde i hvert fall 2 hjemmebesøk av barnevernet, og de godkjente oss, og mente vi var fantastiske foreldre. Vi hadde en 5 åring som de og fikk møte. Jeg var kronisk syk, og åpen om dette. Og jeg har vært barnevernsbarn, og hatt en helt grusom barndom, dette var vi og åpne om. Jeg hadde ikke utdannelse, eller jobb. Far jobbet i staten.

 

Så jeg tror ikke det er så vanskelig å bli godkjent. Men regner med at barn med spesielle behov, så vil de nok kreve mye mer av fosterforeldrene. Vet om en jente med flere diagnoser, som ble flyttet i fosterhjem for et halvt år siden, og hun har havnet i en fantastisk familie. Og har virkelig blomstret der hun er.

 

Anonymous poster hash: 061bf...378

 

Vi har ett barn fra Kina. Der er det iallefall krav om at adoptivforeldrene skal ha utdanning tilsvarende videregående nivå. Vet også om kronisk syke som har fått avslag fra bufetat så det er nok noen forskjeller der. 

 

Anonymous poster hash: 55ba0...103