Hvis ens eget barn melder fra

[Anonym bruker]

Til barnevernet.... Får man en like god undersøkelse av saken da som hvisst andre melder, eller kan man risikere at barnet tas bort fra hjemmet bare fordi barnet selv vil det? Uten at det er god grunn?

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Anonym bruker]

De har sikkert fått en del Tlf fra trasige barn og tenåringer som ikke vil bo hjemme lengre fordi de feks ikke får ny iPad, ikke får nugatti hver dag osv osv . Jeg regner med takhøyden er stor i disse tilfellene

Er det mer alvorlige grunner, håper jeg de tar affære uansett hvem som ringer.

Vet du at du ikke har noe å bekymre deg for, så går nok dette bra

 

Anonymous poster hash: c140e...4f2

[Anonym bruker]

Det er nok litt mer alvorlig en som så, men ikke ordentlig alvorlig. Ikke vold, ikke rus.

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Anonym bruker]

Vi får håpe bv er begynt å ta slike meldinger på alvor i hvertfall. Sånn at det blir undersøkt ikke bare henlagt

 

Anonymous poster hash: bb456...3c6

[Gjest GulleGo´]

Det er nok litt mer alvorlig en som så, men ikke ordentlig alvorlig. Ikke vold, ikke rus.

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

 

Hva er grunnen?

[Anonym bruker]

Jeg meldte selv til barnevernet, måtte på møte samme dag. Men så turte ikke jeg å fortelle alt, så da tok det sin tid, før barnevernet flyttet meg.

 

Men jeg vet faktisk om en sak, hvor en jente fant opp en historie, fordi moren hadde dårlig råd. Men moren var en veldig god mor. Og jenta fikk flytte. Men moren gikk tilslutt med på det og. For jenta laget så utrolig store problemer hjemme. Moren hadde 3 barn, og de 2 andre ville ikke flytte, og var veldig fornøyd med moren sin. Det verste er at jenta ville ha hest, og fikk komme til en familie på gård, som hadde hester.

 

Jeg bodde selv på ungdomshjem. Og der var det bra gjennomtrekk, av tenåringer som kranglet med foreldrene sine, meldte de, og trodde livet uten foreldre skulle bli så mye bedre. Etter 1-2 måneder så var de alle hjemme igjen. Men her er da alle sakene frivillig plassering. Så foreldrene og barnet går med på det.

 

Og hvis det er ting som ikke er bra i hjemmet deres, så er det faktisk flott at barnet melder. Så kan dere få hjelp.

Anonymous poster hash: 8ee39...587

[Anonym bruker]

 

Jeg meldte selv til barnevernet, måtte på møte samme dag. Men så turte ikke jeg å fortelle alt, så da tok det sin tid, før barnevernet flyttet meg.

 

Men jeg vet faktisk om en sak, hvor en jente fant opp en historie, fordi moren hadde dårlig råd. Men moren var en veldig god mor. Og jenta fikk flytte. Men moren gikk tilslutt med på det og. For jenta laget så utrolig store problemer hjemme. Moren hadde 3 barn, og de 2 andre ville ikke flytte, og var veldig fornøyd med moren sin. Det verste er at jenta ville ha hest, og fikk komme til en familie på gård, som hadde hester.

 

Jeg bodde selv på ungdomshjem. Og der var det bra gjennomtrekk, av tenåringer som kranglet med foreldrene sine, meldte de, og trodde livet uten foreldre skulle bli så mye bedre. Etter 1-2 måneder så var de alle hjemme igjen. Men her er da alle sakene frivillig plassering. Så foreldrene og barnet går med på det.

 

Og hvis det er ting som ikke er bra i hjemmet deres, så er det faktisk flott at barnet melder. Så kan dere få hjelp.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

 

 

Takk for svar! Kan jeg spørre hva som gjorde at du til slutt ble flyttet? Og hvilken hjelp kan man få? Her vil ikke barnet komme hjem, og har derfor ikke vært hjemme på litt over en måned nå.... 

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Anonym bruker]

 

 

Jeg meldte selv til barnevernet, måtte på møte samme dag. Men så turte ikke jeg å fortelle alt, så da tok det sin tid, før barnevernet flyttet meg.

 

Men jeg vet faktisk om en sak, hvor en jente fant opp en historie, fordi moren hadde dårlig råd. Men moren var en veldig god mor. Og jenta fikk flytte. Men moren gikk tilslutt med på det og. For jenta laget så utrolig store problemer hjemme. Moren hadde 3 barn, og de 2 andre ville ikke flytte, og var veldig fornøyd med moren sin. Det verste er at jenta ville ha hest, og fikk komme til en familie på gård, som hadde hester.

 

Jeg bodde selv på ungdomshjem. Og der var det bra gjennomtrekk, av tenåringer som kranglet med foreldrene sine, meldte de, og trodde livet uten foreldre skulle bli så mye bedre. Etter 1-2 måneder så var de alle hjemme igjen. Men her er da alle sakene frivillig plassering. Så foreldrene og barnet går med på det.

 

Og hvis det er ting som ikke er bra i hjemmet deres, så er det faktisk flott at barnet melder. Så kan dere få hjelp.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

 

 

Takk for svar! Kan jeg spørre hva som gjorde at du til slutt ble flyttet? Og hvilken hjelp kan man få? Her vil ikke barnet komme hjem, og har derfor ikke vært hjemme på litt over en måned nå.... 

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

 

 

Mine foreldre var alkoholikere, det var litt vold og psykisk terror. Det jeg ikke fortalte barnevernet om var grovt seksuelt misbruk.

Nå vet ikke jeg hva slags hjelp dere kan få. Og det kommer jo helt an på hva det gjelder. Men hvor er barnet? Og regner med at det er en tenåring det er snakk om. Tenker du selv at dere har gjort en del ting feil selv? Tror du at det er noe som kan hjelpe dere? Vil dere ha barnet boende hos dere?

 

Jeg har selv en tenåring som sliter med litt forskjellig. Men foreløpig har vi et veldig godt forhold, og barnet forteller alt. Men ser at barnet har noen venner, som er her mye, for de vil ikke være hjemme. Og det går mye på krangling, de føler at de får bare kjeft, og får lite forståelse. Det er jo ikke lett å være tenåring, og heller ikke lett å være foreldre til en krevende tenåring. Så ofte er det veldig bra med hjelp utenfra. Spesielt til kommunikasjon.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg meldte selv til barnevernet, måtte på møte samme dag. Men så turte ikke jeg å fortelle alt, så da tok det sin tid, før barnevernet flyttet meg.

 

Men jeg vet faktisk om en sak, hvor en jente fant opp en historie, fordi moren hadde dårlig råd. Men moren var en veldig god mor. Og jenta fikk flytte. Men moren gikk tilslutt med på det og. For jenta laget så utrolig store problemer hjemme. Moren hadde 3 barn, og de 2 andre ville ikke flytte, og var veldig fornøyd med moren sin. Det verste er at jenta ville ha hest, og fikk komme til en familie på gård, som hadde hester.

 

Jeg bodde selv på ungdomshjem. Og der var det bra gjennomtrekk, av tenåringer som kranglet med foreldrene sine, meldte de, og trodde livet uten foreldre skulle bli så mye bedre. Etter 1-2 måneder så var de alle hjemme igjen. Men her er da alle sakene frivillig plassering. Så foreldrene og barnet går med på det.

 

Og hvis det er ting som ikke er bra i hjemmet deres, så er det faktisk flott at barnet melder. Så kan dere få hjelp.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

 

 

Takk for svar! Kan jeg spørre hva som gjorde at du til slutt ble flyttet? Og hvilken hjelp kan man få? Her vil ikke barnet komme hjem, og har derfor ikke vært hjemme på litt over en måned nå.... 

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

 

 

Mine foreldre var alkoholikere, det var litt vold og psykisk terror. Det jeg ikke fortalte barnevernet om var grovt seksuelt misbruk.

Nå vet ikke jeg hva slags hjelp dere kan få. Og det kommer jo helt an på hva det gjelder. Men hvor er barnet? Og regner med at det er en tenåring det er snakk om. Tenker du selv at dere har gjort en del ting feil selv? Tror du at det er noe som kan hjelpe dere? Vil dere ha barnet boende hos dere?

 

Jeg har selv en tenåring som sliter med litt forskjellig. Men foreløpig har vi et veldig godt forhold, og barnet forteller alt. Men ser at barnet har noen venner, som er her mye, for de vil ikke være hjemme. Og det går mye på krangling, de føler at de får bare kjeft, og får lite forståelse. Det er jo ikke lett å være tenåring, og heller ikke lett å være foreldre til en krevende tenåring. Så ofte er det veldig bra med hjelp utenfra. Spesielt til kommunikasjon.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

 

 

Så trist, det var godt at du fikk hjelp! 

Ja, hun er 15 år. Hun er hos min egen søster og hennes familie. Hvem som har påvirket hvem her vet jeg ikke, men iallefall har det kommet frem at barnet vil bo hos dem og at de har sagt at de er villige til å ta henne inn permanent. Jeg synes selvfølgelig ikke det er greit i det hele tatt og vil ha barnet mitt hjem. Barnevernet har sagt det skal være som det er nå inntil videre, hun skal være hos dem. Jeg synes ikke jeg har gjort noen feil tatt i betraktning at jeg er alene og jobber mye for å få det til å gå rundt, i tillegg til at jeg har alle i hele familien imot meg. De dømmer alle valgene jeg tar og jeg får ingen støtte. Jeg har gjort så godt jeg kan, og det er jeg som vet best hvordan jeg skal ta vare på mitt eget barn. Alle tenåringer gjør opprør, og dette har gått for langt. 

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Hannasbananas]

 

 

 

 

Jeg meldte selv til barnevernet, måtte på møte samme dag. Men så turte ikke jeg å fortelle alt, så da tok det sin tid, før barnevernet flyttet meg.

 

Men jeg vet faktisk om en sak, hvor en jente fant opp en historie, fordi moren hadde dårlig råd. Men moren var en veldig god mor. Og jenta fikk flytte. Men moren gikk tilslutt med på det og. For jenta laget så utrolig store problemer hjemme. Moren hadde 3 barn, og de 2 andre ville ikke flytte, og var veldig fornøyd med moren sin. Det verste er at jenta ville ha hest, og fikk komme til en familie på gård, som hadde hester.

 

Jeg bodde selv på ungdomshjem. Og der var det bra gjennomtrekk, av tenåringer som kranglet med foreldrene sine, meldte de, og trodde livet uten foreldre skulle bli så mye bedre. Etter 1-2 måneder så var de alle hjemme igjen. Men her er da alle sakene frivillig plassering. Så foreldrene og barnet går med på det.

 

Og hvis det er ting som ikke er bra i hjemmet deres, så er det faktisk flott at barnet melder. Så kan dere få hjelp.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

 

Takk for svar! Kan jeg spørre hva som gjorde at du til slutt ble flyttet? Og hvilken hjelp kan man få? Her vil ikke barnet komme hjem, og har derfor ikke vært hjemme på litt over en måned nå....

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

Mine foreldre var alkoholikere, det var litt vold og psykisk terror. Det jeg ikke fortalte barnevernet om var grovt seksuelt misbruk.

Nå vet ikke jeg hva slags hjelp dere kan få. Og det kommer jo helt an på hva det gjelder. Men hvor er barnet? Og regner med at det er en tenåring det er snakk om. Tenker du selv at dere har gjort en del ting feil selv? Tror du at det er noe som kan hjelpe dere? Vil dere ha barnet boende hos dere?

 

Jeg har selv en tenåring som sliter med litt forskjellig. Men foreløpig har vi et veldig godt forhold, og barnet forteller alt. Men ser at barnet har noen venner, som er her mye, for de vil ikke være hjemme. Og det går mye på krangling, de føler at de får bare kjeft, og får lite forståelse. Det er jo ikke lett å være tenåring, og heller ikke lett å være foreldre til en krevende tenåring. Så ofte er det veldig bra med hjelp utenfra. Spesielt til kommunikasjon.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

Så trist, det var godt at du fikk hjelp!

Ja, hun er 15 år. Hun er hos min egen søster og hennes familie. Hvem som har påvirket hvem her vet jeg ikke, men iallefall har det kommet frem at barnet vil bo hos dem og at de har sagt at de er villige til å ta henne inn permanent. Jeg synes selvfølgelig ikke det er greit i det hele tatt og vil ha barnet mitt hjem. Barnevernet har sagt det skal være som det er nå inntil videre, hun skal være hos dem. Jeg synes ikke jeg har gjort noen feil tatt i betraktning at jeg er alene og jobber mye for å få det til å gå rundt, i tillegg til at jeg har alle i hele familien imot meg. De dømmer alle valgene jeg tar og jeg får ingen støtte. Jeg har gjort så godt jeg kan, og det er jeg som vet best hvordan jeg skal ta vare på mitt eget barn. Alle tenåringer gjør opprør, og dette har gått for langt.

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

Men hvis alle i familien er imot deg.. Kan det være en grunn til det? Har du reflektert over hvorfor jenta di gjør som hun gjør, og hvorfor familien din mener at hun har det bedre hos søsteren din enn hos deg?

 

Jeg sier ikke at det er tilfellet, men det er vel en kjensgjerning at mange som får barnevernet "på nakken", mangler endel selvinnsikt og evne til kritisk tenkning.

[Anonym bruker]

Er det noe spesielt som har skjedd? Noe hjemme, på skolen eller noe? Veldig merkelig at hun bare har reist og alle syns det er greit..

 

 

 

Leste en lignende historie på et annet forum, og da var det barnets tante som skrev at barnet ville bo hos dem, pga ting som hadde skjedd i nærmiljøet, og som moren ikke forsto alvoret i.. Kan det være det samme? Noe har skjedd, men du har ikke sett det? Alt fra mobbing til skoleproblemer?

 

I det innlegget var jenta 15 år, tanten bodde langt unna.. Er du alenemor eller bor dere med pappaen? stefar?

Anonymous poster hash: c94fe...df9

[Anonym bruker]

Grunnen til at de er imot meg er at de de siste årene har prøvd å legge seg borti alt jeg har gjort og ikke gjort. Hvem jeg har vært sammen med, hvor jeg har flyttet, når og hvor jeg jobber osv. Min egen mor og far har kritisert hvordan jeg er som mor, og har tydeligvis glemt hvor elendige de var selv. Jeg gjør jobben ti ganger bedre enn dem, så de har ingen rett til å klage. 

 

Det er ikke noe spessielt som har skjedd. Ikke annet enn at hun har blitt tenåring. Det blir det mye krangling av hjemme, men det er jo ikke min feil. Jeg har ikke forandret meg, det er ikke jeg som er full av hormoner. Har du link til det forumet? Skulle gjerne sett om det var søsteren min som skrev.... Jeg er alenemor. Pappaen har aldri vært i bildet. 

 

Men kan det hende de får det som de vil nå? Eller vil bv undersøke like grundig som hvisst noen andre hadde meldt? Da vil de isåfall se at det ikke er noen grunn til at hun ikke kan bo hjemme. 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Anonym bruker]

Klarer ikke finne innlegget igjen, mulig det er slettet.. Var ikke så mye info i det, bare at det var ei tante som ville at den 15år gamle niesen skulle bo hos henne enn moren. Denne jenta hadde blitt seksuelt misbrukt av en venn av moren, og var redd for at moren skulle si at dette bare var tull, og at moren ikke ville reagere på dette.. (slik jeg tolket det, så var kanskje moren naiv, og ville tro at at denne mannen aldri ville gjøre noe slikt)

 

Så derfor jeg lurte på om det var noe som hadde skjedd hos dere.. Evt mobbing eller noe.. ikke nødvendigvis seksuelt misbruk..

Anonymous poster hash: c94fe...df9

[Anonym bruker]

 

Klarer ikke finne innlegget igjen, mulig det er slettet.. Var ikke så mye info i det, bare at det var ei tante som ville at den 15år gamle niesen skulle bo hos henne enn moren. Denne jenta hadde blitt seksuelt misbrukt av en venn av moren, og var redd for at moren skulle si at dette bare var tull, og at moren ikke ville reagere på dette.. (slik jeg tolket det, så var kanskje moren naiv, og ville tro at at denne mannen aldri ville gjøre noe slikt)

 

Så derfor jeg lurte på om det var noe som hadde skjedd hos dere.. Evt mobbing eller noe.. ikke nødvendigvis seksuelt misbruk..

 

Anonymous poster hash: c94fe...df9

 

 

Nei det er nok ikke oss. Etter å ha havnet i denne situasjonen selv har jeg skjønt at det ikke er så uvanlig som jeg har trodd tidligere, så det er nok mange der ute i samme situasjon. Jeg finner likevel lite informasjon om hva som skjer når barn melder selv. Har prøvd å spørre saksbehandleren men får bare vage svar tilbake. 

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Anonym bruker]

Men her høres det ut som du har overhodet ikke noe feil, det er tenåringen som er problemet, du reagerer med kjefting, og det er barnet sin feil. Høres og ut som du har dratt noen kjærester inn i bildet, at du jobber mye, ikke alltid er tilstede. Du høres faktisk ut som moren til de jentene som heller vil være her hos oss. For de orker ikke å være alene, orker ikke kjeft, orker ikke mors festing, og mors nye kjærester.

 

Ut ifra det du skriver, virker det ikke ut som du har særlig selvinnsikt. Du har en tenåring, som ikke vil bo hos deg. Men du har ikke noe feil i det. Det er jo ikke sånn det er, det er en grunn til at tenåringen ikke vil bo hos deg.

Anonymous poster hash: 8ee39...587

[Anonym bruker]

Jeg har hatt noen kjærester ja, har ikke tenkt til å leve i sølibat hele livet. Det ene forholdet varte uansett flere år tilsammen. Jobber ikke mye, og hvem er alltid til stedet? Ikke fester jeg hjemme heller, reiser stort sett bort de gangene jeg tar en fest. 

 

Ja det er en grunn til at hun ikke vil bo hos meg, det kalles å være tenåring. At man ikke alltid får det som man vil, og at man faktisk har blitt så stor at man blir stilt krav til. 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Anonym bruker]

Her er en link som kan ligne.

http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144262628-min-niese-har-blitt-voldtatt/

 

Her står det om en far oså og at jenta er 14år, men noen ganger redigerer anonym både alder, kjønn, landsdel osv for å ikke bli gjenkjent.

Hva OM dette er din datter? At du har en venn som har forgrepet seg på henne?

Dette er sikkert ikke om datteren din, for det er sikkert flere rundt omkring som har et dårlig forhold med tenåringen sin. Men hva om? Du må prøve å finne ut av hva som plager tenåringen din.

Jeg har også et barn på 15, hun kan være trassig og sint på meg, men aldri i verden om hun hadde villet flytte fra meg, ikke uten en god grunn.

 

Anonymous poster hash: c140e...4f2

[Anonym bruker]

Her er en link som kan ligne.

http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144262628-min-niese-har-blitt-voldtatt/

 

Her står det om en far oså og at jenta er 14år, men noen ganger redigerer anonym både alder, kjønn, landsdel osv for å ikke bli gjenkjent.

Hva OM dette er din datter? At du har en venn som har forgrepet seg på henne?

Dette er sikkert ikke om datteren din, for det er sikkert flere rundt omkring som har et dårlig forhold med tenåringen sin. Men hva om? Du må prøve å finne ut av hva som plager tenåringen din.

Jeg har også et barn på 15, hun kan være trassig og sint på meg, men aldri i verden om hun hadde villet flytte fra meg, ikke uten en god grunn.

 

Anonymous poster hash: c140e...4f2

 

Nei, det der er ikke oss. Ikke har hun far, ikke har hun søsken, ikke bor vi sørpå og ikke bor søsteren min nordpå. Har heller ikke avtalt at mitt barn skulle dra til dem, fikk plutselig bare beskjed om at hun hadde bedt om å få være hos dem. Og der har hun vært siden. 

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Jeg meldte selv til barnevernet, måtte på møte samme dag. Men så turte ikke jeg å fortelle alt, så da tok det sin tid, før barnevernet flyttet meg.

 

Men jeg vet faktisk om en sak, hvor en jente fant opp en historie, fordi moren hadde dårlig råd. Men moren var en veldig god mor. Og jenta fikk flytte. Men moren gikk tilslutt med på det og. For jenta laget så utrolig store problemer hjemme. Moren hadde 3 barn, og de 2 andre ville ikke flytte, og var veldig fornøyd med moren sin. Det verste er at jenta ville ha hest, og fikk komme til en familie på gård, som hadde hester.

 

Jeg bodde selv på ungdomshjem. Og der var det bra gjennomtrekk, av tenåringer som kranglet med foreldrene sine, meldte de, og trodde livet uten foreldre skulle bli så mye bedre. Etter 1-2 måneder så var de alle hjemme igjen. Men her er da alle sakene frivillig plassering. Så foreldrene og barnet går med på det.

 

Og hvis det er ting som ikke er bra i hjemmet deres, så er det faktisk flott at barnet melder. Så kan dere få hjelp.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

 

Takk for svar! Kan jeg spørre hva som gjorde at du til slutt ble flyttet? Og hvilken hjelp kan man få? Her vil ikke barnet komme hjem, og har derfor ikke vært hjemme på litt over en måned nå....

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

Mine foreldre var alkoholikere, det var litt vold og psykisk terror. Det jeg ikke fortalte barnevernet om var grovt seksuelt misbruk.

Nå vet ikke jeg hva slags hjelp dere kan få. Og det kommer jo helt an på hva det gjelder. Men hvor er barnet? Og regner med at det er en tenåring det er snakk om. Tenker du selv at dere har gjort en del ting feil selv? Tror du at det er noe som kan hjelpe dere? Vil dere ha barnet boende hos dere?

 

Jeg har selv en tenåring som sliter med litt forskjellig. Men foreløpig har vi et veldig godt forhold, og barnet forteller alt. Men ser at barnet har noen venner, som er her mye, for de vil ikke være hjemme. Og det går mye på krangling, de føler at de får bare kjeft, og får lite forståelse. Det er jo ikke lett å være tenåring, og heller ikke lett å være foreldre til en krevende tenåring. Så ofte er det veldig bra med hjelp utenfra. Spesielt til kommunikasjon.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

Så trist, det var godt at du fikk hjelp!

Ja, hun er 15 år. Hun er hos min egen søster og hennes familie. Hvem som har påvirket hvem her vet jeg ikke, men iallefall har det kommet frem at barnet vil bo hos dem og at de har sagt at de er villige til å ta henne inn permanent. Jeg synes selvfølgelig ikke det er greit i det hele tatt og vil ha barnet mitt hjem. Barnevernet har sagt det skal være som det er nå inntil videre, hun skal være hos dem. Jeg synes ikke jeg har gjort noen feil tatt i betraktning at jeg er alene og jobber mye for å få det til å gå rundt, i tillegg til at jeg har alle i hele familien imot meg. De dømmer alle valgene jeg tar og jeg får ingen støtte. Jeg har gjort så godt jeg kan, og det er jeg som vet best hvordan jeg skal ta vare på mitt eget barn. Alle tenåringer gjør opprør, og dette har gått for langt.

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

Herregud, se på det som en ferie. Ikke bland selvfølelsen og flinkheten oppi dette. Har hun det bra hos tante, så er du en god mor om du lar henne bli der. Du blir ikke en bedre mor av å "kjempe"!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg meldte selv til barnevernet, måtte på møte samme dag. Men så turte ikke jeg å fortelle alt, så da tok det sin tid, før barnevernet flyttet meg.

 

Men jeg vet faktisk om en sak, hvor en jente fant opp en historie, fordi moren hadde dårlig råd. Men moren var en veldig god mor. Og jenta fikk flytte. Men moren gikk tilslutt med på det og. For jenta laget så utrolig store problemer hjemme. Moren hadde 3 barn, og de 2 andre ville ikke flytte, og var veldig fornøyd med moren sin. Det verste er at jenta ville ha hest, og fikk komme til en familie på gård, som hadde hester.

 

Jeg bodde selv på ungdomshjem. Og der var det bra gjennomtrekk, av tenåringer som kranglet med foreldrene sine, meldte de, og trodde livet uten foreldre skulle bli så mye bedre. Etter 1-2 måneder så var de alle hjemme igjen. Men her er da alle sakene frivillig plassering. Så foreldrene og barnet går med på det.

 

Og hvis det er ting som ikke er bra i hjemmet deres, så er det faktisk flott at barnet melder. Så kan dere få hjelp.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

 

 

Takk for svar! Kan jeg spørre hva som gjorde at du til slutt ble flyttet? Og hvilken hjelp kan man få? Her vil ikke barnet komme hjem, og har derfor ikke vært hjemme på litt over en måned nå.... 

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

 

 

Mine foreldre var alkoholikere, det var litt vold og psykisk terror. Det jeg ikke fortalte barnevernet om var grovt seksuelt misbruk.

Nå vet ikke jeg hva slags hjelp dere kan få. Og det kommer jo helt an på hva det gjelder. Men hvor er barnet? Og regner med at det er en tenåring det er snakk om. Tenker du selv at dere har gjort en del ting feil selv? Tror du at det er noe som kan hjelpe dere? Vil dere ha barnet boende hos dere?

 

Jeg har selv en tenåring som sliter med litt forskjellig. Men foreløpig har vi et veldig godt forhold, og barnet forteller alt. Men ser at barnet har noen venner, som er her mye, for de vil ikke være hjemme. Og det går mye på krangling, de føler at de får bare kjeft, og får lite forståelse. Det er jo ikke lett å være tenåring, og heller ikke lett å være foreldre til en krevende tenåring. Så ofte er det veldig bra med hjelp utenfra. Spesielt til kommunikasjon.

 

Anonymous poster hash: 8ee39...587

 

 

Så trist, det var godt at du fikk hjelp! 

Ja, hun er 15 år. Hun er hos min egen søster og hennes familie. Hvem som har påvirket hvem her vet jeg ikke, men iallefall har det kommet frem at barnet vil bo hos dem og at de har sagt at de er villige til å ta henne inn permanent. Jeg synes selvfølgelig ikke det er greit i det hele tatt og vil ha barnet mitt hjem. Barnevernet har sagt det skal være som det er nå inntil videre, hun skal være hos dem. Jeg synes ikke jeg har gjort noen feil tatt i betraktning at jeg er alene og jobber mye for å få det til å gå rundt, i tillegg til at jeg har alle i hele familien imot meg. De dømmer alle valgene jeg tar og jeg får ingen støtte. Jeg har gjort så godt jeg kan, og det er jeg som vet best hvordan jeg skal ta vare på mitt eget barn. Alle tenåringer gjør opprør, og dette har gått for langt. 

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

 

 

Her hadde jeg nok vært litt mer ydmyk om jeg var deg...

Vanligvis er barn alt for lojale mot foreldrene, også når de ikke burde være det. Vil barnet bo hos din søster isteden, og ikke har hatt noe ønske om å se deg på en måned, så kan jeg ikke forstå annet enn at det nesten må være en sterk grunn til det.

 

Anonymous poster hash: f1f92...d28

[Anonym bruker]

Ja, det gjøres en ordentlig undersøkelse. Ja, det er en kjent sak at noen ungdommer er overdramatiske. Ja, det hender barnet bør bo et annet sted.

 

...jeg er tilbøyelig til å være enig med hun som sier du demonstrerer tegn på lite selvinnsikt, men det er umulig å konkludere noe om det uten å kjenne saken bedre. Uansett: Barnevernet kan anbefale at barnet blir hos tante inntil videre, men ikke bestemme det uten å fatte vedtak som du kan påklage. Et slikt vedtak vil automatisk utløse rett til fri advokat for deg.

 

mvh

barnevernkonsulent

Anonymous poster hash: daa5e...b87

[Anonym bruker]

Bare ut fra måten du svarer her i tråden får jeg intrykk av at det ikke går an å prate med deg.

Hvis datteren din er 15 begynner hun kanskje på vgs til høsten. Da kan hun hvis hun ønsker flytte på hybel for seg selv. Det at hele familien din er uenig med deg samt at bv mener hun har det best der hyn er burde få deg til å se på din egen adferd.

 

Hvis du lager en kamp ut av dette er sjansen for at du ikke bare tapper, men gjør at datteren din aldri gjenoppretter kontakten med deg stor. Her burde du trekke deg tilbake og heler satse på å gjøre hyggelig ting som å dra på kino og slint med henne.

 

Anonymous poster hash: bb456...3c6

[Iiiiik]

Det er klart det vil bli gjennomført en ordentlig undersøkelsessak, men det er et dårlig utgangspunkt for tvungen hjemflytting når hun ikke ønsker det, hun har et sted å bo hos mennesker som mener du ikke er god nok, og du mener du har gjort alt rett og at alt er noen andres feil. Det kan hende du har en helt forferdelig opprinnelsesfamilie, men det er sjelden bare én side som har feil i slike saker. Det høres i hvert fall ut som om det er gjensidighet i den manglende tilliten. Datteren din må leve med at besteforeldrene og tanten som hun tydeligvis liker godt mener at du prioriterer feil, og at du blir sint på dem for det. Så legger tenåringskrangler seg oppå dette, og situasjonen blir for krevende for en 15-åring. Det er forøvrig ikke skrevet i stein at det må være mye krangel i huset med tenåring, så jeg støtter dem som råder deg til å se på deg selv med litt mere kritiske øyne. 

 

Jenta di er 15 år, og det er relativt kort tid igjen til hun uansett skal ut fra ditt hjem. La oss si at du tvinger henne hjem nå, og får støtte på det fra barneverntjenesten. Hvordan tror du årene frem til hun flytter hjemmefra blir? Og ikke minst - hva tror du øker sannsynligheten for at hun søker hjem til deg etter at hun blir voksen. Jeg synes tenåringsforeldre bør tenke over hva som skal til for at barna skal ønske å komme hjem på søndagsmiddager, presentere kjærester, feire jul, påske og bursdager og bruke egne foreldre som barnevakt når de selv en gang blir foreldre. 

 

I stedet for å gå til kamp burde du gjenta og gjenta at du er glad i henne, at du ønsker at dere skal ha det hyggelig sammen og at du aller helst vil at hun skal bo sammen med deg. Tilby deg å ta imot hjelp i form av frivillig hjelpetiltak fra barneverntjenesten hvis de tilbyr det. 

[Anonym bruker]

Når vi er nærmeste nabo med vgs tviler jeg på at hu kommer til å ville flytte på hybel.... Dessuten har vi snakket om å flytte sammen til en by noen timer unna slik at hun kan begynne på ntg, det har aldri vært snakk om at hun skal på hybel alene. Vi hadde ikke et eneste problem for et år eller to siden.

 

Og at jeg skal se på det som en ferie?!?!?! For det ville liksom du som sa det ha gjort? Alle vil selvsagt ha barna sine hjemme hos seg selv der de hører hjemme. Jeg har ikke bedrevet omsorgssvikt, og da er det ingen grunn til at hun ikke skal bo hos meg. Synes også det er ufattelig dårlig gjort av søsteren min å blande seg i dette og gjøre det verre. 

Anonymous poster hash: fc731...85d

[Gjest Antarctica]

 

Når vi er nærmeste nabo med vgs tviler jeg på at hu kommer til å ville flytte på hybel.... Dessuten har vi snakket om å flytte sammen til en by noen timer unna slik at hun kan begynne på ntg, det har aldri vært snakk om at hun skal på hybel alene. Vi hadde ikke et eneste problem for et år eller to siden.

 

Og at jeg skal se på det som en ferie?!?!?! For det ville liksom du som sa det ha gjort? Alle vil selvsagt ha barna sine hjemme hos seg selv der de hører hjemme. Jeg har ikke bedrevet omsorgssvikt, og da er det ingen grunn til at hun ikke skal bo hos meg. Synes også det er ufattelig dårlig gjort av søsteren min å blande seg i dette og gjøre det verre.

 

Anonymous poster hash: fc731...85d

Du har visst fokus mest på deg selv her. Og ditt snakk om flytting hit og dit - hvorfor tror du barna dine ser noe positivt i det?