Hjelp meg litt, damer....

[Anonym bruker]

Min kone og jeg fikk nylig en datter og hun har kolikk. Fra før har vi en sønn, de kom svært tett. Som dere skjønner er det mye jobb!

Til vanlig er min kone sindigheten selv og fantastisk med barn. I det siste har jeg dessverre opplevd at hun har kjeftet på babyen i frustrasjon etter noen timer med gråt, og kanskje vært litt hardhendt. Det gjør vondt og se at hun "mister besinnelsen" sånn, for det er jo ikke vår datters feil! Hvordan kan jeg snakke ned henne om dette? Er det vanlig? Vi prøver selvsagt å fordele og bytte på ansvaret for de to...

 

Hilsen fortvilet.

 

Anonymous poster hash: 44350...010

[Anonym bruker]

Kanskje du kan bli med en tur til helsesøster for å lufte dine bekymringer? Evt høre om hs har noen råd?

Kanskje det er mulig å søke noe avlastning fra kommune/helsestasjonen?

 

Jeg vet ikke om det er vanlig, men skjønner man kan bli fortvilt i en slik situasjon. Din kone er nok veldig lei seg etterpå.

 

Anonymous poster hash: 5adde...d3d

[Anonym bruker]

Er det ikke mest effektivt å bare ta over i de situasjonene? Når hun forandrer seg så mye så er hun sannsynligvis veldig sliten...

Anonymous poster hash: 20523...cc0

[Anonym bruker]

Det er nok veldig vanlig. Hun er nok veldig sliten også. Går hun på minipillen kan jeg si at jeg ble hissig og fikk kort lunte av den. Bidra så mye du kan, og be om avlastning fra familie og venner. Dette er en unntakstilstand, og det blir bedre! La huset flyte en stund, lev på take away og bare konsentrer dere om barna.

 

Når det er sagt så kan det være tegn på en fødselsdepresjon, sådu bør nok følge litt med på sinnsstemningen hennes. Be evt helsesøster om råd.

 

Anonymous poster hash: 18ba6...13c

[Gjest Antarctica]

Sørg for at hun får sove uavbrutt så mye det går. Og ikke se nøye på "fordelingen" av timer osv, hvis du er flinkere til å roe barnet, må du ta mer enn din del.

Er det noe fødselsdepresjon i bildet?

[Anonym bruker]

Det gjorde jeg også når jeg var helt utslitt, hadde søvnmangel og sopp i sårene på brystvortene. Følte alt jeg gjorde var å prøve å få i babyen mat uten å gråte, og kjeftet flere ganger når tårene spratt pga smerter. Hvis det er situasjoner du kan ta over, så gjør det. Hun trenger sannsynligvis avlastning, regner med hun er våken flere ganger om natten og har ansvaret for babyen når du er på jobb. Jeg ville ikke snakket med helsestasjonen om at hun kjefter og er hardhendt, ser for meg at de noterer at mor er hardhendt og sint med barna, og at det vil følge dere. Lykke til videre, det går seg til etterhvert 😊

 

Anonymous poster hash: 4b57c...d55

[Anonym bruker]

Det gjorde jeg også når jeg var helt utslitt, hadde søvnmangel og sopp i sårene på brystvortene. Følte alt jeg gjorde var å prøve å få i babyen mat uten å gråte, og kjeftet flere ganger når tårene spratt pga smerter. Hvis det er situasjoner du kan ta over, så gjør det. Hun trenger sannsynligvis avlastning, regner med hun er våken flere ganger om natten og har ansvaret for babyen når du er på jobb. Jeg ville ikke snakket med helsestasjonen om at hun kjefter og er hardhendt, ser for meg at de noterer at mor er hardhendt og sint med barna, og at det vil følge dere. Lykke til videre, det går seg til etterhvert 😊

 

Anonymous poster hash: 4b57c...d55

Og forresten - gå til manuellterapeut for å sjekke om kolikken skyldes låsninger. Hvis babyen har mye luft i magen kan minifom dråper fra apoteket hjelpe.

 

Anonymous poster hash: 4b57c...d55

[ulenissen]

Min kone og jeg fikk nylig en datter og hun har kolikk. Fra før har vi en sønn, de kom svært tett. Som dere skjønner er det mye jobb!

Til vanlig er min kone sindigheten selv og fantastisk med barn. I det siste har jeg dessverre opplevd at hun har kjeftet på babyen i frustrasjon etter noen timer med gråt, og kanskje vært litt hardhendt. Det gjør vondt og se at hun "mister besinnelsen" sånn, for det er jo ikke vår datters feil! Hvordan kan jeg snakke ned henne om dette? Er det vanlig? Vi prøver selvsagt å fordele og bytte på ansvaret for de to...

 

Hilsen fortvilet.

 

Anonymous poster hash: 44350...010

Går eldste i barnehagen? Vist ikke børr dere søke plass umiddelbart, og i mellomtiden bør dere tenke på om dere har noen i familien/vennekretsen som kan avlaste dere noen timer på dagtid mot betaling.

 

Ja, det er vanlig å reagere som fin kone gjør når manøver så sliten, men det betyr ikke at det er ok. Pass på så det ikke går over til en depresjon! Og husk at små babyer toler veldig lite. Mange barn blir alvorlig skadet hvert år av frustrerte foreldre som rister ungene sine!

 

Du må fortelje sin kone hvordan du opplever henne, uten å komme med anklager. Spør eller foreslå hva di kan gjøre for å hjelpe. Kan hun få dove en hel natt i strekk? Der du tar nattevåk og gir flaske? Kan du sende henne på spa med venninner en ettermiddag? La henne hvile, lese, gå på veninnebesøk en lørdag? Avlaste henne då mye som mulig i hverdagen!

[Anonym bruker]

Snakk med helsesøster og lege. Om din kone nå er så utslitt og ev. deprimert at hun begynner å være hardhendt mot barnet, da kan du ikke la henne være alene med barnet!

Da må hun få hjelp og det må vurderes om du kanskje skal ta permisjon mens hun er sykemeldt.

Og dere må få hjelp og avlastning så godt dere kan.

 

Som ulenissen skriver, små babyer tåler lite, så dette må du ta på alvor før det ev. skjer noe din kone ikke ønsker skal skje.

Det er ikke uten grunn at både manglende søvn og høy lyd inngår i torturmetoder, så man skal ta det på alvor når en mor begynner å bli hardhendt mot sitt barn!

 

Det hun går gjennom er normalt under slike situasjoner, man har ulike grenser for hvor mye man tåler. Hun er ingen dårlig mor av den grunn, men hun trenger hjelp umiddelbart.

 

Snakk med helsepersonell og din kone og finn løsninger så fort som mulig, ikke vent!

 

Og som en over skrev - om dere ikke har hatt babyen hos kiropraktor eller manuellterapeut, få babyen sjekket mtp. om låsninger kan være årsak til smertene.

Anonymous poster hash: abf17...8e3