Barnefordelingssaker og fedre...

[Anonym bruker]

Jeg kjenner faktisk at jeg blir litt provosert av slike debattinnlegg:

 

http://www.dagbladet.no/2016/02/22/kultur/debatt/meninger/kronikk/barnepsykiatri/43221648/

 

Jeg er høyt utdannet og har en kjærlig og god far til mine barn. Vi er likeverdige partnere, men likevel:

Jeg opplever det som at min ansvarsfølelse ovenfor dagliglivet og barna er større enn den er hos han. 

 

Det er jeg som jobber redusert for å få hverdagen til å gå sammen, det hadde han aldri gjort med glede slik jeg gjør. Det er jeg som tar meg av mest av husarbeidet (men på langt nær alt). Det er stort sett jeg som lager middag slik at vi kan spise sammen hver dag. Det er jeg som husker bursdager, husker å ta med votter i barnehagen, husker skiftetøy, husker basaren og har det meste av kontakten med barnehage og skole. Det er jeg som holder kontroll på klær og hvilke sko som er for små etc. Og for meg er det helt greit! 

 

Jeg opplever at hos de aller fleste er det mer eller mindre slik. Selvsagt finnes det unntak, men jeg vil likevel påstå at det ikke er blant flertallet av familier at mannen er den som har det meste av ansvaret for dagliglivet til barna. 

 

Har jeg da liksom tvunget meg frem på bekostning av min mann? Er jeg som kvinne manipulerende og syk fordi jeg ved en evt (hypotetisk) barnefordelingssak vil mene at jeg skal ha hovedansvaret for barna? Er alle kvinner slik fordi de er utspekulerte mannehatere? 

 

SELVSAGT finnes det syke kvinner og familiesituasjoner der kvinnen ikke er den riktige til å ha hovedansvaret for barna. SELVSAGT finnes det familiesituasjoner der barna faktisk har mest tilknytning til far fordi det akkurat i den familien ikke har fungert som hos flertallet. SELVSAGT skal da far ha hovedansvaret for barna! 

 

Men det er da for f*** ikke rart at flest mødre får hovedansvaret for barna når man skiller lag når man ser på hvordan flertallet av menn forholder seg til jobb, familie og barn. Vil de ha bedre odds i en barnefordelingssak? Ja så får de ta ansvar for sokker og tørre votteskift i barnehagen og nye sko og middag og legebesøk og bursdager og basarer i hverdagen også da. Og manneklubben Grei kan kanskje se litt lenger enn til nesetippen når de skal ansette noen i viktige stillinger så damer flest kan ta en del av ansvaret for de ufattelig viktig jobbene menn gjør som ofte ikke kan deles med familieliv.

 

Menn må rett og slett prioritere samvær med barna foran seg selv OGSÅ før en evt skilsmisse. Det er ikke verre enn det! Det er da ikke vits å kommesytende og påstå at kvinner gjør menn til offer i slike saker etterpå. 

 

 

Anonymous poster hash: b3be5...4c4

[Anonym bruker]

Mange menn prioriterer ikke barna og tar sin del av ansvaret, men når skillsmissen er et faktum DA skal de ha 50/50. DA skal de plutselig bidra og være superpappa. Jaja.......

 

Anonymous poster hash: f93a6...ae8

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med deg hi.

 

 

Anonymous poster hash: 6d9c2...fce