Hvordan få det bedre her i livet?

[Anonym bruker]

Saken er: Bor på min samboers hjemplass.. Og vi flyttet kun hit fordi at jeg var arbeidsløs og husløs kan man si, når jeg ble gravid med han. Vårt barn er nå 2 år. Vi flyttet tidlig sammen. Har et barn fra før med meg. Her har vi bodd siden 2013 og jeg MISTRIVES. Hater å bo her og har hele tiden tenkt det er midlertidig, for det var det vi var enige om når vi flyttet hit.. Men når man bor billig, har barnevakt lett tilgjengelig, og skole/bhg 500 meter unna hvor ungene trives - hva da? Kan ikke bare rive de ut av sitt miljø.. Nå jobber jeg fullt og er student og har fått tilbud om binding til kommunen. Min samboer mener ja. Dvs, 4 år i utdanning hvor vi må bo her fordi det er så billig, og 2 år til med binding i jobb. Spyr av tanken. Er så drittlei av denne plassen....Han spurte meg i bilen om jeg har sendt søknaden og jeg sa vel ja.. Men har ikke det og har ikke tenkt å bo her mer enn nødvendig. Han vet jeg hater å bo her, men overkjører meg fullstendig. Kjente tårene presset på, men vet ikke om det er fordi jeg jobber 100%, studerer 50 og har to unger og alt det der i TILLEGG? Sier jeg han imot, tar han det som personlig kritikk og blir fornærmet. Please ikke gi meg leksa om at vi ikke burde fått barn sammen... Han er en superpappa, men jeg fikser ikke bo i dette dritthølet flere år til. Er så iferd med å bli deprimert, og kjenner det bare mer og mer.

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

[Anonym bruker]

Hva vil han da?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

[Anonym bruker]

Hva vil han da?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

 

Han vil tydeligvis bo her i mange år, med mor og far rett i nabolag. Jeg setter pris på svigers, men vi er snart 30 altså.....

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

[Anonym bruker]

 

Hva vil han da?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

Han vil tydeligvis bo her i mange år, med mor og far rett i nabolag. Jeg setter pris på svigers, men vi er snart 30 altså.....

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

Og du vil flytte dit din familie bor,som er langt unna?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

[Anonym bruker]

Hadde det akkurat som deg for en del år tilbake. Jeg snakket som om vi skulle bo der for alltid( alle på arbeidsplassen min forventet det) men jeg ble bare deprimert av tanken på å bo der resten av livet. Mannen min forstod heldigvis hvor mye det betydde for meg å flytte og vi gjorde det før eldste begynte på skolen. Her i mitt nye hjem på nytt hjemsted følte jeg det var hjemme etter noen uker og jeg elsker å bo her 😊 Så hvis du mistrives så du blir ulykkelig synes jeg du bør ta en ordentlig prat med mannen. Han tjener vel heller ikke på å ha ei dame som er sur og gretten og mistrives med livet sitt!

 

Anonymous poster hash: d8bd6...0bf

[Anonym bruker]

 

 

Hva vil han da?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

Han vil tydeligvis bo her i mange år, med mor og far rett i nabolag. Jeg setter pris på svigers, men vi er snart 30 altså.....

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

Og du vil flytte dit din familie bor,som er langt unna?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

 

 

Nei, ikke nødvendigvis. Men bort herfra, for meg betyr ikke tilgjengelig barnepass HELE tiden så mye altså! Vil jeg ha barnevakt i ny og ne har vi råd og betale en. Mine foreldre bor også i en bygd, 5 timer unna og jeg ser ikke det er et bedre alternativ. 

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

[Anonym bruker]

Føler med deg, bodde et sted jeg ikke trivdes da jeg møtte mannen. Var lettere for meg da vi ikke hadde barn da, jeg sa bare at jeg klarte ikke å bo der mer og ville flytte tilbake til Oslo. Jeg gråt ofte og var deprimert der vi bodde. Han valgte å flytte med meg og nå har vi bodd her i 11 år, heldigvis trives han godt her. Boplass har mye å si, det er ikke noe godt å bo et sted man ikke trives. Var mye verre enn jeg faktisk kunne forestilt meg! Har du tenkt på hvor du vil bo for å få deg bedre? Dere er jo i hvert fall heldige der som bor billig og har barnevakt. Se for deg å bo et sted uten de godene, vil det være verdt det? I så fall ville jeg flyttet hvis du føler du kan ofre det for å få det bedre.

 

Anonymous poster hash: 4e8de...f5f

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva vil han da?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

Han vil tydeligvis bo her i mange år, med mor og far rett i nabolag. Jeg setter pris på svigers, men vi er snart 30 altså.....

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

Og du vil flytte dit din familie bor,som er langt unna?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

Nei, ikke nødvendigvis. Men bort herfra, for meg betyr ikke tilgjengelig barnepass HELE tiden så mye altså! Vil jeg ha barnevakt i ny og ne har vi råd og betale en. Mine foreldre bor også i en bygd, 5 timer unna og jeg ser ikke det er et bedre alternativ.

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

Hvor langt unna vil du bo da?

Jeg skjønner deg kjempe godt.

Jeg hater å bo her jeg bor nå så vet hvordan du har det. Jeg ønsker å bo meter sentralt og lengre unna lin familie...

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

[Anonym bruker]

Føler med deg, bodde et sted jeg ikke trivdes da jeg møtte mannen. Var lettere for meg da vi ikke hadde barn da, jeg sa bare at jeg klarte ikke å bo der mer og ville flytte tilbake til Oslo. Jeg gråt ofte og var deprimert der vi bodde. Han valgte å flytte med meg og nå har vi bodd her i 11 år, heldigvis trives han godt her. Boplass har mye å si, det er ikke noe godt å bo et sted man ikke trives. Var mye verre enn jeg faktisk kunne forestilt meg! Har du tenkt på hvor du vil bo for å få deg bedre? Dere er jo i hvert fall heldige der som bor billig og har barnevakt. Se for deg å bo et sted uten de godene, vil det være verdt det? I så fall ville jeg flyttet hvis du føler du kan ofre det for å få det bedre.

 

Anonymous poster hash: 4e8de...f5f

 

Jeg vet ikke Akkurat nå tar jeg bare hensyn til alle rundt meg, mine 2 unger som trives i skole og barnehage og min samboer som eeeeelsker å bo her siden han vokste opp her. Jeg tenker de er viktigere enn meg, men gråter inni meg over å tenke på hvor mye jeg vil bort herfra. Vi leier hus mens vi sparer til bolig, har katt, relativt ny bil, grei tilgang på barnepass.. Om vi får det andre steder er slettes ikke sikkert, derfor jeg tenker jeg må "bite det i meg". Men jeg har prøvd i 3 år å se fordeler for min egen del å bo her, og finner dem overhodet ikke. 

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

[Anonym bruker]

Jeg har vært i din situasjon.

Du MÅ finne ut hva du vil. Og fortelle mannen din om tankene dine. Mitt syn (og erfaring) er at om han elsker deg nok så vil han dra hvor som helst med deg.

 

Min historie; flyttet til mannens hjembygd, bodde der ulykkelig i 10 år. Mannen syntes jeg var urimelig og sutrete, og nektet å innse hvor fælt jeg hadde det. Fikk to barn, fortsatt like ille å bo på den plassen.

Jeg ønsket meg bare bort, var utro og ufyselig mot han. Vi skjønte at samlivsbrudd ikke var det beste for oss og barna, og han innså at livet vårt hadde vært deprimerende. Det vi gjorde var å begynne å lete etter drømmehuset, for å få en ny start. Og tror du ikke vi fant det - huset hadde alt vi ønsket oss, pluss at det fortsatt var nære nok til at barna kunne fortsette på samme skole! Hele prosessen var tøff, utroskap er jo aldri løsningen, og hadde ikke mannen min skjønt problemene vi hadde, ville vi ikke vært sammen i dag.

 

Jeg håper du får mannen din til å forstå at du har ETT liv, og i det livet skal du trives! Omgivelser og nærmiljø har utrolig mye å si for hvordan du lever livet ditt - så krev at dere finner en plass der dere begge trives! Kandkje det ikke trenger å værextimesvis fra familien hans heller..? Noen ganger kan et nytt nabolag gi deg et nytt liv... 😊

 

Anonymous poster hash: fccf3...f74

[Anonym bruker]

 

 

 

Hva vil han da?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

Han vil tydeligvis bo her i mange år, med mor og far rett i nabolag. Jeg setter pris på svigers, men vi er snart 30 altså.....

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

Og du vil flytte dit din familie bor,som er langt unna?

 

Anonymous poster hash: 059fb...3e2

Nei, ikke nødvendigvis. Men bort herfra, for meg betyr ikke tilgjengelig barnepass HELE tiden så mye altså! Vil jeg ha barnevakt i ny og ne har vi råd og betale en. Mine foreldre bor også i en bygd, 5 timer unna og jeg ser ikke det er et bedre alternativ.

 

Anonymous poster hash: e25e1...5c3

Du MÅ sette deg ned og si disse tingene høyt. Om du tenker deg om så har dere to sikkert samme mål? Han går ikke rundt og ønsker at du skal ha det dårlig og bli deprimert?

 

Anonymous poster hash: ef14b...488