Ber dere venner av barna erstatte det de ødelegger?

[Anonym bruker]

Sønnen fikk ødelagt en ting av en kompis. Han gjorde det ikke med vilje, mer tankeløshet. Men det kostet 500,- og det betyr at vi må kjøpe den på nytt til han. Det var en julegave så den var nesten helt ny.

 

Ville du snakket med foreldrene til kompisen?

 

Anonymous poster hash: c93ac...c2a

[Lektor Doppler med tillegg]

Uhell skjer. Nei jeg ville ikke tatt det opp om det bare skjedde. 

[Anonym bruker]

Bare hvis det ødelegges med vilje... Både unger og voksne må regne med at ting kan bli ødelagt ved bruk.

 

Anonymous poster hash: 8dc6d...9d5

[Plutselig_gravid]

Nei. Selvfølgelig ikke. Uhell skjer.

[Anonym bruker]

Dette var ikke vanlig bruk. Dette var å tråkke på noe som var lagt på en stol. Dette er 13 år gamle gutter så jeg trodde de skjønte litt mer.

 

Anonymous poster hash: c93ac...c2a

[Anonym bruker]

Dette var ikke vanlig bruk. Dette var å tråkke på noe som var lagt på en stol. Dette er 13 år gamle gutter så jeg trodde de skjønte litt mer.

 

Anonymous poster hash: c93ac...c2a

Du skrev først at det ikke var med vilje, så nei, ville fremdeles ikke krevd erstatning av 13-åringen.

 

Anonymous poster hash: 8dc6d...9d5

[Anonym bruker]

Nei det gjør jeg ikke, da ville ikke foreldrene til bestevennen til sønnen min hatt råd til å sende ham på besøk hit. Han ødelegger mye, ikke med vilje, men han er sterk som en okse og har ikke helt motorikken til å kontrollere det enda.

 

Men de er 5 år da, blir litt annerledes med en 13-åring. Vet ikke helt hva jeg hadde gjort da...

Anonymous poster hash: 2c6ce...717

[It's all about me]

Hvis en gått opp i skolealder ødelegger noe med vilje hadde jeg tatt det opp med foreldrene. Hvis slikt aldri blir tatt videre vil jo barne bare fortsette å slurve eller ødelegge.

Er det et uhell skriver jeg det bare opp i kjedelig-men-hendelig boka.

[Anonym bruker]

Mitt hus, mitt ansvar..

 

Anonymous poster hash: aac54...714

[Anonym bruker]

Nei. Uhell skjer. Ble allikevel litt irritert da en kompis av eldste løp avgårde med et glass vann (de hadde fått beskjed om å sitte ved bordet og drikke), snublet, og sendte hele glasset utover min splitter nye mac som stod på skrivebordet. Den kunne ikke fikses igjen. Moren var der, men sa ingenting. Han var da åtte år, og etter min mening for stor til å drive på slik. Ble uten bærbar et års tid mens jeg sparte opp til ny.

 

Anonymous poster hash: 4dd23...567

[Anonym bruker]

Sønnen fikk ødelagt en ting av en kompis. Han gjorde det ikke med vilje, mer tankeløshet. Men det kostet 500,- og det betyr at vi må kjøpe den på nytt til han. Det var en julegave så den var nesten helt ny.

 

Ville du snakket med foreldrene til kompisen?

 

Anonymous poster hash: c93ac...c2a

Uhell hender, noen ganger blir ting ødelagt. Men MÅ han virkelig ha ny? Eller kan han ønske seg ny?

 

Anonymous poster hash: 7656b...96a

[Anonym bruker]

Nei, jeg hadde ikke krevd erstatning. Som allerede nevnt; mitt hjem, mitt ansvar.

 

Anonymous poster hash: f29af...4fb

[Anonym bruker]

Er det virkelig så lett å bare kjøpe nytt med en gang noe blir ødelagt? Hva med å lære verdien av ting?

 

Anonymous poster hash: 2a284...174

[Anonym bruker]

Hadde noen ødelagt noe med vilje hadde jeg tatt det opp. Hovedsaklig fordi jeg som mor hadde ønsket å få beskjed om mine barn ødela noe med vilje da det ikke er akseptabel oppførsel. Jeg fortelle også barna mine at ting de er glade i må de legge på trygge plasser. Det å legge fra seg noe på en stol eller på gulvet er ikke trygt og da blir det lett ødelagt. Kjenner flere som har fått ødelagt ting (av voksne) ved at de har lagt ting i stoler og andre slitne, voksne har dumpet nedi uten å se seg godt nok for. Mener den som legger tingen på stolen har vel så stort ansvar som den som setter seg på den (eller trakker på den uten å se den). 

Anonymous poster hash: 721eb...ef7

[Anonym bruker]

I utgangspunktet tenker jeg det er greit at unger blir ansvarliggjort for det de evt. ødelegger. For meg spiller det egentlig liten rolle om han ødela tingen ved vilje eller et uhell. Selv om man ødelegger noe ved et uhell, så er man fortsatt ansvarlig.

 

Hadde det vært et lite barn ville jeg ikke gjort noe, men en 13-åring har et helt annet ansvar. Avhengig av hva slags ting som er ødelagt og hvilken verdi det har, så mener jeg en 13-åring i det minste bør tilby seg å erstatte det han har ødelagt. Hadde det vært min 13-åring som hadde ødelagt noe, så ville jeg gjerne vite om det slik at vi kunne diskutert hvordan vi skulle løse en slik sak.

 

Det finnes mange eksempler på at barn tar uheldige beslutninger som fører til ødeleggelser. Eller de er ufforsiktige og kumsete. Det kan f.eks være snakk om fotballer som ødelegger vinduer eller biler, de sykler inn i hverandre, de er kan ødelegge hverandres klær under lek, de velter ting, ser ikke hvor de setter føttene osv.

 

En 13-åring bør i allefall i noe grad kunne stilles til ansvar. På samme måte som jeg som voksen også er ansvarlig for ting jeg ødelegger selv om det blir ødelagt ved uhell. Rygger jeg på naboens postkasse, så bil jeg selvfølgelig tilby meg erstatte denne, lønner jeg en mobil og den faller i gulvet ved et uhell, så er det mitt ansvar selv om jeg ikke kastet den med vilje. Osv.....

 

Anonymous poster hash: 51440...550

[Anonym bruker]

I utgangspunktet tenker jeg det er greit at unger blir ansvarliggjort for det de evt. ødelegger. For meg spiller det egentlig liten rolle om han ødela tingen ved vilje eller et uhell. Selv om man ødelegger noe ved et uhell, så er man fortsatt ansvarlig.

 

Hadde det vært et lite barn ville jeg ikke gjort noe, men en 13-åring har et helt annet ansvar. Avhengig av hva slags ting som er ødelagt og hvilken verdi det har, så mener jeg en 13-åring i det minste bør tilby seg å erstatte det han har ødelagt. Hadde det vært min 13-åring som hadde ødelagt noe, så ville jeg gjerne vite om det slik at vi kunne diskutert hvordan vi skulle løse en slik sak.

 

Det finnes mange eksempler på at barn tar uheldige beslutninger som fører til ødeleggelser. Eller de er ufforsiktige og kumsete. Det kan f.eks være snakk om fotballer som ødelegger vinduer eller biler, de sykler inn i hverandre, de er kan ødelegge hverandres klær under lek, de velter ting, ser ikke hvor de setter føttene osv.

 

En 13-åring bør i allefall i noe grad kunne stilles til ansvar. På samme måte som jeg som voksen også er ansvarlig for ting jeg ødelegger selv om det blir ødelagt ved uhell. Rygger jeg på naboens postkasse, så bil jeg selvfølgelig tilby meg erstatte denne, lønner jeg en mobil og den faller i gulvet ved et uhell, så er det mitt ansvar selv om jeg ikke kastet den med vilje. Osv.....

 

Anonymous poster hash: 51440...550

Jeg er helt uenig. Jeg mener det er av stor betydning om det ble gjort med vilje eller om det var et uhell. Jeg mener det ikke går an å sammenligne en trettenåring med en voksen. Hadde aldri forventet at et barn skulle tilby seg å betale for noe som ikke var gjort med vilje. Et unnskyld hadde vært mer enn nok.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: a0ba3...fea

[Anonym bruker]

Dette var ikke vanlig bruk. Dette var å tråkke på noe som var lagt på en stol. Dette er 13 år gamle gutter så jeg trodde de skjønte litt mer.

 

Anonymous poster hash: c93ac...c2a

 

Det var kanskje ikke direkte med vilje, men det var jo likevel en handling som lett kan tolkes som "med vilje". Kanskje foreldrene rett og slett synes at tankeløsheten var så total at det kunne likestilles med "med vilje". Jeg hadde derimot aldri fått meg til å be andre foreldre erstatte noe barn evnt hadde ødelagt her. 

 

Anonymous poster hash: 71ee5...e65

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke be om erstatning.

Men om jeg visste om at barnet mitt hadde ødelagt noe slikt hadde jeg nok tatt kontakt med det andre barnets foreldre og tilbudt å erstatte - og så latt barnet mitt være med å betale en del av prisen. Men det ville være en sak mellom meg og mitt barn.

Anonymous poster hash: ad77d...e98