kan jeg kreve å bli satt i gang?

[Anonym bruker]

Hei! Jeg hører egentlig til i 2 trimester enda, men lurer på en ting som jeg håper noen med mer erfaring kan svare på. Er førstegangsgravid og sliter med at jeg gruer meg til fødsel. Tenker mye på det, og kjenner at jeg klarer ikke helt å slippe gleden til pga dette. Det er ikke smertene jeg gruer meg til, de skal jeg tåle. Men jeg er så redd for å "bli ødelagt der nede" om dere skjønner. Er så redd for å revne og må sy, eller bli plaget med hemoroider og alt mulig slikt. Jeg skjønner at "hønemor" trenger tid etter fødselen på å komme seg til normalen, men heg snakker om plager utover dette Har hørt så utrolig mange historier om damer som har måttet klippe eller som har revnet, og vært plaget med sting i laaang tid, kanskje flere år. Søsteren min fødte for snart 3 år siden og hun er enda plaget i område der hennes sting var. Er det noen som har noen tips til hvordan jeg kan berolige meg selv? Hvordan opplevde du tiden etter fødsel? Har du evt. tips til hvordan jeg kan forberede "området" før fødsel? (Har hørt om oljer o.l for ikke å revne, men har ikke lest så mye om det enda)

 

Men så over til hovedspørsmålet. Jeg er fryktelig redd for å gå på overtid. Og når jeg sier fryktelig redd mener jeg at jeg tenker på det stort sett hver eneste dag. Gidder ikke utdype meg noe særlig om det siden mange av dere snart skal føde, men grunnen til at jeg er redd er fordi jeg vet at det kan være farlig for barnet om man går for lenge på overtid. Er det mulig at jeg kan søke evt kreve å bli satt i gang på terminen?

 

Skal snakke med jordmor om dette på neste time, men det er så lenge til. Derfor spør jeg dere først 😊

 

Anonymous poster hash: ec00f...bb2

[Anonym bruker]

1. Det er ganske vanlig å revne eller bli klippet, og de aller fleste får ingen plager i etterkant. I så fall er det mulig å operere på nytt, men da må man jo gå til legen.

2. Det samme gjelder hemoroider. Veldig vanlig og lett og behandle. I verste fall kan det opereres. Ikke noe å bekymre seg over!

3. At det er farlig å gå på overtid er en mer reell bekymring. Men det er ikke farlig å gå et par dager over! De har jo satt en grense for hva som er forsvarlig, den varierer litt fra sykehus til sykehus. Snakk med jordmor om akkurat dette. Jeg tror ikke du kommer noen vei med et krav om å bli satt i gang på dette grunnlaget. Men du kan kanskje få ekstra kontroller/ul hvis du går over.

 

Anonymous poster hash: d1619...de5

[Anonym bruker]

Og det er forresten bevist at å smøre underlivet med oljer ikke hjelper mot å revne.

 

Anonymous poster hash: d1619...de5

[Anonym bruker]

Jeg var som deg og hadde mange av de samme bekymringene. Jeg var kjempe redd for å gå over tiden, spesielt fordi det var en ukes forskjell på min mens termin og ul termin. Min største skrekk var å bli klippet/revne og sugekopp. Vel jeg måtte møte mine skrekker. Det ble 9 dager på overtid (følte ikke bekymringen min pga overtid ble hørt på overtidskontroll). Etter mange mange timer i fødsel ble det til slutt sugekopp og klipping. Da ville jeg bare få barnet ut. Selve klippingen kjente jeg ingenting av. Barnet var utslitt etter fødsel, lav fødselsvekt i forhold til overtid og pustet ikke. Det gikk heldigvis bra.

 

Under mitt andre svangerskap fikk jeg tettere oppfølging med ultralyder for å se at babyen hadde det bra og ikke stoppet å vokse. Denne gangen ble min bekymringer hørt, med tanke på sist fødsel. Jeg fikk derfor velge om jeg ville settes i gang på termin eller få enda tettere oppfølging. Jeg valgte å bli satt i gang. Og jeg ble informert om risikoene ved å bli satt i gang, så de setter ikke i gang fødsler uten at det er gode grunner til det.

 

Håper innlegget mitt ikke skremmer deg. Jeg anbefaler deg å snakke med legen/sykehuset om dine bekymringer. Det hjelper kanskje å få faglige svar på alt du lurer på. Jeg burde ha snakket med noen etter fødsel nr 1 for når fødsel nr 2 var i gang kom reddselen for fult og jeg fikk lettere panikk.

 

Anonymous poster hash: 6b1d7...751

[Pussy Galore]

Med min første så gikk jeg på overtid og jeg ble klippet og fikk rift, altså alt det du er bekymret for. Jeg fødte 8 dager på overtid og det var jeg forberedt på, siden moren min gikk over med alle sine. Det var slitsomt (på sommeren) men ikke noe problematisk utover det. For de aller fleste vil dette gå helt fint, det er de færreste som føder på termin.

 

Under fødselen så sa jordmor at hun ville legge et klipp, fordi hun fryktet at jeg ville revne. Jeg fikk lokalbedøvelse og så klippet hun under en pressri, mens jeg ikke fikk presse. Det var helt greit, jeg kjente ingenting. Likevel fikk jeg en stor rift da barnet kom ut. Den var av grad 3a, det vil si at den gikk fra skjedeåpningen og bak til endetarmsmuskelen. Riften var så vidt borti muskelen rundt endetarmsåpningen. Jeg ble sydd etterpå. Aner ikke hvor mange sting, men de holdt på i tre kvarter, kanskje? Det var ømt og sårt i tiden etter fødselen, i tillegg til alt det andre, men jeg har ikke hatt noen plager knyttet til dette i ettertid. Smertene gav seg etter 2-3 uker, stingene ramlet ut av seg selv. Jeg var på sjekk på sykehuset tre måneder etter fødselen og da fikk jeg fjernet en polypp på arrvevet. Ikke noe stress.

 

Så poenget mitt er: jeg opplevde alt det du er redd for og alt gikk helt fint. En hører og legger merke til skrekkhistoriene, men husk at det for de aller fleste så går dette veldig bra! Nå er jeg 37 uker på vei med nr 2 og jeg regner med overtid igjen. Og om det blir ny runde med klipp og rift, så får det komme. (Det er kort avstand mellom skjedeåpning og endetarmsåpningen hos meg, så det er en mulighet.) Om klipp, rift og sting skaper ubehag etter fødsel, så er det noe som kan rettes på i de aller fleste tilfeller.

 

Jeg tenker at vi i dag er så vant til å ha kontroll på alt, men det har vi faktisk ikke under en fødsel. Dette kan være en skremmenee tanke, det synes i alle fall jeg. Men etter å ha opplevd en fødsel, så er innser jeg at det er ting som en ikke kan kontrollere mentalt og at kroppen tar over og jobber som den skal. Fokuser på at kroppen din er skapt til dette, og at fødselen begynner når kroppen din er klar for det. Om du ikke får ro, så vil jeg anbefale deg å snakke med jordmor, lege eller noen andre som kan gi deg konkret og nøytral informasjon, ikke skremselshistorier. Lykke til!

[Anonym bruker]

tror ikke du får det så lenge alt er normalt. jeg har også hatt veldig fødselsangst. har 3 barn og gravid med 4..og jeg har aldri blitt klippet eller sydd mer enn 1-2 sting. det går nok bra skal du se: ))

Anonymous poster hash: 3785c...3b4

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle! Etter at jeg leste boka: Mamma for første gang av Gro Nylander ser jeg mere positivt på fødselen. Kjenner enda at jeg frykter å revne, men nå tenker jeg mere at dette skal jeg klare! Så om det er noen andre som sliter litt med tanker i forhold til fødsel anbefaler jeg denne boka! Skal kjøpe På vei så snart jeg er ferdig med denne..  

Anonymous poster hash: ec00f...bb2

[Anonym bruker]

Sniker meg inn her jeg også for å gi deg et svar.

Jeg var liveredd for fødselen (fant at jeg var gravid i 2 trimester) og endte opp med fødselssamtaler med en horribel jordmor. Byttet sykehus og fikk nye samtaler med mye bedre jordmødre. Her ble vi enige om hvilke smertelindringer og slikt som skulle være klart, og snakket litt mer rundt fødsel (skulle blant klargjøres for epidural i henhold til vår avtale). Jeg kom inn på sykehuset 10 dager på overtid i forhold til termin. Fødselen var da i gang av seg selv, og gikk kjappere enn forventet. De måtte klippe meg da ungen kom for raskt. Rakk ikke epidural, lokalbedøvelse før klipping eller noe som helst annet enn litt lystgass som ikke fungerte. Klipping gjør vitterlig ikke vondt så lenge de gjør det under en rie. Du får selvsagt lokalbedøvelse når du sys og det er det viktigste. Ja, du blir bittelitt øm i stingene, men det er ingenting opp mot belønningen.

 

Jeg forstår dine bekymringer når det gjelder overtid, men det er mulig å lage avtaler om å sette igang om du f.eks er en uke på overtid. Har en venninne som mistet sitt fullbårne barn 14 dager på overtid fordi de ikke tok henne på alvor (fikk ikke kontrollen før det var for sent). Det har vært en del skjerpelser og nye anbefalinger på hvor mange dager du nå har lov til å gå på overtid: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/overtidige-svangerskap

 

Det er bedre at ungen får den uken og fødselen kanskje starter av seg selv enn at du får medisiner og en stressende igangsetting for barnet. Snakk med jordmor på sykehuset og lag en plan.

Sting er det minste du behøver å bekymre deg for

Lykke til!

Anonymous poster hash: 17a5b...f3d