Jeg har løyet 😔

[Anonym bruker]

Jeg sliter psykisk og har gått i behandling på i lang tid. Ettersom jeg har angst for det meste, så har vi først startet med kun samtaler. I fjor på høsten så ble både jeg og behandleren enige om at jeg må starte med tabletter, antidepressiva.

Jeg har forsøkt å ta motet til meg å starte på dem, men hadde ikke klart.

Behandleren sa at om jeg ikke starter på dem så har vi ikke noe videre behandling, da samtaler kun ikke så ut til å hjelpe.

Jeg ble skremt å bestemte meg å lyve

Jeg lot ham tro at jeg tar dem, noe jeg ikke gjorde.

I januar i år så bestemte jeg meg for å forsøke å begynne å ta dem. Litt over tre uker har jeg tatt dem nå.

Innimellom føler jeg meg og andre ganger ikke. Jeg har så mange spm men jeg kan ikke snakke med behandleren min om det, da heg har løyet og er redd for hvilke konsekvenser det kan få om jeg sier sannhet nå.

Jeg har så lyst å si det til h*n fordi jeg ikke orker mer nå, men er som sagt redd.

Jeg VET veldig godt at jeg ikke burde har løyet men gjort er gjort nå

 

Hva ville dere gjort?

Please hjelp meg

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

[Anonym bruker]

Beklager evnt ordfeil.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

[Lille krøll]

Skriv et brev.

Din reaksjon på å måtte ta de er viktig info for han å vite og måten han sa det på var ikke riktig behandling for deg.

[Anonym bruker]

Om du skal få hjelp, så er vel det første du må gjøre, slutte å lyve.

Anonymous poster hash: 6e166...a33

[Anonym bruker]

Poenget med å gå til behandling er at du skal bli bedre. For å bli bedre trenger du å si dette. Du har rett og slett ingenting å tape.

Anonymous poster hash: 40c17...159

[Anonym bruker]

Så jeg burde skrive et brev, hvorfor jeg følte for å lyve?

Jeg har aldri løyet, dette er første gang.

Ettersom jeg hadde angst for tabletter og var redd for hva som skulle skje, var på en måte i en ond sirkel, derfor jeg valgte å lyve.

Forstår veldig godt nå at det var et veldig dårlig idé, men det får jeg ikke ugjort.

 

Jeg har alltid sagt sannhet til behandleren og jeg er så dårlig nå for tiden, og har mange spm ift tabletter jeg tar, at han er den eneste som kan gi meg svar.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

[Anonym bruker]

Så jeg burde skrive et brev, hvorfor jeg følte for å lyve?

Jeg har aldri løyet, dette er første gang.

Ettersom jeg hadde angst for tabletter og var redd for hva som skulle skje, var på en måte i en ond sirkel, derfor jeg valgte å lyve.

Forstår veldig godt nå at det var et veldig dårlig idé, men det får jeg ikke ugjort.

 

Jeg har alltid sagt sannhet til behandleren og jeg er så dårlig nå for tiden, og har mange spm ift tabletter jeg tar, at han er den eneste som kan gi meg svar.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

Hva har du å tape på å si sannheten? Jeg vil tro det vil gi deg og terapeuten en mulighet til å komme videre i terapien.

 

 

 

Anonymous poster hash: 76847...103

[Anonym bruker]

 

Så jeg burde skrive et brev, hvorfor jeg følte for å lyve?

Jeg har aldri løyet, dette er første gang.

Ettersom jeg hadde angst for tabletter og var redd for hva som skulle skje, var på en måte i en ond sirkel, derfor jeg valgte å lyve.

Forstår veldig godt nå at det var et veldig dårlig idé, men det får jeg ikke ugjort.

 

Jeg har alltid sagt sannhet til behandleren og jeg er så dårlig nå for tiden, og har mange spm ift tabletter jeg tar, at han er den eneste som kan gi meg svar.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

Hva har du å tape på å si sannheten? Jeg vil tro det vil gi deg og terapeuten en mulighet til å komme videre i terapien.

 

 

 

Anonymous poster hash: 76847...103

At han skal si at ettersom jeg har løyet at vi må avslutte behandlingen. Det er det jeg er mest redd for, skjønner du.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

[Anonym bruker]

Jeg synes det var et veldig fint tips å skrive brev. Da er det ofte mye lettere å ordlegge seg, så kan du forklare angsten mot å ta tabletter og at du endelig har overvunnet den, men trenger hjelp til å fortsette behandlingen. At du ikke mente å lyve, men måtte ty til det da du synes det er veldig vanskelig å ta tabletter samtidig som du gjerne ville fortsette behandlingen. Han bør jo ta det som et bra tegn at du endelig har begynt å ta tablettene, det er et veldig riktig steg mot å bli frisk, og viser at du har greid å ta kontroll over angsten din mot nettopp medisiner. Kjempebra! Ønsker deg lykke til

Anonymous poster hash: 5b4e7...a70

[Anonym bruker]

 

Jeg synes det var et veldig fint tips å skrive brev. Da er det ofte mye lettere å ordlegge seg, så kan du forklare angsten mot å ta tabletter og at du endelig har overvunnet den, men trenger hjelp til å fortsette behandlingen. At du ikke mente å lyve, men måtte ty til det da du synes det er veldig vanskelig å ta tabletter samtidig som du gjerne ville fortsette behandlingen. Han bør jo ta det som et bra tegn at du endelig har begynt å ta tablettene, det er et veldig riktig steg mot å bli frisk, og viser at du har greid å ta kontroll over angsten din mot nettopp medisiner. Kjempebra! Ønsker deg lykke til

 

Anonymous poster hash: 5b4e7...a70

Tusen takk for et ærlig svar.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

[Anonym bruker]

Du er ikke den første pasienten som lyver til behandleren sin!

 

Bare fortell det til han. Han blir garantert ikke sint. Og bryter ikke behandlingen. Mest sannsynlig vil det forklare hvorfor du har hatt så dårlig progresjon for han.

 

Neste gang lærer han å be om serumspeil for å Være sikker på inntak og opptak

 

Anonymous poster hash: 26345...e5f

[Anonym bruker]

Enten om du skriver brev eller sier det til behandleren selv (det som føles best for deg) så tenker jeg han vil se det som info han kan bruke videre i behandlingen. Synes det var merkelig av behandleren å si at du ikke fikk fortsette om du ikke tok tabletter, er du sikker på at du fortod det riktig? Han vil i hvertfall la deg få fortsette selv om du har løyet. Du har jo ikke gjort noe som er så galt. Du var redd for å ta tablettene, og redd for å ikke få fortsette hos han. Det viser jo at du har et behov for å gå der og dermed vil det at du forteller dette bare kunne styrke behandlingen for deg. Lykke til, dette går veldig fint

Anonymous poster hash: 84b06...31c

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg for å skrive brev, føler at det blir lettere.

Men bør jeg skrive og ta det med til neste samtale eller levere det i luken, på behandlingssenteret?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

[MMP]

Du er syk, og du trenger hjelp <3  

Om du ikke har tatt tabelettene, så er ikke det noe terapeuten tar personlig Javel så har du ikke tatt dem, dere kommer ikke til å fokusere på fortid - med fremtid. 

Si det som det er, og si du nå er motivert for å ta de. 

 

Bare vær ærlig, det går fint - om terapeut skulle bli sur for dette, så har du er dårlig terapeut! 

Lykke til  

[Anonym bruker]

 

Enten om du skriver brev eller sier det til behandleren selv (det som føles best for deg) så tenker jeg han vil se det som info han kan bruke videre i behandlingen. Synes det var merkelig av behandleren å si at du ikke fikk fortsette om du ikke tok tabletter, er du sikker på at du fortod det riktig? Han vil i hvertfall la deg få fortsette selv om du har løyet. Du har jo ikke gjort noe som er så galt. Du var redd for å ta tablettene, og redd for å ikke få fortsette hos han. Det viser jo at du har et behov for å gå der og dermed vil det at du forteller dette bare kunne styrke behandlingen for deg. Lykke til, dette går veldig fint

 

Anonymous poster hash: 84b06...31c

Jeg har gått til han i 2 år, snart tre år i kun samtaleterapi. Han har sagt at med kun samtaler vil det ta mange år for meg å bli bra, men med samtale og tabletter vil det gå fortere.

Dermed om jeg ikke begynner på dem så så han ikke noe annen utvei og jeg forstod det slik at da blir behandlingen stanset.

Derfor valgte jeg å lyve for å kunne få fortsette. Etterhvert innså jeg at samtaler ikke hjelper lenger og tvang meg selv til å begynne på tabletter.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

[Anonym bruker]

 

 

Så jeg burde skrive et brev, hvorfor jeg følte for å lyve?

Jeg har aldri løyet, dette er første gang.

Ettersom jeg hadde angst for tabletter og var redd for hva som skulle skje, var på en måte i en ond sirkel, derfor jeg valgte å lyve.

Forstår veldig godt nå at det var et veldig dårlig idé, men det får jeg ikke ugjort.

 

Jeg har alltid sagt sannhet til behandleren og jeg er så dårlig nå for tiden, og har mange spm ift tabletter jeg tar, at han er den eneste som kan gi meg svar.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

Hva har du å tape på å si sannheten? Jeg vil tro det vil gi deg og terapeuten en mulighet til å komme videre i terapien.

 

 

 

Anonymous poster hash: 76847...103

At han skal si at ettersom jeg har løyet at vi må avslutte behandlingen. Det er det jeg er mest redd for, skjønner du.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

Joda, men nå har du jo begynt på dem. Så han kan vel ikke "si deg opp" for å ha begynt på dem! Jeg tror han vil forstå at dette har vært vanskelig for deg og blir glad for at du er ærlig til slutt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 76847...103

[Anonym bruker]

 

 

 

Så jeg burde skrive et brev, hvorfor jeg følte for å lyve?

Jeg har aldri løyet, dette er første gang.

Ettersom jeg hadde angst for tabletter og var redd for hva som skulle skje, var på en måte i en ond sirkel, derfor jeg valgte å lyve.

Forstår veldig godt nå at det var et veldig dårlig idé, men det får jeg ikke ugjort.

 

Jeg har alltid sagt sannhet til behandleren og jeg er så dårlig nå for tiden, og har mange spm ift tabletter jeg tar, at han er den eneste som kan gi meg svar.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

Hva har du å tape på å si sannheten? Jeg vil tro det vil gi deg og terapeuten en mulighet til å komme videre i terapien.

 

 

 

Anonymous poster hash: 76847...103

At han skal si at ettersom jeg har løyet at vi må avslutte behandlingen. Det er det jeg er mest redd for, skjønner du.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb

Joda, men nå har du jo begynt på dem. Så han kan vel ikke "si deg opp" for å ha begynt på dem! Jeg tror han vil forstå at dette har vært vanskelig for deg og blir glad for at du er ærlig til slutt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 76847...103

 

Du har sikkert rett i det du sier.

Sannhet er bedre enn alt annet.

Det vanskeligste er at jeg går på medisinen nå å har mange spm men ingen å kunne stille dem til. Og han kan gi meg best svar.

Derfor jeg tenker at å si sannhet vil hjelpe meg.kanskje føler jeg meg jævlig pga at jeg har løyet nok, vet ikke.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: ccc92...1fb