Er det noen her som ikke er god til noen ting?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det slik hele livet. Uansett hva jeg gjør og hvor mange ressurser jeg bruker på det jeg gjør, blir det aldri 100 % bra. Alltid småfeil, på jobb (heldigvis noe som går an å rette og som ikke påvirker mitt arbeidsforhold i nevneverdig grad), på hjemmebane - vasking, matlaging. Bilkjøring. Det å kunne pynte seg. Eller andre ting. Jeg er rett og slett ikke god på noe, og det er fryktelig frustrerende. Må også jobbe mye mer med "vanlige" ting enn andre mennesker og bruke mer tid på det. Føler meg som en taper og hver gang nederlaget kommer så drar det meg lenger og lenger ned. Flere i samme situasjon?

Anonymous poster hash: d1356...859

[Anonym bruker]

Glemte å tilføye at jeg på grunn av kronisk sykdom med anfall har opplevd oksygenmangel til hjernen flere ganger, slik at jeg nå sliter med konsentrasjonen, er glemsk og "fjern" ganske ofte. Glemmer avtaler, enkelte ganger glemmer ting barna skal ha med på skole eller barnehage, eller andre viktige ting. Har vært så langt nede på grunn av at jeg aldri gjør noe bra, at jeg tenkte at verden hadde vært en bedre plass uten meg. Men ser jo at barna forguder meg  av en eller annen merkelig grunn, og siden jeg har eneansvaret for de eldste må jeg bare gjøre det beste ut av situasjonen. Ikke har jeg noen å snakke med heller (får det heller ikke til sosialt slik at jeg verken har venner eller noe særlig gode bekjente), og har ventet på psykolog i over 2 år.

 

HI

Anonymous poster hash: d1356...859

[Anonym bruker]

Når eg tenker meg om så er eg vel ikke veldig god i noe eg heller. Men har ikke så høye ambisjoner heller, så det har aldri plaget meg. Gjennomsnittlig er vel godt nok?

 

Anonymous poster hash: e74ce...d22

[Anonym bruker]

Når eg tenker meg om så er eg vel ikke veldig god i noe eg heller. Men har ikke så høye ambisjoner heller, så det har aldri plaget meg. Gjennomsnittlig er vel godt nok?

 

Anonymous poster hash: e74ce...d22

 

 

Jeg er ikke en gang gjennomsnittlig. Problemet er at jeg aldri får noe til 100 %. Skal vi på tur, er det ALLTID noe jeg har glemt. Hvis jeg baker kake, som smaker vanligvis veldig godt, er det alltid noe som gjør at kaken blir stygg. Forsøk på strikking gjennom mange år har endt i fiasko. På jobben er det enten små skrivefeil, noe jeg har oversett, glemt osv. Uansett hvor nøye jeg er. Matlaging - alltid noe som går på skeis, selv om det går an å spise maten. Uansett hvor mye jeg vasker og rydder, får jeg det aldri helt rent eller pent. Hvis jeg skal ut og pynter meg, er det alltid detaljer som gjør at jeg ser jævlig ut på bilder. Og så videre. Har prøvd meg på forskjellige hobbyer, idretter, får ikke til noen ting.

 

Anonymous poster hash: d1356...859

[Gjest GulleGo´]

Jeg er heller ikke særlig god til noe. Skiller meg ikke ut i mengden noe sted. Det plaget meg før, jeg ønsket å ha en greie som var "min". Jeg fant det aldri, men idag trives jeg med å være helt gjennomsnittlig. 

 

Jeg er en veldig god mor da, men (takk og lov) er det mange av dem også! 

[Gjest GulleGo´]

 

Når eg tenker meg om så er eg vel ikke veldig god i noe eg heller. Men har ikke så høye ambisjoner heller, så det har aldri plaget meg. Gjennomsnittlig er vel godt nok?

 

Anonymous poster hash: e74ce...d22

 

 

Jeg er ikke en gang gjennomsnittlig. Problemet er at jeg aldri får noe til 100 %. Skal vi på tur, er det ALLTID noe jeg har glemt. Hvis jeg baker kake, som smaker vanligvis veldig godt, er det alltid noe som gjør at kaken blir stygg. Forsøk på strikking gjennom mange år har endt i fiasko. På jobben er det enten små skrivefeil, noe jeg har oversett, glemt osv. Uansett hvor nøye jeg er. Matlaging - alltid noe som går på skeis, selv om det går an å spise maten. Uansett hvor mye jeg vasker og rydder, får jeg det aldri helt rent eller pent. Hvis jeg skal ut og pynter meg, er det alltid detaljer som gjør at jeg ser jævlig ut på bilder. Og så videre. Har prøvd meg på forskjellige hobbyer, idretter, får ikke til noen ting.

 

Anonymous poster hash: d1356...859

 

 

Kjære deg, jeg tror du må senke kravene dine til deg selv. Jeg er sikker på at de du har rundt deg syns du er god nok, akkurat som du er. Selv om kaka blir fiasko, du har glemt barnas appelsin til turen eller huset ikke er plettfritt, så har du nok så mange gode kvaliteter som folk setter pris på. Ingen er perfekte.  Jeg syns det er langt viktigere å være hyggelig og imøtekommende, enn å kunne lage mat og vaske hus! 

[Anonym bruker]

 

 

Når eg tenker meg om så er eg vel ikke veldig god i noe eg heller. Men har ikke så høye ambisjoner heller, så det har aldri plaget meg. Gjennomsnittlig er vel godt nok?

 

Anonymous poster hash: e74ce...d22

 

 

Jeg er ikke en gang gjennomsnittlig. Problemet er at jeg aldri får noe til 100 %. Skal vi på tur, er det ALLTID noe jeg har glemt. Hvis jeg baker kake, som smaker vanligvis veldig godt, er det alltid noe som gjør at kaken blir stygg. Forsøk på strikking gjennom mange år har endt i fiasko. På jobben er det enten små skrivefeil, noe jeg har oversett, glemt osv. Uansett hvor nøye jeg er. Matlaging - alltid noe som går på skeis, selv om det går an å spise maten. Uansett hvor mye jeg vasker og rydder, får jeg det aldri helt rent eller pent. Hvis jeg skal ut og pynter meg, er det alltid detaljer som gjør at jeg ser jævlig ut på bilder. Og så videre. Har prøvd meg på forskjellige hobbyer, idretter, får ikke til noen ting.

 

Anonymous poster hash: d1356...859

 

 

Kjære deg, jeg tror du må senke kravene dine til deg selv. Jeg er sikker på at de du har rundt deg syns du er god nok, akkurat som du er. Selv om kaka blir fiasko, du har glemt barnas appelsin til turen eller huset ikke er plettfritt, så har du nok så mange gode kvaliteter som folk setter pris på. Ingen er perfekte.  Jeg syns det er langt viktigere å være hyggelig og imøtekommende, enn å kunne lage mat og vaske hus! 

 

 

 

Men det er jo der greia er. Jeg får aldri 100 % positive tilbakemeldinger fra noen. Altså, jeg kan få beskjed om at det er bra, men... Det er alltid et "men" der som gjør at ingen er noen gang helt fornøyd med det jeg gjør. Som sagt, jeg har ingen venner eller noen som ønsker å omgås meg, folk synes jeg er rar, sær og mislykka. De eneste som synes jeg er god nok, er barna mine.

 

Anonymous poster hash: d1356...859

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg i hele barndommen Alt jeg gjorde, gjorde jeg annerledes enn de andre. Det var alt fra hvordan jeg kledde meg, til hvordan vi løste oppgaver på skolen. Jeg følte meg som en "bakvendt" person.

Jeg var ekstremt kreativ, og hadde gode løsninger på mye, men praktisk var jeg langt fra. Jeg endte som regel opp med å kløne til det meste, siden jeg aldri klarte å løse oppgaver slik vi hadde fått beskjed om.

Nå (er jeg voksen)har jeg endelig forstått at jeg ikke er dum. Jeg brukte så mye tid på å være som de andre at jeg ikke fikk utvikle "meg".

Jeg løser enda ting på litt rare måter, ting kan ta mer tid, siden jeg fortsatt er klønete med praktiske gjøremål, som å lage middag, jeg kan lage et kaos uten like og resultatet kan bli lite godt

Vaske huset, jeg kan bruke tre dager, der jeg tror jeg driver med effektiv jobbing, men jeg gjør ikke det. Og huset ender etter tre dager opp som nesten mer kaotisk, men reint.

Jeg er rett og slett bare ikke lik de fleste og dette har jeg forsonet meg med.

For jeg, som jeg er sikker på at du er, er en snill person. Jeg prøver å gjøre livet godt for andre osv. og der er jeg sikker på at du er god! Så der ser du! Du er skikkelig god til noe

Du må bare plukke ut de små tingene du er god på, fokusere på de, og le litt av alt det andre.

Juhu... se på denne grusomme kaka, jeg klarte å kløne det til igjen, MEN den er god, så smaken fikk du 100% til!

Ikke se ned på deg selv. Selv om verden av og til ser himla "perfekt" ut, vet vi jo alle at den ikke er det

Du høres 100% bra nok ut

 

 

 

Anonymous poster hash: 88650...852

[Anonym bruker]

 

 

 

Når eg tenker meg om så er eg vel ikke veldig god i noe eg heller. Men har ikke så høye ambisjoner heller, så det har aldri plaget meg. Gjennomsnittlig er vel godt nok?

 

Anonymous poster hash: e74ce...d22

 

 

Jeg er ikke en gang gjennomsnittlig. Problemet er at jeg aldri får noe til 100 %. Skal vi på tur, er det ALLTID noe jeg har glemt. Hvis jeg baker kake, som smaker vanligvis veldig godt, er det alltid noe som gjør at kaken blir stygg. Forsøk på strikking gjennom mange år har endt i fiasko. På jobben er det enten små skrivefeil, noe jeg har oversett, glemt osv. Uansett hvor nøye jeg er. Matlaging - alltid noe som går på skeis, selv om det går an å spise maten. Uansett hvor mye jeg vasker og rydder, får jeg det aldri helt rent eller pent. Hvis jeg skal ut og pynter meg, er det alltid detaljer som gjør at jeg ser jævlig ut på bilder. Og så videre. Har prøvd meg på forskjellige hobbyer, idretter, får ikke til noen ting.

 

Anonymous poster hash: d1356...859

 

 

Kjære deg, jeg tror du må senke kravene dine til deg selv. Jeg er sikker på at de du har rundt deg syns du er god nok, akkurat som du er. Selv om kaka blir fiasko, du har glemt barnas appelsin til turen eller huset ikke er plettfritt, så har du nok så mange gode kvaliteter som folk setter pris på. Ingen er perfekte.  Jeg syns det er langt viktigere å være hyggelig og imøtekommende, enn å kunne lage mat og vaske hus! 

 

 

 

Men det er jo der greia er. Jeg får aldri 100 % positive tilbakemeldinger fra noen. Altså, jeg kan få beskjed om at det er bra, men... Det er alltid et "men" der som gjør at ingen er noen gang helt fornøyd med det jeg gjør. Som sagt, jeg har ingen venner eller noen som ønsker å omgås meg, folk synes jeg er rar, sær og mislykka. De eneste som synes jeg er god nok, er barna mine.

 

Anonymous poster hash: d1356...859

 

 

 

Jeg føler meg også veldig dum. Må ofte lese en setning flere ganger for å forstå, mistolker signaler fra andre mennesker, misforstår (det kan ha noe å gjøre med at jeg er utlending som flyttet til Norge i voksen alder, men likevel kjipt og surt å oppleve).

 

Anonymous poster hash: d1356...859

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg i hele barndommen Alt jeg gjorde, gjorde jeg annerledes enn de andre. Det var alt fra hvordan jeg kledde meg, til hvordan vi løste oppgaver på skolen. Jeg følte meg som en "bakvendt" person.

Jeg var ekstremt kreativ, og hadde gode løsninger på mye, men praktisk var jeg langt fra. Jeg endte som regel opp med å kløne til det meste, siden jeg aldri klarte å løse oppgaver slik vi hadde fått beskjed om.

Nå (er jeg voksen)har jeg endelig forstått at jeg ikke er dum. Jeg brukte så mye tid på å være som de andre at jeg ikke fikk utvikle "meg".

Jeg løser enda ting på litt rare måter, ting kan ta mer tid, siden jeg fortsatt er klønete med praktiske gjøremål, som å lage middag, jeg kan lage et kaos uten like og resultatet kan bli lite godt

Vaske huset, jeg kan bruke tre dager, der jeg tror jeg driver med effektiv jobbing, men jeg gjør ikke det. Og huset ender etter tre dager opp som nesten mer kaotisk, men reint.

Jeg er rett og slett bare ikke lik de fleste og dette har jeg forsonet meg med.

For jeg, som jeg er sikker på at du er, er en snill person. Jeg prøver å gjøre livet godt for andre osv. og der er jeg sikker på at du er god! Så der ser du! Du er skikkelig god til noe

Du må bare plukke ut de små tingene du er god på, fokusere på de, og le litt av alt det andre.

Juhu... se på denne grusomme kaka, jeg klarte å kløne det til igjen, MEN den er god, så smaken fikk du 100% til!

Ikke se ned på deg selv. Selv om verden av og til ser himla "perfekt" ut, vet vi jo alle at den ikke er det

Du høres 100% bra nok ut

 

 

 

Anonymous poster hash: 88650...852

 

 

Takker for en fin tilbakemelding

 

Anonymous poster hash: d1356...859

[Anonym bruker]

Det er nok selvfølelsen din du må jobbe med her. Det er de færreste som gjør ting perfekt hver gang. Forskjellen er at vi aksepterer det og tenker ikke mer over det.

 

Anonymous poster hash: 6445d...b6c