Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #1 Skrevet 15. februar 2016 Jeg er for tiden skikkelig frustrert over mannen. De siste 2,5 årene har forholdet vårt fått skikkelig knekk, etter hans utroskap, noe manglende vilje til å krype for meg i ettertid, total latskap på hjemmebane og null oppmerksomhet og sex. Jeg har verken lagt masse på meg etter fødslene, er sur hele dagen eller på annen måte gjør meg selv lite attraktiv. Jeg jobber og sliter, betaler regninger, følger opp barna på aktiviteter og med lekser, lager god mat og tar vare på meg selv. I tillegg er jeg kronisk syk, men aldri syter eller klager til min mann, eller lar være å gjøre noen oppgaver jeg har fordi jeg er syk. Nå har jeg fått nok, har plutselig fått selvtillit over natten og mener at jeg fortjener også oppmerksomhet, sex, kurtisering og å bli sett. Og plutselig har jeg begynt å synes at flere av mine kollegaer og foreldre/trenere på barnas aktivitet er blitt så sexy og attraktive, jeg kan dagdrømme og "vurdere" dem opp og ned i skjul. Jeg kommer aldri til å være utro, og det er ingen løsning å gå fra mannen nå. Men det er slitsomt å gå konstant med underskudd på sex og ha lyst på alt og alle som ser grei ut og som er kjent for å være ordentlige mannfolk (har aldri tent på "bad boys" som behandler samboere/ekser dårlig). Er det vanlig å føle det som jeg gjør? Og når vil det gi seg sånn eventuelt, for dere som har opplevd det samme? Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #2 Skrevet 15. februar 2016 dytt Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
the amazing spidermamma Skrevet 15. februar 2016 #3 Skrevet 15. februar 2016 Jeg synes det høres som om du har bearbeidet sorgen og bitterheten og alt det der som hører til forholdet til din mann og egentlig er ferdig med ham. Mannen din har nok tidligere tenkt at han ikke mister deg uansett hvordan han behandler deg, men NÅ burde han begynne å bli redd!
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #4 Skrevet 15. februar 2016 Jeg synes det høres som om du har bearbeidet sorgen og bitterheten og alt det der som hører til forholdet til din mann og egentlig er ferdig med ham. Mannen din har nok tidligere tenkt at han ikke mister deg uansett hvordan han behandler deg, men NÅ burde han begynne å bli redd! Bør jeg formidle det til ham? At jeg føler at jeg fortjener mye mer, og at jeg har begynt å legge merke til andre menn og føle meg attraktiv? Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #5 Skrevet 15. februar 2016 Velkommen tilbake til livet, det er nok bare et tidsspørsmål før du går ut av ditt døde ekteskap! Anonymous poster hash: 0c575...422
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #6 Skrevet 15. februar 2016 Hvorfor går du ikke fra han? Anonymous poster hash: 60712...394
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #7 Skrevet 15. februar 2016 Hvorfor går du ikke fra han? Anonymous poster hash: 60712...394 Fordi de minste barna er for små til at jeg kan ta vare på alle barna alene i tilfelle han ikke ønsker samvær (slik far nr 1 valgte, med den konsekvens at jeg har de tre eldste barnet 100 %), når jeg verken har familie eller noe særlig venner her jeg bor. Jeg må også kjøpe ham ut av huset, og per dags dato har jeg ikke råd. Må også psyke meg opp til å klare å være alene i 17-18 år til, i dag er jeg ikke klar til å gå uten omsorg, sex og kjærlighet så lenge. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #8 Skrevet 15. februar 2016 Velkommen tilbake til livet, det er nok bare et tidsspørsmål før du går ut av ditt døde ekteskap! Anonymous poster hash: 0c575...422 Takk for det. Jeg gleder meg til jeg blir sterk nok til å slå meg til ro med alenetilværelsen i veldig mange år, prøver å motivere meg selv til det. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #9 Skrevet 15. februar 2016 Var forresten fint å høre at det er normalt å føle slik, tenkte det måtte være noe rart med meg siden jeg gikk og siklet på flere menn når jeg har egen mann hjemme. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
lyccke Skrevet 15. februar 2016 #10 Skrevet 15. februar 2016 Høres ut som meg for noen år siden. Exen/ faren til dattera mi (som jeg også var forlovet med) var utro gang på gang, og gjorde ingenting for å gjøre forholdet bedre. Han satt bare foran spillkonsollen hele jævla dagen, og gjorde ikke noe husarbeid eller tok seg av dattera si. Alt stod på meg. Null sex på 1 år, fikk lyst på andre menn, fikk mer selvtillit. Jeg tok til slutt mot til meg og gikk ifra han. Da var dattera vår 2 år.Å gå ifra han var min desidert beste avgjørelse. Da hadde jeg aldri funnet den fantastiske mannen jeg er sammen med nå
Merdee Skrevet 15. februar 2016 #11 Skrevet 15. februar 2016 Jeg synes det høres som om du har bearbeidet sorgen og bitterheten og alt det der som hører til forholdet til din mann og egentlig er ferdig med ham. Mannen din har nok tidligere tenkt at han ikke mister deg uansett hvordan han behandler deg, men NÅ burde han begynne å bli redd! Spot on.
Gjest Antarctica Skrevet 15. februar 2016 #12 Skrevet 15. februar 2016 Hvorfor går du ikke fra han?Anonymous poster hash: 60712...394 Fordi de minste barna er for små til at jeg kan ta vare på alle barna alene i tilfelle han ikke ønsker samvær (slik far nr 1 valgte, med den konsekvens at jeg har de tre eldste barnet 100 %), når jeg verken har familie eller noe særlig venner her jeg bor. Jeg må også kjøpe ham ut av huset, og per dags dato har jeg ikke råd. Må også psyke meg opp til å klare å være alene i 17-18 år til, i dag er jeg ikke klar til å gå uten omsorg, sex og kjærlighet så lenge. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Hvorfor tror du du må gå uten sex, omsorg og kjærlighet når du blir SINGEL? Det er jo NÅ du går uten mye av det der...
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #13 Skrevet 15. februar 2016 Hvorfor går du ikke fra han?Anonymous poster hash: 60712...394 Fordi de minste barna er for små til at jeg kan ta vare på alle barna alene i tilfelle han ikke ønsker samvær (slik far nr 1 valgte, med den konsekvens at jeg har de tre eldste barnet 100 %), når jeg verken har familie eller noe særlig venner her jeg bor. Jeg må også kjøpe ham ut av huset, og per dags dato har jeg ikke råd. Må også psyke meg opp til å klare å være alene i 17-18 år til, i dag er jeg ikke klar til å gå uten omsorg, sex og kjærlighet så lenge. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Hvorfor tror du du må gå uten sex, omsorg og kjærlighet når du blir SINGEL? Det er jo NÅ du går uten mye av det der... Fordi jeg har de eldste 100 % og ikke orker å ha one night stands eller pulekompis, det er nedverdigende, har prøvd det før da jeg var singel sist. Å finne noen som vil ha ei med 5 barn der 3 stk bor hos mor 100 % er så å si umulig. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #14 Skrevet 15. februar 2016 Høres ut som meg for noen år siden. Exen/ faren til dattera mi (som jeg også var forlovet med) var utro gang på gang, og gjorde ingenting for å gjøre forholdet bedre. Han satt bare foran spillkonsollen hele jævla dagen, og gjorde ikke noe husarbeid eller tok seg av dattera si. Alt stod på meg. Null sex på 1 år, fikk lyst på andre menn, fikk mer selvtillit. Jeg tok til slutt mot til meg og gikk ifra han. Da var dattera vår 2 år. Å gå ifra han var min desidert beste avgjørelse. Da hadde jeg aldri funnet den fantastiske mannen jeg er sammen med nå Her er det også sitting ved spillkonsollen og null husarbeid. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
Gjest Antarctica Skrevet 15. februar 2016 #15 Skrevet 15. februar 2016 Hvorfor går du ikke fra han?Anonymous poster hash: 60712...394 Fordi de minste barna er for små til at jeg kan ta vare på alle barna alene i tilfelle han ikke ønsker samvær (slik far nr 1 valgte, med den konsekvens at jeg har de tre eldste barnet 100 %), når jeg verken har familie eller noe særlig venner her jeg bor. Jeg må også kjøpe ham ut av huset, og per dags dato har jeg ikke råd. Må også psyke meg opp til å klare å være alene i 17-18 år til, i dag er jeg ikke klar til å gå uten omsorg, sex og kjærlighet så lenge. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Hvorfor tror du du må gå uten sex, omsorg og kjærlighet når du blir SINGEL?Det er jo NÅ du går uten mye av det der... Fordi jeg har de eldste 100 % og ikke orker å ha one night stands eller pulekompis, det er nedverdigende, har prøvd det før da jeg var singel sist. Å finne noen som vil ha ei med 5 barn der 3 stk bor hos mor 100 % er så å si umulig. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Og de eldste skal være hjemme 24/7 de neste 17 år...? Er alle barna under to år, eller? Jeg har aldri hatt pulekompiser eller one night stands med unger i hus, men har da fått ny partner likevel. Selv om også min eldste har vært hos meg 100%.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #16 Skrevet 15. februar 2016 Hvorfor går du ikke fra han?Anonymous poster hash: 60712...394 Fordi de minste barna er for små til at jeg kan ta vare på alle barna alene i tilfelle han ikke ønsker samvær (slik far nr 1 valgte, med den konsekvens at jeg har de tre eldste barnet 100 %), når jeg verken har familie eller noe særlig venner her jeg bor. Jeg må også kjøpe ham ut av huset, og per dags dato har jeg ikke råd. Må også psyke meg opp til å klare å være alene i 17-18 år til, i dag er jeg ikke klar til å gå uten omsorg, sex og kjærlighet så lenge. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Hvorfor tror du du må gå uten sex, omsorg og kjærlighet når du blir SINGEL?Det er jo NÅ du går uten mye av det der... Fordi jeg har de eldste 100 % og ikke orker å ha one night stands eller pulekompis, det er nedverdigende, har prøvd det før da jeg var singel sist. Å finne noen som vil ha ei med 5 barn der 3 stk bor hos mor 100 % er så å si umulig. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Og de eldste skal være hjemme 24/7 de neste 17 år...? Er alle barna under to år, eller?Jeg har aldri hatt pulekompiser eller one night stands med unger i hus, men har da fått ny partner likevel. Selv om også min eldste har vært hos meg 100%. Tenkte mer på at menn er skeptisk til at dama har så vanvittig mange barn. Neida, de eldste er ofte ute av huset Anonymous poster hash: fd7f3...dd2
Gjest Antarctica Skrevet 15. februar 2016 #17 Skrevet 15. februar 2016 Hvorfor går du ikke fra han?Anonymous poster hash: 60712...394 Fordi de minste barna er for små til at jeg kan ta vare på alle barna alene i tilfelle han ikke ønsker samvær (slik far nr 1 valgte, med den konsekvens at jeg har de tre eldste barnet 100 %), når jeg verken har familie eller noe særlig venner her jeg bor. Jeg må også kjøpe ham ut av huset, og per dags dato har jeg ikke råd. Må også psyke meg opp til å klare å være alene i 17-18 år til, i dag er jeg ikke klar til å gå uten omsorg, sex og kjærlighet så lenge. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Hvorfor tror du du må gå uten sex, omsorg og kjærlighet når du blir SINGEL?Det er jo NÅ du går uten mye av det der... Fordi jeg har de eldste 100 % og ikke orker å ha one night stands eller pulekompis, det er nedverdigende, har prøvd det før da jeg var singel sist. Å finne noen som vil ha ei med 5 barn der 3 stk bor hos mor 100 % er så å si umulig. Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Og de eldste skal være hjemme 24/7 de neste 17 år...? Er alle barna under to år, eller?Jeg har aldri hatt pulekompiser eller one night stands med unger i hus, men har da fått ny partner likevel. Selv om også min eldste har vært hos meg 100%. Tenkte mer på at menn er skeptisk til at dama har så vanvittig mange barn. Neida, de eldste er ofte ute av huset Anonymous poster hash: fd7f3...dd2 Neida, tull og tøys. Det er de da ikke. Noen vil kanskje se på det som et stort ansvar å skulle gå inn og erstatte far, hvis far er helt ute av bildet. Men det livet du lever nå er uansett usunt for alle parter. Hvis mannen din ikke har noen som helst interesse av å endre på forholdet internt, foreslår jeg at du sier i fra at dere fra nå av lever i et platonisk ekteskap og at du tenker å skaffe deg en annen til å være kjæresten din.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå