Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #1 Skrevet 15. februar 2016 Lunta er kort. Jeg er sliten og lei av alt. Jeg er ingen god mamma og kone slik det er nå😔 Har jeg for høye forventinger til antidepressiva? Jeg håper at jeg ikke skal føle meg bekymret hele tiden. At jeg skal føle glede. Og at jeg ikke skal være så lettantennelig. Hvordan reagerte dere? Anonymous poster hash: 7bc94...935
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #2 Skrevet 15. februar 2016 Bekymringene ble færre og det ble lettere å føle glede. Mht kort lunte: gjør alt du kan for å få nok søvn! Anonymous poster hash: 0c074...c50
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #3 Skrevet 15. februar 2016 Takk for svar:) Søvn er et stort problem her. Ikke engang sovetabletter jeg har fått gjør sånn at jeg sover bra. Men det er sant som du sier. Søvn er viktig og jeg bør fokusere på at jeg får nok av det. Anonymous poster hash: 7bc94...935
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #4 Skrevet 15. februar 2016 Jeg bruker Sarotex, en eldre type antidepressiva, mot smerte, Men merker at nattesøvnen er blitt mye bedre, og det er ikke bare pga. smertelindring. Bivirkning, eller en del av virkningen, av Sarotexen, gjør at jeg sover mye bedre. Så viss dette er en vanlig bivirkning av antidepressiva så lover i alle fall det godt. Anonymous poster hash: fb8d0...aea
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #5 Skrevet 15. februar 2016 Ingen glede her, bare tom passivitet. Helt jævlig og langt fra forventninger om lykke av noen piller. Æsj. Og du skulle sett øynene mine, kullsorte digre pupiller. Så ut som jeg var på E og amfetamin. Anonymous poster hash: 51933...807
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå