samvær når far jobber offshore

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har en datter på rett over 13 måneder. Nå skal jeg og faren til barnet flytte fra hverandre. Han jobber offshore, 2 uker på 4 uker av. Han har foreslått samvær 50/50 de 4 ukene han har fri, mens jeg har foreslått 60/40 de 4 ukene han har fri. Dette fordi barnet kun er 1 år gammelt. Hva tenker dere vil være det beste for barnet?

 

Anonymous poster hash: 74b52...9f7

[Anonym bruker]

Galskap begge ordningene på et så lite barn, etter min mening!!

 

Barnet er så lite at far må ha mye mindre samvær! Mye mindre! Samværet kan gradvis økes etterhvert som barnet blir eldre.

 

For all del - ikke skriv under på noen avtaler om slikt samvær, snakk med fagfolk først om hva som er anbefalt for så små barn!

Anonymous poster hash: 40e1d...9be

[Anonym bruker]

Jeg ville hatt vanlig samvær inntil hun ble litt større, dvs 1 dag i uka i annenhver helg.

 

Kanskje diskutert ny avtale når hun var 3?

 

Men dere må jo finne ut hva som er best for deres barn. Dette er jo bare hva jeg tenker...

 

Anonymous poster hash: 9d0c1...3d1

[Roheryn]

Det de over sa. En ettåring er alt for liten for 50/50 eller 60/40, selv når far er tilstede hver uke. Snakk med fagfolk, ikke sikkert det er tilrådelig med hele helger eller i det hele tatt overnattinger når de er så små. Det hjelper ikke at han er verdens beste pappa - så små glemmer fort og trenger omsorgsperson/er som ikke er fraværende veldig lenge av gangen.

 

En uke her og en uke der gjør jo at ingen av dere utgjør en sånn trygghet, og i stedet for å få to hovedomsorgspersoner (slik intensjonen sikkert er) får han ingen fordi begge er fraværende (for ham) lange perioder av gangen.

[Roheryn]

*hun, sorry 😛

[Anonym bruker]

Signerer det resten skriver her. Barnet er altfor ung for en slik ordning og er ikke til barnets beste. Det far kan gjøre er å besøk hver uke han har fri evnt dra ut på korte dagsturer men frem til barnet er eldre så burde 50/50- 60/40 - ordninger være uaktuelt. 

Anonymous poster hash: 5001c...aac

[Anonym bruker]

har sagt til barnefar at jeg ikke vil signere på noe før vi har vært på mekling. men tror det blir krig om jeg ikke går med på minst 60/40....(altså 70/30 hvis man teller med at han er offshore)

 

Anonymous poster hash: 74b52...9f7

[Anonym bruker]

har sagt til barnefar at jeg ikke vil signere på noe før vi har vært på mekling. men tror det blir krig om jeg ikke går med på minst 60/40....(altså 70/30 hvis man teller med at han er offshore)

 

Anonymous poster hash: 74b52...9f7

Krig?

Vil han ikke ungens beste? da får du bare ta det videre.

Det er ikke hva han vil som er viktig, men barnets beste.

 

Anonymous poster hash: 7f20b...c4a

[Anonym bruker]

Det er noe jeg ikke skjønner helt mtp samvær og overnatting.

 

Det er stor enighet i de fleste tråder som omhandler overnattingsbesøk hos besteforeldre osv om at barn har godt av å lære seg å sove borte og at foreldre (mødre) som ikke er komfortable med det er hysteriske hønemødre.

 

Men med det samme det er snakk om en far som ønsker samvær med eget barn skal det ikke være snakk om overnatting før barnet er 2-3 år?

 

Hvor er logikken?

 

Når en far må være borte på jobb i to uker i strekk er det vel desto viktigere for tilknytningen at far og barn får tilbringe mye tid sammen når de kan?

 

At en ettåring overnatter hos faren sin annenhver helg, pluss at de er sammen 1-2 dager pr uke i tillegg må vel være helt Ok?

 

50-50 er vel ikk anbefalt for så små barn, så det bør han vel ta til etterretning når han selv har en jobb som gjør det vanskelig for han å ha hovedomsorgen.

 

Anonymous poster hash: ba4f9...412

[Anonym bruker]

Det er noe jeg ikke skjønner helt mtp samvær og overnatting.

 

Det er stor enighet i de fleste tråder som omhandler overnattingsbesøk hos besteforeldre osv om at barn har godt av å lære seg å sove borte og at foreldre (mødre) som ikke er komfortable med det er hysteriske hønemødre.

 

Men med det samme det er snakk om en far som ønsker samvær med eget barn skal det ikke være snakk om overnatting før barnet er 2-3 år?

 

Hvor er logikken?

 

Når en far må være borte på jobb i to uker i strekk er det vel desto viktigere for tilknytningen at far og barn får tilbringe mye tid sammen når de kan?

 

At en ettåring overnatter hos faren sin annenhver helg, pluss at de er sammen 1-2 dager pr uke i tillegg må vel være helt Ok?

 

50-50 er vel ikk anbefalt for så små barn, så det bør han vel ta til etterretning når han selv har en jobb som gjør det vanskelig for han å ha hovedomsorgen.

 

Anonymous poster hash: ba4f9...412

 

Ser man enkelt på dette så kunne du hatt rett. Men ser man hva slike små trenger av stabilitet og trygghet for å få sunn tilknytning til omsorgspersonene, så stemmer det ikke. De små blir små pakker som sendes frem og tilbake. De risikerer i verste fall å slite med tilknytningsproblemer resten av livet.

Men er begge foreldrene opptatt av barnets beste så finner de muligheter til å få til mest mulig samvær for far likevel. Når han har vært borte to uker så kan han ha samvær hos mor et par ganger første uken, så kan han kanskje hente barnet i barnehagen litt tidligere og levere til mor i god tid før leggetid, han kan spise frokost eller lunsj med dem lørdag/søndag og så ta barnet med seg noen timer, han kan være med på å legge barnet hos mor noen kvelder.

Da vil barnet få mye samvær, tilknytningen skjer på en sunn og trygg måte for barnet, og da kan det gradvis økes etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 40e1d...9be

[3 i april]

Det er viktig at barnet får se pappen sånn at hun ikke glemmer han siden hun er så liten og han er lenge borte om gangen. Men enig I at du Bør ha hovedomsorgen og at far hellet kan ha barnet sitt mer på dagtid når han har fri feks med på lekeland besøke farmor, på triletur, far kan passe barnet Om du skal på kino, ærender la barnet få kortere tid i barnehagen osv. Men dette kommer jo ann på hvilket forhold du og far har ? Er dere gode venner og enige om bruddet eller hater dere hverandre og bare krangler... bestill time på familievern kontoret og hør anbefalingene der. 😊

[Roheryn]

Det er noe jeg ikke skjønner helt mtp samvær og overnatting.

 

Det er stor enighet i de fleste tråder som omhandler overnattingsbesøk hos besteforeldre osv om at barn har godt av å lære seg å sove borte og at foreldre (mødre) som ikke er komfortable med det er hysteriske hønemødre.

 

Men med det samme det er snakk om en far som ønsker samvær med eget barn skal det ikke være snakk om overnatting før barnet er 2-3 år?

 

Hvor er logikken?

 

Når en far må være borte på jobb i to uker i strekk er det vel desto viktigere for tilknytningen at far og barn får tilbringe mye tid sammen når de kan?

 

At en ettåring overnatter hos faren sin annenhver helg, pluss at de er sammen 1-2 dager pr uke i tillegg må vel være helt Ok?

 

50-50 er vel ikk anbefalt for så små barn, så det bør han vel ta til etterretning når han selv har en jobb som gjør det vanskelig for han å ha hovedomsorgen.

 

Anonymous poster hash: ba4f9...412

Det er stor forskjell på en helg hist og her og annenhver helg. Men når det er sagt ville jeg aldri sendt en ettåring til besteforeldre for to netter heller. To netter er en evighet uten mamma/pappa, og en ettåring som synes det er greit vil jeg tro at har et problem med tilknytningen til hovedomsorgspersonene sine.