Morsdag. Alt er bare vondt.

[Anonym bruker]

Skulle vært mamma. Men det ble ikke slik. Mistet i uke 15. Ikke sikkert alle hormonene er ute av kroppen enda. For her sitter jeg, å googler alt som får meg til å grine. Hvordan kan man egentlig beskrive denne sorgen? Ingen som forstår føler jeg.

 

Denne syns jeg varmet... http://m.peppermo.blogg.no/1454900618_fra_et_abortert_foste.html

 

Andre som har linker til meg ?

 

Anonymous poster hash: eaf21...243

[Anonym bruker]

❤️

 

Anonymous poster hash: 8d89a...334

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at fosteret var dødt på fredag, uke 18 på onsdag, skrapes ut i morgen. Kjipt å ikke få møte den når den er ferdig baby, men å tillegge den de egenskapene, tankene og følelsene som beskrives i "diktet" blir litt.... ....som noe en 16-åring kunne skrevet i Starlet?!

Det var noe galt, og enda godt at det ikke gikk lenger! Trøsten er at du kan bli gravid, og for alt du vet rekker du å være mor på ordentlig til neste morsdag. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8d7e5...56d

[Anonym bruker]

Hvorfor grave seg ned?

 

Anonymous poster hash: 8c636...9f2

[VictoriaS]

Tenk på at du må komme deg videre etter dette, mest sannsynlig blir du nok raskt gravid igjen, og da må du være 100% klar for den nye lille. Tenk på at det lille du mistet nok ikke var ment for livet, men at fosteret ikke hadde villet at du skal bli nedbrutt og mindre glad i ditt liv og det fine som kommer  

 

Det er lov å sørge over en SA likt som om du hadde mistet noen i livet, gråt og få det ut, bearbeid følelsene. Med tiden vil du heles!

 

Sender gode tanker din vei, og en god trøsteklem    

[Anonym bruker]

Det er en sorg som mange ikke kan forstå. Jeg har to friske barn og hadde en abort etter det. Tok meg faktisk et par år før sorgen slapp taket. Mener ikke at den var altoppslukende altså, men det dukket opp innimellom. Sender deg en god klem og trøst deg med at det blir bedre med tiden, og plutselig en dag sitter du der med en liten en <3

Anonymous poster hash: aeaa1...611

[Anonym bruker]

Tenk på at du må komme deg videre etter dette, mest sannsynlig blir du nok raskt gravid igjen, og da må du være 100% klar for den nye lille. Tenk på at det lille du mistet nok ikke var ment for livet, men at fosteret ikke hadde villet at du skal bli nedbrutt og mindre glad i ditt liv og det fine som kommer

 

Det er lov å sørge over en SA likt som om du hadde mistet noen i livet, gråt og få det ut, bearbeid følelsene. Med tiden vil du heles!

 

Sender gode tanker din vei, og en god trøsteklem

Takk. Akkurat det at ingen forstår. Det er liksom ikke lov å sørge over et barn som aldri ble født

 

Anonymous poster hash: eaf21...243

[Anonym bruker]

Det kan være en sorg som er veldig vanskelig for mange å forstå fordi alle opplever det å miste helt forskjellig. Om du føler en sorg over det, så skal du gi deg selv lov til å sørge så lenge du trenger. Det viktigste er å la følelsene komme, men samtidig ikke henge seg helt opp i det. 

 

For meg hjalp det virkelig å være realitetsorientert. Når man mister, så er det en grunn til det. For andre er det å bruke god tid på å komme over tapet det riktige. Derfor er det også vanskelig å gi råd til deg, annet enn å la følelsene komme. 

 

En dag så blir du mamma! En dag skal du også feire morsdag! Kanskje allerede til neste år? 

 

Lykke til videre. 

 

Anonymous poster hash: 1233e...450

[Anonym bruker]

Er 6 mnd siden jeg mistet i uke 13

Er utrolig trist og vondt 💙❤❤

 

Anonymous poster hash: 74a15...cbc

[Anonym bruker]

Et barn som aldri ble født? Du mistet ikke akkurat i uke 39... Skal vi sørge over alle de våte flekkene på lakenet også.. Jaja, mye rart...

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

[Anonym bruker]

Et barn som aldri ble født? Du mistet ikke akkurat i uke 39... Skal vi sørge over alle de våte flekkene på lakenet også.. Jaja, mye rart...

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

Er du helt dum i hodet???

 

Anonymous poster hash: 74a15...cbc

[Anonym bruker]

 

Et barn som aldri ble født? Du mistet ikke akkurat i uke 39... Skal vi sørge over alle de våte flekkene på lakenet også.. Jaja, mye rart...

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

Er du helt dum i hodet???

 

Anonymous poster hash: 74a15...cbc

Du som sørger 6 mnd etter en spontanabort?

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

[Anonym bruker]

 

 

Et barn som aldri ble født? Du mistet ikke akkurat i uke 39... Skal vi sørge over alle de våte flekkene på lakenet også.. Jaja, mye rart...

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

Er du helt dum i hodet???

 

Anonymous poster hash: 74a15...cbc

Du som sørger 6 mnd etter en spontanabort?

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

 

Du vet jo ingenting om bakgrunnen til at de sørger. Ikke alle blir gravide så lett, og ikke alle klarer det på egenhånd. Det er jo like mye en sorg over tapte drømmer og en fremtid som ikke ble som en ønsket. Og Det er noe andre burde holde seg for gode til å gjøre narr av

 

Anonymous poster hash: e36a6...0c9

[aanonym]

 

Tenk på at du må komme deg videre etter dette, mest sannsynlig blir du nok raskt gravid igjen, og da må du være 100% klar for den nye lille. Tenk på at det lille du mistet nok ikke var ment for livet, men at fosteret ikke hadde villet at du skal bli nedbrutt og mindre glad i ditt liv og det fine som kommer

 

Det er lov å sørge over en SA likt som om du hadde mistet noen i livet, gråt og få det ut, bearbeid følelsene. Med tiden vil du heles!

 

Sender gode tanker din vei, og en god trøsteklem

Takk. Akkurat det at ingen forstår. Det er liksom ikke lov å sørge over et barn som aldri ble født

 

Anonymous poster hash: eaf21...243

De aller, aller fleste av oss forstår utmerket godt hvordan det er å miste/abortere, tidlig eller seint i svangerskapet. Dette er helt normalt, noe som rammer nesten alle kvinner. Det er lov å være trist, men livet må gå videre. Klem til deg!

[Anonym bruker]

Et barn som aldri ble født? Du mistet ikke akkurat i uke 39... Skal vi sørge over alle de våte flekkene på lakenet også.. Jaja, mye rart...

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

 

Fy faen!!! Du er SYK!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: bb271...472

[Anonym bruker]

 

 

 

Et barn som aldri ble født? Du mistet ikke akkurat i uke 39... Skal vi sørge over alle de våte flekkene på lakenet også.. Jaja, mye rart...

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

Er du helt dum i hodet???

 

Anonymous poster hash: 74a15...cbc

Du som sørger 6 mnd etter en spontanabort?

 

Anonymous poster hash: e99e6...776

Du vet jo ingenting om bakgrunnen til at de sørger. Ikke alle blir gravide så lett, og ikke alle klarer det på egenhånd. Det er jo like mye en sorg over tapte drømmer og en fremtid som ikke ble som en ønsket. Og Det er noe andre burde holde seg for gode til å gjøre narr av

 

Anonymous poster hash: e36a6...0c9

Vi har slitt virkelig mye med å bli gravid. Denne gangen var det det lengste vi kom (antall uker som gravid) så ja. Det føles ut som om vi mistet et barn.

 

Mange som ikke vil. Ikke klarer å forstå. Uvitenhet kanskje. Men takk til alle som "normaliserer" den sorgen man kjenner.

 

Anonymous poster hash: eaf21...243

[Anonym bruker]

 

 

Tenk på at du må komme deg videre etter dette, mest sannsynlig blir du nok raskt gravid igjen, og da må du være 100% klar for den nye lille. Tenk på at det lille du mistet nok ikke var ment for livet, men at fosteret ikke hadde villet at du skal bli nedbrutt og mindre glad i ditt liv og det fine som kommer

 

Det er lov å sørge over en SA likt som om du hadde mistet noen i livet, gråt og få det ut, bearbeid følelsene. Med tiden vil du heles!

 

Sender gode tanker din vei, og en god trøsteklem

Takk. Akkurat det at ingen forstår. Det er liksom ikke lov å sørge over et barn som aldri ble født

 

Anonymous poster hash: eaf21...243

De aller, aller fleste av oss forstår utmerket godt hvordan det er å miste/abortere, tidlig eller seint i svangerskapet. Dette er helt normalt, noe som rammer nesten alle kvinner. Det er lov å være trist, men livet må gå videre. Klem til deg!

Jeg har mistet tidlig (uke 12) og har ikke sørget over det. Trist da det skjedde, men gikk fort over. Jeg er ganske sikker på at det er noe ganske annet å miste på slutten av et svangerskap.

 

 

Anonymous poster hash: 57e68...d30

[Anonym bruker]

Tror du kanskje har lagt alt for mye i et tidlig avbrutt svangerskap (mistet foster i uke 12 selv etter at vi hadde vært prøvere i over ett år).

OG så legger du alt for mye i dette morsdagshysteriet.

 

MEN du har dine følelser og dem kan ingen ta fra deg. Du må bare takle dem og gå videre med livet.

 

 

Anonymous poster hash: abb65...524