Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #1 Skrevet 14. februar 2016 Hvordan var livet ditt da? Hva gjorde du på fritida? Når ble du klar for dating, nye menn og så videre? Jeg har vært alene noen måneder nå, og har hovedomsorg for dattera mi. Jeg har det egentlig veldig fint, koser meg på kveldene med serier eller håndarbeid eller andre ting jeg finner glede i. Jeg klarer også å ha det fint når dattera mi er hos pappaen, selv om det er sårt og jeg savner henne veldig. Men jeg lurer på dette med nye menn. Flere rundt meg oppfordrer til dating og flørting og bare ha det gøy. Så jeg har forsøkt tinder og et par slike app'er. Men jeg får det liksom ikke helt til. Jeg koser meg jo alene, samtidig som jeg innimellom savner et "hverdagskjærlighetsliv". Jeg syns det høres styrete og kleint ut å drive med dating og matching og denslags, selv om jeg ønsker å ha en mann. Noen som kjenner seg igjen? Anonymous poster hash: 3cf76...1bf
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #2 Skrevet 14. februar 2016 Jeg har vært alene med tre i 3 1/2 år. Levde med en mann som ikke var så grei så nå bare nyter jeg fred, ro og trygghet i hjemmet. Jeg er ikke interessert i en ny mann, men kjenner av og til savnet etter en og dele gleder og tanker med. Anonymous poster hash: 3c4dc...93e
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #3 Skrevet 14. februar 2016 Jeg var alene i 7 år før jeg traff en ny mann. Stortrivdes alene Jeg prøvde også et par datingsider etter to-tre år, siden venner sa dette var så fantastisk. Oh, den verden var ikke for meg! For en samling med menn! Så mye rare meldingingee, så mye useriøst og så mye kleint Nå har jeg samboer, trives veldig med det, men vet du, jammen savner jeg egentid også, det å krype opp i soffan alene, komme hjem til tomt hus, og kose meg, bare meg Det er godt å være alene også, selv om "verden" sier noe annet. Så kos deg, en dag møter du mannen med stor M! Men før det NYT! Anonymous poster hash: 2e20f...045
Anonym bruker Skrevet 14. februar 2016 #4 Skrevet 14. februar 2016 Tja, savnet egentlig bare far til barna, det å være en familie osv bare måneder etter vi gikk fra hverandre. 6 mnd etter fant jeg en mann jeg holdt på med i rundt 4 mnd. Han fant "plutselig" ut at mine barn ble for mye for han, for han ønsket seg en til selv. Etter det har jeg ikke orket å styre med det. Nå er det snart 2 år siden bruddet med far til barna, og ett år siden han jeg "holdt på" med. Savner noen å dele kveldene med til tider, men trives egentlig med å være alene, ingen som maser (andre enn far til barna), styrer livet selv. Utdanner meg og utvikler meg selv. Er helt nydelig. Prøvd nettdating, men har mista trua på det etter ganske mange useriøse mannfolk, kåringer og psykopater.. Så tar livet med ro og tar vare på meg selv og barna 😊 Hastverk er lastverk 😉 Anonymous poster hash: 6ad47...9e5
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #5 Skrevet 15. februar 2016 Takk for fine svar nå føler jeg meg ikke så "unormal" allikevel, som ønsker å kose meg alene! Anonymous poster hash: 3cf76...1bf
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #6 Skrevet 15. februar 2016 Jeg var alene i 7 år før jeg traff en ny mann. Stortrivdes alene Jeg prøvde også et par datingsider etter to-tre år, siden venner sa dette var så fantastisk. Oh, den verden var ikke for meg! For en samling med menn! Så mye rare meldingingee, så mye useriøst og så mye kleint Nå har jeg samboer, trives veldig med det, men vet du, jammen savner jeg egentid også, det å krype opp i soffan alene, komme hjem til tomt hus, og kose meg, bare meg Det er godt å være alene også, selv om "verden" sier noe annet. Så kos deg, en dag møter du mannen med stor M! Men før det NYT! Anonymous poster hash: 2e20f...045 7 år uten sex? Jeg hadde daua... Anonymous poster hash: 7c2a8...5d2
Love my kidz Skrevet 15. februar 2016 #7 Skrevet 15. februar 2016 Ikke la deg presse til dette. Si det som det er, at du ikke er klar for dating fordi du nyter alenetilværelsen. Jeg tror oppriktig du trenger å lytte til magefølelsen, plutselig endrer du syn og får lyst til å date, men da er du virkelig klar for det og vil nyte det på riktig måte.
Anonym bruker Skrevet 15. februar 2016 #8 Skrevet 15. februar 2016 Jeg var alene i 6 år med min datter. Utrolig god egenskap å nyte fred og ro og sitt eget selskap. Det gjorde jeg også.. Savnet vel en mann i høytider og ferier da andre var opptatt med familien og vi ble mye alene. Nå har jeg møtt en med to barn og vi har det veldig bra ( vært sammen nesten ett år). Han vil vi skal flytte sammen... Menkjenner det er godt å være i min leilighet og ha litt alenetid selv om jeg savner han. Så holder litt tilbake med flytting enda. Nyt alenetiden din👍😀 Anonymous poster hash: 55e71...a89
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå