Flytte med tiåring?? Så vanskelig å ta valget

[Anonym bruker]

Vi er kommet i en situasjon jobbmessig som gjør at vi vurderer å flytte.

 

Har en tiåring og en syvåring, og vår største bekymring er mest når det gjelder tiåringen. Han har mange venner her vi bor og trives så godt...

 

Dette er så vanskelig og vondt å tenke på ar vi kanskje må rive han opp fra det som er fint her. Han er glad, sosial og utadvendt så sånn sett vil han nok finne nye venner. Men dette er likevel ikke lett, er redd han vil få en tung tid (selv om det jo kan gå helt fint og).

 

Hvis vi flytter vil vi komme nærmere familie, så det er positivt.

 

Syvåringen er jeg mindre urolig for, føler hun ikke er så godt integrert med de i klassen ennå uansett...

 

Noen som har erfaring med flytting av tiåring?

 

Anonymous poster hash: 66fd6...cb5

[Anonym bruker]

Noen?

 

Anonymous poster hash: 66fd6...cb5

[Mandala]

Det er jo så vanskelig å svare på. Det kan gå bra, det kan bli vanskelig. Selv flyttet jeg med en 7-åring og en 4-åring en gang i tiden, nærmere min familie. Jeg bekymret meg virkelig ikke for barnet som nylig hadde blitt 4 år, men hun tok det virkelig tyngst. Hun er idag ti år gammel, og mener fortsatt at vennene hun hadde det andre stedet, da hun var 3 år gammel, er de beste vennene hun noensinne kommer til å få. Hun er utrolig sosial og blir kjent med andre over alt. Hvem hadde trodd at hun skulle oppleve flyttingen slik? 

 

Begge barna har også byttet skole når de var 9-10 år gamle, men begge gangene var det til og fra skoler i nærmiljøet, så de hadde et valg. De kunne bytte tilbake om de ønsket det. Begge de byttingene har gått veldig bra, og har vært riktig valg. Men det er jo noe annet enn å flytte langt bort og ikke kunne se vennene på lenge. Så, hva vi svarer er dessverre irrelevant. Man vet aldri hvordan det blir, for man ve bare hva man har og ikke hva man får. 

[Anonym bruker]

Er det et alternativ å prøve i et år?

Leie ut leiligheten og søke om permisjon fra nåværende jobb.

Og så kan dere se hvordan det går.

 

Anonymous poster hash: 7a8d2...14e

[Anonym bruker]

Ja det kan absolutt være et alternativ å prøve for et år, og leie ut. Får tenke ennå mer på dette.

 

Andre som har erfaring med flytting av barn ca 7-10 år?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 66fd6...cb5

[Anyne]

Jeg flyttet som 10 åring i et år og flyttet tilbake etterpå. Er sosial og utadvendt og fikk raskt gode venner men flyttingen gjorde at jeg ikke fikk rot bare en plass og dermed har jeg i senere tid fått konsekvenser i form av færre venner. Så flytter du- flytt for godt!

[Anonym bruker]

Flyttet selv som 10 åring. Det var ingen problem. Problemet kom når vi flyttet igjen når jeg var 16 år...

Så lenge man flytter en gang så vil en gutt som er sosial og har mange venner få nye venner. Jeg fikk hvertfall det 😊 Aldri enkelt valg å ta, men 10 år er bedre enn 14-15 år.

 

Anonymous poster hash: 17266...d0f

[Anonym bruker]

Vi flyttet da eldste var 11 år. Det var en tung tid. Han slet veldig med å komme inn 7 nytt miljø som ikke var like godt som det vi flyttet fra. Endte med at vi flyttet tilbake etter halvannet år. ALDRI om jeg river barna ut fra deres miljø, skole og venner igjen. ALDRI! !!

 

Anonymous poster hash: c0b40...96c

[Anonym bruker]

Jeg flyttet da jeg var 10 år. Hadde mange venner og trivdes der vi bodde før. Fikk ingen venner på det nye stedet og drømte bare om å flytte tilbake... Men jeg var/er motsatt av hvordan du beskriver 10-åringen din; sjenert og innadvendt. Også flyttet vi til en liten bygd hvor det var veldig vanskelig å få innpass som innflytter, nesten alle var i slekt og alle hadde kjent hverandre i generasjoner. Anbefales ikke!

Anonymous poster hash: 2d505...e6d

[Yellow Brick Road]

Jeg ville ikke ha gått for å prøve et år.  Hadde jeg valgt å flytte, så hadde jeg flyttet og ferdig med det. Å flytte på prøve gjør at man ikke flytter på ordentlig og dermed mentalt ikke går helt inn for det heller og hva gjør man med barna da om den ene vil flytte tilbake igjen og den andre ikke? 

 

Mange barn flytter i løpet av året og det går stort sett bra.  Det kreves tid og tilvenning og litt hjelp for å komme i gang i et nytt miljø og å finne seg tilrette.  Det blir sikkert flest skritt framover, men så også noen tilbake.  Jeg har både flyttet selv og flyttet med barn.  Den aller første tiden er gjerne litt eventyraktig hvor ting er både skummelt og spennende på en gang, så kommer en litt tyngre tid når hverdagen kommer og nyfikenheten både for barn og voksne, både for den som flytter og for de andre barna i klassen, har blitt borte og så går det seg til etterhvert.  

 

Husk at det er ikke bare bare å flytte "hjem" igjen etter et år heller, for mens verden der hjemme står stille i hodet på den som har flyttet, så har det skjedd mye hos de som ikke har flyttet. Bestevennen har kanskje funnet seg en ny bestevenn og de har kanskje funnet seg en felles interesse som det ikke er bare bare for den som har flyttet å komme tilbake til.  

 

Jeg vet helt sikkert at jeg hadde flyttet om jobbmarkedet gjør at vi må det, ikke med lett hjerte, men med hjertet og hodet og alle andre sanser, ikke stykkevis og delt, men helt.  

[Anonym bruker]

Jeg flyttet en gang da jeg var seks og en gang da jeg var ti år.

 

Den gangen jeg var seks gikk det kjempefint. Jeg var passe utadvendt og miljøet jeg flyttet til var nysgjerrig og inkluderende. Jeg fikk tidlig mange venner på i nabolaget og etterhvert på skolen.

 

Men da jeg flyttet som tiåring var det ikke like enkelt. Jeg var positiv til flyttingen, ikke fordi jeg ville flytte, men fordi jeg visste at dette var en del av vårt liv på grunn av jobben til faren min. Men ser jeg tilbake på det nå som voksen, så var det ikke heldig.

 

Jeg fikk nye venner, men det var mye intriger og tilpasninger hele tiden. Og jeg forandret personlighet, jeg skapte meg etterhvert en ironisk tone og distanse til folk. Det ble mitt forsvar for ikke å bli mobbet. Jeg tror ikke jeg hadde utviklet disse strategiene hvis jeg hadde blitt værende på stedet jeg hadde mine første skoleår, hvor jeg var trygg på meg selv og de rundt meg.

 

Nå er det ofte en forskjell om du er gutt eller jente i slike sammenhenger - gutter har ikke like mange intriger og har lettere for å slippe inn flere i gjengen. Men jeg kjenner også flere gutter som har flyttet i sårbare perioder, og de har også endret personligheten underveis.

 

Den største sjansen dere har for at det skal gå bra er at dere er sikte på at dere som familie har det bra, med få konflikter. For hvis ting er vanskelig på hjemmebane og, så er et miljøskifte en dårlig ide.

 

 

 

Anonymous poster hash: 33899...81a