Hva ville du ha gjort?

[Anonym bruker]

For en tid tilbake kom det fram at mannen min hadde vært utro. En av mine beste venninner hørte om dette, men valgte å ikke fortelle meg det, fordi hun ikke var helt sikker. Jeg hadde en mistanke om utroskapen lenge før det kom fram i dagen, og hvem den andre kvinnen var, og snakket med venninna mi om dette, så hun visste at det var et tema.

Nå er mannen og jeg skilt, men venninna og jeg er fortsatt "venninner". Jeg bruker hermetegn, fordi jeg kjenner tidvis et enormt sinne og en skuffelse over at hun ikke fortalte meg det. Nå har det gått så lang tid, og jeg føler liksom at jeg skulle tatt det da det var "ferskt". Jeg hater konfrontasjoner, og ønsker egentlig bare å ikke forholde meg til henne igjen.

Hva ville dere tenkt? Overreagerer jeg? Hadde hun "gyldig" grunn til å ikke fortelle meg? Og hva skal jeg gjøre nå?

 

Anonymous poster hash: e41ea...5b3

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke sagt noe slikt til min venninne dersom jeg ikke var helt sikker heller. Prøv å snu på problemstillingen: hva hvis hun sa noe til deg om dine mistanker og det til slutt viste seg å ikke være tilfelle? Tenk hvor ødeleggende det ville vært for forholdet mellom deg og mannen. Hun kunne ha risikert å ødelegge forholdet deres uten grunn. Det er jo ingen (normalt sett) som ønsker å gjøre det.

 

Anonymous poster hash: e3a5a...0c9

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hva du skal konfrontere. Hun fortjener jo ikke kritikk. Men du er i din fulle rett til å snakke om følelsene dine ogrenske luften. Fokuser på deg! At du har det vondt, at du håpet det ville gå over, men det gjør ikke det, at du gjerne vil ha tilbake vennskapet osv.

 

Anonymous poster hash: d6aaf...f2c

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller aldri sagt noe til venninnen min om jeg hadde hørt at mannen hennes var utro, hadde jeg sett det med egene øyne så skulle jeg bevis i form av bilder.

Hadde du trodd på henne om hun kom å sa det?

Sikker på at du da ikke hadde trodd at hun bar forelsket i mannen din og ville ødelegge for dere? eller gått i veldig forsvar og forsvart mannen din og sagt det bare er løgner?

Her mener jeg at faktisk du er urimelig.

Du vet ikke hvordan du hadde reagert.

Uansett hva venninnen din hadde valgt så hadde du reagert på en måte hvor vennskapet deres ble satt på prøve.

 

 

Anonymous poster hash: bca07...6a7

[Anonym bruker]

Jeg hadde heller aldri sagt noe til venninnen min om jeg hadde hørt at mannen hennes var utro, hadde jeg sett det med egene øyne så skulle jeg bevis i form av bilder.

Hadde du trodd på henne om hun kom å sa det?

Sikker på at du da ikke hadde trodd at hun bar forelsket i mannen din og ville ødelegge for dere? eller gått i veldig forsvar og forsvart mannen din og sagt det bare er løgner?

Her mener jeg at faktisk du er urimelig.

Du vet ikke hvordan du hadde reagert.

Uansett hva venninnen din hadde valgt så hadde du reagert på en måte hvor vennskapet deres ble satt på prøve.

 

 

Anonymous poster hash: bca07...6a7

 

Det er jo faktisk du som har mistet en god venn, og ditt tap.

 

 

Anonymous poster hash: bca07...6a7

[Anonym bruker]

Jeg må klargjøre litt. Jeg hadde mistanker om mannen min og en spesiell kvinne, som jeg snakket med venninna mi om. Hun hadde hørt av andre at de hadde et forhold og visste om i hvert fall et tilfelle hvor de hadde møttes , men fortalte altså ikke meg det.

 

Anonymous poster hash: e41ea...5b3

[Anonym bruker]

Slike som deg ville ikke jeg hatt som "venninne"!

 

Anonymous poster hash: 808fb...f4b

[Chl85]

Tenker at du er urimelig... Hun sa ikke noe til deg fordi hun ikke kunne være sikker...

 

Jeg hadde ikke sagt noe hvis jeg ikke var sikker... Ville ikke sådd tvil i et godt ekteskap(for alt man vet), eller splittet en familie på bakgrunn av mine spekulasjoner. 

 

Du er nok litt irrasjonell og leter etter noen å legge mer skyld på.. Du ble såret dypt og føler sikkert nærmest at det ble en slags konspirasjon mot deg.. "Alle visste det sikkert, men ikke jeg".

 

Venninnen kan ikke belastes for å ikke ville si noe hun ikke kunne stå helt inne for. 

[Chl85]

Jeg må klargjøre litt. Jeg hadde mistanker om mannen min og en spesiell kvinne, som jeg snakket med venninna mi om. Hun hadde hørt av andre at de hadde et forhold og visste om i hvert fall et tilfelle hvor de hadde møttes , men fortalte altså ikke meg det.

 

Anonymous poster hash: e41ea...5b3

 

Nettopp hun hadde hørt fra andre... Ikke opplevd mistanken eller noe selv.

[Anonym bruker]

Synes det er rart at ingen er åpne med venninnene sine. Jeg hadde blitt dypt såret dersom jeg hadde slike mistanker om mannen og drøftet det med venninnen min uten at hun sa noe. Hun kunne jo sagt at hun ikke visste om det var sant, men hadde hørt ditt og datt. Da kunne du selv gjort en vurdering.

 

Jeg ville tatt en samtale med henne. Hun mente nok ikke å være slem.

 

Anonymous poster hash: e7cde...1f6

[februarprins2013]

synes ikke du skal være sint på venninnen din ,synes ikke det er hennes plikt og si fra, det bør man høre fra mannen

[Chl85]

Synes det er rart at ingen er åpne med venninnene sine. Jeg hadde blitt dypt såret dersom jeg hadde slike mistanker om mannen og drøftet det med venninnen min uten at hun sa noe. Hun kunne jo sagt at hun ikke visste om det var sant, men hadde hørt ditt og datt. Da kunne du selv gjort en vurdering.

 

Jeg ville tatt en samtale med henne. Hun mente nok ikke å være slem.

 

Anonymous poster hash: e7cde...1f6

 

Venninner kjenner hverandre på forskjellige måter... Selv har jeg en venninne som vet å krisemaksimere og kan fort spekulere på alt mulig... Da ville ikke jeg kastet bensin på bålet i spekuleringen hennes hvis jeg ikke kan være sikker på det. Venninnen kan ha hatt gode grunner for å ikke si noe.. 

 

La oss at du sier til venninnen din at du er bekymret for utroskap, grunnen din er at han har sluttet å gi deg hadet klem om morgenen før jobben.(Eller andre ting som ikke kan sies å være sterke bevis på utroskap)... Ville du da ha sagt at jeg har hørt av den og den at han ble sett der og der med den og den kvinnen... Som hadde resultert i voldsomme konsekvenser???

 

Skjønner venninnen godt. Det spørs veldig så klart på forholdene rundt mistankene, hvem jeg hadde fått ryktene av. Mange faktorer som spiller inn på om man burde ha sagt noe eller ikke.