Til dere med leger i forholdet: ang fødsler..

[Anonym bruker]

Jeg er ferdig og LIS. Han er fremdeles stud.med i Oslo. Vi har ingen barn, men er i gang med prøving

 

Nå har han gyn og er på føden. 

 

Så til "problemet mitt": Selv om jeg vet det tilhører yrket og utdanningen og at vi alle skal gjennom det, føler jeg på at han skal ha fødsler før vi har fått barn. Det er veldig teit, men jeg klarer ikke la være å være trist for at han skal oppleve flere fødsler før oss. Hvorfor gjør jeg det? Det er så rart. På en måte føles det som at han skal oppleve noe veldig intimt og følelsesladet og at når det blir vår tur er det liksom ikke så stort/stress. Føler meg skikkelig dum.

Noen som kan relatere/slå meg i hodet/osv?

Anonymous poster hash: ac0a4...4d8

[Anonym bruker]

Herregud.....slutt å les slike rosa romaner!

Anonymous poster hash: a3dc8...461

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: d1e0d...792

[Anonym bruker]

Tja, han har vel også hatt sex med andre før deg?

 

Det er vel likevel spesielt når dere har sex sammen?

 

Anonymous poster hash: 0b5c6...3a2

[Anonym bruker]

Tror ikke det kan sammenliknes å jobbe med noen fremmedes fødsel og å være med på fødselen av sitt eget barn????

 

Anonymous poster hash: 2ba81...378

[Anonym bruker]

Bare ta det helt med ro. Jeg er gift med en lege og vi venter vårt første barn. Han har sin dose fødsler bak seg og har ikke noe forhold til disse, vår fødsel ser han derimot fram til med skrekk blandet fryd. Jeg har også hatt praksis på føden og det var fint og spesielt, men dog bare jobb:). Gled deg til fødselen deres:)

 

Anonymous poster hash: ad589...4e2

[Gjest GulleGo´]

Tro meg, han kan være med på en million fødsler. Men fødselen du skal gjennom, fødselen av deres barn kommer til å være helt spesiell. Kanskje er han til og med litt mer hjelpsom og erfaren enn mange andre fedre som bare surrer i veien og ikke har peiling på hva som skjer. Ikke bekymre deg, det kommer til å bli like magisk for han som det blir for deg! 

[Anonym bruker]

Hohoho, takk! Jeg ler av meg selv :P  

Anonymous poster hash: ac0a4...4d8

[Anonym bruker]

Du har vel selv hatt praksis på gyn? Gjorde det at du kommer til å gå gjennom din egen fødsel helt følelsesløst fordi du har sett det før?

 

Så lenge mannen din ikke er far til alle de barna han ser bli født i praksis så tror jeg ikke noe kan måle seg med å oppleve at eget barn blir født.

 

Du er lege selv, du vet hvordan man distanserer seg følelsesmessig når man jobber med pasienter. Og spesielt når man er i praksis, da er man kjempeoppmerksom på alt det rent faglige.

 

Godt du nå kan le av deg selv!

 

Hm.... dere er prøvere, den reaksjonen din med "sjalusi" over mannens praksis.... hm.... kanskje du skal ta en g-test? Jeg ble tullerusk i hodet før ikm ene gangen jeg ble gravid - og det var en måned hvor jeg bare visste at jeg ikke kunne bli gravid

Anonymous poster hash: d8d3c...56e

[Anonym bruker]

Min mann var gjennom tre fødsler (sine egne barn) før vi fikk våre. Da jeg ventet første hadde jeg lignende tanker.. Men de tankene måtte jeg bite i meg. Alle fødsler med egne barn er så spesielle og forskjellige at det blir følelsesladet og spesielt uansett hvor mange ganger man har gjort det før.

Min mann har vært like spent foran alle fødsler og veldig tilstede og stolt som en hane etter hvert barn

 

Tenker det samme ang din mann at når det er hans egne er det noe heeelt annet enn alle fødsler han evt er med på før.

 

Anonymous poster hash: da119...43d

[Anonym bruker]

Det blir som å si at jeg synes det er dumt at mannen har vært gjest i bryllup, for da synes han vårt bryllup ikke blir like spesielt

 

Anonymous poster hash: 89ce5...448